Grenland trenger en byarkitekt
Er det virkelig så mye å ta tak i her i området at vi har behov for en byarkitekt? Ja, det er det, spesielt hvis vi skal ta på alvor hvordan vi best mulig skal forvalte og videreutvikle det vi faktisk har i Grenland.
Arkitekturopprøret har tatt initiativ til en debatt om pen og stygg arkitektur. Denne debatten har bygd seg opp over en lengre periode og ble sist uke grundig belyst i programmet "Debatten" på NRK med overskriften - "Stygge" bygg ergrer. Det ser ut til at det er arkitekturopprøret mot arkitektene.
Jeg velger å tro at denne debatten leder til økt fokus på bygde omgivelser, noe som igjen kan bidra til høyere kvalitet på nye bygg og prosjekter. Det er også tydelig i lokale medier at kvaliteten på nye bygg og arkitektur er viktig for befolkningen i Grenland.
Etter min mening er det for enkelt å diskutere pent og stygt; det interessante er god og dårlig arkitektur. Poenget er at pen arkitektur ikke nødvendigvis er god, men god arkitektur må også vaere pen. Arkitekturopprøret reduserer debatten til estetikk og overser avveiningene som nødvendigvis må gjøres når et bygg skal realiseres innenfor gitte kostnadsrammer og andre krav. Krav som ikke alltid lar seg tilpasse en spesifikk stilart, for eksempel krav om bruk av nye og baerekraftige materialer, gjenbruk av eksisterende bygningsmasse, og lignende.
Et konstruktivt innspill og et sted å starte, som har vist seg å fungere i andre norske byer, er byarkitekt. Når administrasjon og politikere må veie mange hensyn opp mot hverandre, kan en byarkitekt vaere en fri og faglig stemme som taler for viktigheten av gode omgivelser og god arkitektur. Ta for eksempel Byarkitekten i Bergen. De har bidratt til å heve kvaliteten på flere planer og prosjekter fordi de raskt har opparbeidet seg autoritet innen byutvikling.
Arkitekturopprøret har blitt den kritiske vennen som påpeker feil, men som mangler konstruktive innspill til hvordan vi kan skape god, ny arkitektur.
Byarkitekten sine innspill blir i stor grad lyttet til av både private utbyggere og andre etater. Deres påvirkningskraft knyttes til deres posisjon som en fristilt rådgivende etat. De har blant annet lyktes med å:
Utforme en arkitekturstrategi som er politisk vedtatt og tjener som et konkret verktøy for både offentlige og private planleggere.
Bidra til mer arkitekturfaglig diskusjon og mindre regelstyring i saksbehandlingen hos plan- og bygningsetaten, ifølge en studie utført av universitetet.
Heve kvaliteten på konkrete byggeprosjekter, for eksempel i dialog med BANE NOR, som etter innspill fra Byarkitekten i Bergen har endret det som først virket som karakterløse lagerbygg til flotte verksteder med vakker mursteinsornamentikk.
Introdusere FutureBuilt-konseptet i Bergen, et praksisorientert tiltak for å redusere miljøbelastningen fra byggenaeringen.
Få vedtatt en strategi for bruk av tre som byggemateriale.
Starte Bopilot, en alternativ boligmodell for både utviklere og kommune; en boligmodell som gir mulighet til å dele, vaere sammen på tvers av alder og livssituasjon og som gjør det enklere å leve klimasmarte liv. Denne modellen er også et rimeligere boalternativ for de som ønsker å bo sentrumsnaert, men som ikke helt har råd til bolig i det ordinaere markedet.
Suksessen til Byarkitekten i Bergen er ikke bare synlig gjennom studier og samarbeidspartnere, men også gjennom Arkitekturopprørets sosiale medier, der flere nye prosjekter i kommunen får positiv omtale.
Vi mener byutvikling og god arkitektur handler om helhet. Det handler om klare rammer og et blikk rettet langt inn i fremtiden. Spesielt i en tid med store politiske svingninger!
Føringer bør funderes bredt og bygges videre på for å gi forutsigbarhet for de som utvikler og planlegger. Vi mener at en Byarkitekt ville bidra til nettopp det.
En byarkitekt, eller regions-arkitekt, vil kunne vaere en sentral bidragsyter i det offentlige ordskiftet og fremme løsninger for god og smart arkitektur som gagner samfunnet og innbyggerne. Eksemplene fra Bergen illustrerer hvordan en byarkitekt kan evne å skape samhold og forståelse, på tvers av interesser og utgangspunkt.
Så i stedet for at vi krangler om hvem som har mest rett om hva som er pent og stygt, kan vi ikke bare forene krefter og kjempe for en byarkitekt eller en regionsarkitekt som kan hjelpe oss med å lage god arkitektur som også er pen. Ja takk!
Takk til arkitekt-kollega Nikolina Søgnen, Thomas Skinnemoen og Bergen arkitektforening. Takk til Arkitekturopprøret for at de sammen med oss er en stemme i debatten om bedre arkitektur.