Overdose av C-vitaminer

Gamle uvaner er vonde å vende. For ikke å snakke om vaner. Men det er nesten like vanskelig å innføre nye som å kverke de gamle. Denne høsten har jeg begynt å drikke tran. En støyt om morgenen skal visstnok gjøre susen. Det går vel nesten en flaske i uka. Men innimellom er det lett å glemme å ta den daglige dosen av denne drikken, som ikke akkurat smaker blåbaersaft. Andre vaner er det enklere med. For det er jo sånn at det nesten er umulig å glemme kaffekoppen og rista brød på morgenkvisten. Ikke er det ønskelig heller. Men en god del andre og mindre fristende vaner kan vi mer enn gjerne hoppe over. Og så kommer man på det utover kvelden. Da er det strengt tatt for seint. Men i morgen .... !

Jeg leste på NRK at det er grenser for hvor sunt folk skal leve. For eksempel skal en ikke pøse på med kosttilskudd i den salige tro at det bedrer immunforsvaret. Det kan bli for mye av det gode. Faktisk er det ikke bevist at C-vitaminer hjelper i forsvarskampen. Ikke engang det, altså. Forskerne finner alltid på noe nytt, etter først å ha funnet på noe gammelt som ikke stemmer med det nye. For øvrig ser jeg ikke poenget med å hive innpå med C-vitaminer i tablettform, heller. Når det er så mange gode appelsiner på markedet, mener jeg. Uansett hvor mange nobelpriser en forsker skulle håve inn, så nekter jeg å tro på påstander om at appelsiner er vondt for helsa.

Når man først har gått på en forkjølelsessmell, så er det godt å vite at det er mye godt som ikke hjelper, men som det kan vaere verdt å teste ut. Noen mener en konjakk kan gjøre susen. Andre igjen sverger til to konjakkdrammer. Nyere forskning viser at heller ikke dette skal overdrives.