Knall og smell og forskremte pusekatter

Da er det igjen duket for den store debatten om fyrverkeri. Katten i huset har tidligere stemt kraftig mot fra sin skjelvende posisjon under sofaen. Men her hjelper det ikke med to labber foran øynene. Dyrene har ikke dobbeltstemme i denne typen saker. Ikke enkeltstemmer heller.

Fyrverkeri er nok moro for disse som er små. Unger, i hvert fall de som ikke er så lettskremte, kan ha glede av sånt. Men det er også moro for de voksne, kan det virke som. Spesielt den siste salva klokka fem om morgenen kommer nok godt med. Det er mange av oss som ikke forstår denne gleden, så vi må nok skjerpe oss. Når det er sagt og skrevet: Å bruke noen millioner på fyrverkeri kan vel tyde på at renta ikke er høy nok, eller at fyrverkeriprisene er for lave.

Når noe skal feires, så finner folk fram til noe som ligner mer på krig enn noe annet. Smell og lysglimt på himmelen. Og det skjer også på et tidspunkt da den norske gjennomsnittspromillen ikke bare er på høyde med det verste i utlandet. Den er nok langt høyere enn som så. Offentlig fyrverkeri er enda verre, mener vi surpomper. Da bruker de skattepengene på å plage en god del mennesker og dyr. Nå er det muligens noe som mener at også en god del andre skattepenger brukes til å plage mennesker og dyr også. Det er ikke det. Myndighetene greide å bli kvitt røyking på pub, vi finner oss i at vi må kjøre med sikkerhetsbelte og må la vaere å surfe på internett mens vi kjører bil.

Men å ta fra folk retten til å sette andre i eksplosiv fare er helt uaktuelt. Det er jo rart at en må vaere katt for å vaere kritisk til dette.