Den store byttedagen blir nok litt mindre

Tredje juledag blir ofte omtalt som tredje juledag, men ikke bare det. Gjennom generasjoner har avisene hatt en tradisjon. De rapporterer om den store byttedagen. Den innebaerer at de som har fått to like bøker, oppsøker butikken for å bytte den ene i en annen bok. Eller de bytter begge hvis de ikke har behov for «Den store bunadsboken» – eller har blitt lei av å lese om Hardy-guttene. I den grad det er mulig! Men jeg tror det ble byttet mye mer på 1980- og 90-tallet. Da var en kassett med

Sissel Kyrkjebø den vanligste julegaven. Bergenskvinnen hadde fast plass under juletreet, tett fulgt av kinasjakk og hjemmestrikkede ullsokker. Sistnevnte var trøblete å bytte hvis en skulle opprettholde et noenlunde godt forhold til en eventuell strikkende svigermor. Ikke var det ønskelig heller, så kaldt som det var på beina i romjula på den tiden.

Det er ikke alle julegaver man har like stort utbytte av, så da er det kanskje greit å bytte. På den tredje siden er den mange som er mer interessert i utbytte enn bytte. Det gjelder også naeringer i krise. Skagerak Energi betaler ut milliardbeløp i utbytte. Det har de altså råd til, til tross for at også de sliter med høye strømpriser på kontorene. Eller forresten .... !

Også i oppdrettsnaeringa er det store utbytter. Folk fortsetter ufortrødent å gomle på selvdød laks, med eller uten lus som garnityr. De som mener det eksisterer en utbredt helseangst her i samfunnet, driver altså og overdriver. Men når det gjelder uttrykket «en glad laks» så faller det muligens på sin egen urimelighet. På grensen til det toskete! Uttrykket bør byttes!