De som sparker nedover

Styringsmaktene maser og maser. De mener vi bør sykle og gå litt mer, slik at vi ikke kjører så mange mil i bil.

Jeg vil framheve ett spesielt fremkomstmiddel som er enten oversett eller uglesett: Denne vinteren har vi i rikt monn blitt velsignet med glatte veier. Og ikke minst fortau og gang- og sykkelstier. I stedet for at vi skal klage på at det er glatt og at «kommunen aldri strør» kan vi begynne å bruke sparkstøtting. Eller bare spark, som det heter i forbifarten.

Eventuelt «a kick» som de kaller det på engelsk i Sverige, ifølge Stig- Helmer Olsson i en av de mange gode Selskapsreisen-filmene. Med en spark er du sikret god og framoverlent samferdsel. Bypakke Grenland har jo begynt å takke folk for at de sykler. De kan også begynne å takke de som sparker. Problemet er at disse takkebudskapene blir malt på asfalten. Litt vanskelig å se under is og snø, men de kan jo takke på etterskudd, et stykke ut i mars eller april - når det atter er bar asfalt. Dessverre er det noen som får sparken på jobb, som følge av dårlige tider i ymse naeringsliv. Men å få sparken til jul må vel vaere stas, i hvert fall om den ligger under juletreet. Sikkert flatpakket, som så mye annet nå for tiden.

Vi sparket ofte i oppveksten, vi. Spesielt i nedoverbakke - og hvis det var skikkelig blank is. En spark har som kjent også et passasjersete. Når vi mistet kontrollen i den elleville farta, fungerte vedkommende passasjer som airbag i det vi traff brøytekanten. Noen av oss hadde - og har - en innebygd airbag, for øvrig. Skikkelig myke trafikanter. Og så er det noen som mener at overvekt og stor mage er helseskadelig!

Denne epistelen er tatt på sparket.