Jeg lover å ha faerre løfter

Endelig lørdag og snart slutt på dette året, som ikke akkurat har vist at menneskeheten er i fremgang. Men i stedet for å klage på alle andre, kan en kanskje prøve å bli litt bedre selv. Om mulig! Det er jo derfor vi har nyttårsløfter. Dessuten er det litt koselig å ha noe som vi kan bryte midt i januar. Da er vi nesten som folk som er skikkelig høyt på strå, altså politikerne. De bryter jo ting hele tiden. Sånn sett er de til å stole på. Gang på gang.

Selv lover jeg å ikke ha et nyttårsløfte. Det bør vaere mulig å holde. Også vår statsminister sa nylig at hans eneste nyttårsløfte var å ikke ha et eneste nyttårsløfte. Fornuftig. Han ble litt stille da reporteren lurte på om det samme gjaldt for valgløfter. Ofte er det lurt for politikere å si minst mulig. Alt blir jo brukt mot dem. Som da Porsgrunn Arbeiderparti gikk til valg på vindkraft og gjorde narr av Frp som ville ha atomkraft. Etter valget fikk Frp og Ap fast følge og ble enige om å blåse fullstendig i vindkraft. Ap ville heller satse på atomkraft, siden det var det som partiet var motstandere av før valget. Tenk om de som kriger og bomber rundt om i verden hadde vaert like prinsippløse. Da kunne det i det minste blitt fred på jord. Derfor må vi bare hylle alle politikere som snur kappa etter vinden.

Selv skal jeg prøve å vaere like prinsippløs. Man har ombestemt seg i løpet av denne epistelen. Jeg fratrer herved løftet om ikke å ha et nyttårsløfte. Det er nok av andre løfter å velge mellom – og som er såre enkle å holde, som til dømes å se enda flere repriser av «Med hjartet på rette staden». De er til og med i farger. Det veier opp for at verden blir mer og mer sort og hvit. Og gal.