Jeg har tatt feil om nyttårsforsetter

Jeg har egentlig vaert mot å ha nyttårsforsetter. Kanskje jeg har tenkt at «det er noe alle har», så da skal ikke jeg ha det. Det er neppe lurt.

For jeg har ment – og argumentert for – at det ikke gir veldig mye mening i å vente til 1. januar med å begynne med noe som er bra. Enten det er til gunst for deg eller andre.

Som om 1. januar er en magisk dato. Det eneste som skiller denne datoen fra de fleste andre, er at det er en rød dag i kalenderen. Sånn rent praktisk.

Dessuten vil jeg tro at det er helt andre forhold enn en dato som er viktig for å endre en vane eller oppnå noe.

Men det henger jo egentlig ikke på greip å mene sånt. Og årsaken til det er temmelig enkel:

Det er aldri feil å begynne med noe som er bra. Uansett når det måtte vaere.

Det er helt sikkert feil å forsøke å slutte å røyke hvis du ikke er motivert for det – og bare fordi datoen er 1. januar, men når ble det dumt å forsøke å bli bedre?

Aldri.

På samme måte som at det aldri er for seint å begynne å trene. Eller vaere god for andre. Eller deg selv. Visst kan forfallet gå så langt at det er lite man kan gjøre for å rette opp i ting, men det skal mye til for at nytten skal vaere null.

Her innrømmer jeg glatt at jeg har latt meg inspirere av den såkalte hypokonderlegen Ingvard Wilhelmsen, hvis hovedtese er at vi får det omtrent så bra som vi selv ønsker å ha det; hvis du tenker at du er for gammel til å begynne å trene, ja da blir det antagelig lite trening på deg. Fordi du mener at du er for gammel. Det er enkel logikk.

Men du er aldri for gammel for å bevege deg. Aldri.

Ergo må man hive den type argumentasjon ut vinduet.

Det er også ganske logisk at sjansen for å lykkes med et nyttårsforsett er større dersom forsettet innebaerer at man skal gjøre mer av noe, snarere enn mindre. Svenske forskere har konkludert med det.

– Når man setter seg et unnvikende mål skaper man et tomrom. Dette må fylles med noe. Det er vanskeligere å slutte med noe enn å erstatte noe med noe annet, forklarer en av forskerne ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Stockholm, professor Per Carlbring, til NRK.

Et konkret eksempel kan vaere matvaner. Er sjansen størst for å lykkes dersom man setter seg et mål om å spise mer grønnsaker eller mindre usunn mat?

Svaret gir seg selv. Også fordi det å spise mer grønnsaker automatisk innebaerer at du spiser mindre av den usunne maten.

Og om 1) du spiser mer grønnsaker (eller fisk), er sjansen større – vil jeg tro – for at har lavere terskel for å bevege deg eller trene. Som igjen fører til 2) bedre fysisk helse og 4) at du går ned i vekt. Som igjen fører til at man 4) sover bedre. Og har det bedre – altså 5) bedret mental helse.

Hvilket er, ifølge de samme, svenske forskerne, fem på topplista over nyttårsforsetter.

OK, så hva er mine nyttårsforsetter?

Gjøre mer av det jeg opplever er bra for meg. For eksempel det å trene og spise bra. Og sove mer. Veldig, veldig mye går av seg selv hvis man får det til.

Uavhengig av om det er 1. januar eller når det måtte vaere.

Hva vil du gjøre mer av i 2024?

God helg og godt nyttår, Telemark!