– Har sett en tydelig vridning i fokus
På to år har antall søkere gått ned med 50 prosent. Maria Heiland tror interessen for yrkesfag har noe av skylden.
– Det har vært en stor økning i antall søkere på yrkesfag de siste årene. Dette kan ha forårsaket en nedgang hos oss, sier Maria Heiland.
En vridning til yrkesfag
Hun er programleder for barnehagelærerstudiet ved USN i Porsgrunn, og er bekymret over nedgangen i antall søkere til studiet.
Ifølge Samordna opptak var det 526 søkere til studiet i Porsgrunn i 2021, 384 som søkte i 2022 og 265 søkere i 2023. Dette ser hun i sammenheng med at fylkeskommunen rapporterte om at stadig flere søker yrkesfag i Telemark. Ifølge Udir.no søkte 59,9% av søkerne om å få komme inn på yrkesfaglig utdanningsprogram på vg1 i år.
– Vi har sett en tydelig vridning i fokus på yrkesfag, noe som kan ha fått konsekvenser for oss, sier hun.
Heiland forteller at det vil være et skrikende behov etter pedagoger i årene framover, og ønsker et større fokus på at studiene innenfor denne retningen er både givende, viktig og gøy.
– Ringvirkningene blir store dersom vi ikke får opp antallet. Det er en jobb hvor man kan gjøre en stor forskjell i folks liv, og da handler det om at vi snakker opp vårt eget yrke, sier hun.
Nedgang også på yrkesfag
Helge Galdal, fylkessjef for opplæring og folkehelse i fylkeskommunen, bekrefter at det har vært en økning i antall søkere til yrkesfag de siste årene. Det gjelder imidlertid ikke alle områder, det har vært nedgang i søkertall til det yrkesfaglige barne- og ungdomsarbeiderfaget.
– Vi ser en gledelig økning innenfor noen fag, spesielt teknologi - og industri. Det er imidlertid en langt større utfordring innenfor helse- og oppvekstfagene, sier han.
Galdal deler dermed Maria Heilands bekymring når det kommer til antall søkere til lærer- og oppvekstfagene, og tror det handler om hvordan forskjellige yrker blir omtalt i samfunnet generelt.
– Det er nok en sammenheng mellom hvordan vi snakker om yrker og studieløp rundt middagsbordet, det engasjementet som ytres i media og rundt oss i det daglige, og hvor mange søkere vi ser til yrkesfag og til universitetet, sier han.
Positiv til næringslivet
Fylkessjefen tror positiviteten rundt industrien i Grenland har hatt gode ringvirkninger i dette tilfellet:
– Det er mye som skjer med nyetableringer i Grenland, og man snakker muligens med
større engasjement om mulighetene innenfor industrien enn innenfor andre fag, sier han.
Galdal forteller at det har vært og fortsatt er god rekruttering til barne- og ungdomsarbeider med studiekompetanse i Telemark, et studie som vil kunne være et godt springbrett inn til Universitetets barnehagelærerstudie.
– Det vil være et stort behov for barnehagelærere i framtiden, så dette håper vi er noe som kan bidra til god rekruttering, sier han.
Mer lek i læring
Etter at flere har ytret ønske om en tettere forening mellom teori og praksis, har Universitetet tatt grep og gjort studiene enda mer orientert rundt lek. Det håper de også vil føre til at enda flere ser potensialet i studiet.
Varden er derfor invitert med på en av timene til årets førsteklassekull for å se på hvordan de går gjennom etiske utfordringer etter en periode med praksis. Her dramatiserer de ulike caser de har møtt eller hørt om når de har vært ute og jobbet i barnehage.
For hva gjør man dersom foreldre ønsker at barnet skal være mer ute, men barnet stritter imot på barnehagen?
Hvordan prater man med barna når de sier stygge ting til de andre på barnehagen?
Og hvordan kan man løse en situasjon hvor foreldrene til sønnen ikke vil at han skal ha på seg kjole, men sønnen har veldig lyst?
Dramatiserer etiske dilemmaer
Sistnevnte dilemma er i full dramatisering onsdag morgen.
Magdalena Gulbrandsen er pedagogen, som skal forsøke forskjellige tilnærminger, for å løse situasjonen.
– Hva om vi tar pappaen litt til side når han kommer og reagerer på sønnens kjole? På den måten får vi roet ned situasjonen litt, og forklart hvorfor det er viktig at barnet får lov til å utfolde seg i leken med andre?
Elevene prøver igjen, og diskuterer at de bør invitere inn til foreldresamtale så raskt som mulig for å forklare hvordan de jobber for barnets beste. Det hele ender uten et eksakt svar, men studentene føler likevel at de har fått med seg verdifulle erfaringer.
Skifte bæsjebleier?
– Det er en fin måte å få inn teoretiske elementer som likestilling, danning, demokratiske prosesser og andre ting man leser om. Nå har vi noe håndfast og husker det bedre, sier de fem studentene.
De er alle glade for at de søkte på barnehagelærer.
– Jeg trives veldig godt, sier Magdalena, og fortsetter:
– Men det er nok mange som misforstår hva det innebærer å være barnehagelærer. Noen spurte meg for eksempel om jeg skulle utdanne meg for å skifte bæsjebleier!, sier Magdalena.
Simon Hauge Sørensen står ved siden av og forteller at han egentlig hadde sett for seg militæret i fjor, men begynte å jobbe i en barnehage istedenfor.
– Det førte til at jeg fant ut at dette studiet var for meg, smiler han.