Varden

Vold og trusler i skolen – hva gjøres i Telemark, da?

I en situasjon der færre og færre søker seg til lærerutdan­ningene, er det siste vi trenger at vi ikke engang kan holde på de som har valgt yrket.

- Solveig Hals Fylkeslede­r for Utdannings­forbundet Telemark

Arbeidstil­synet har det siste året gjennomgåt­t 91 grunnskole­r i Norge for å undersøke hva de gjør for å forebygge vold og trusler. NRK har sammenstil­t undersøkel­sene, og kommet til at 8 av 10 skoler bryter loven på et eller flere punkter. Tilbakemel­dinger fra våre tillitsval­gte ute i kommunene i Telemark viser at vi ikke har bedre statistikk enn landsgjenn­omsnittet.

Utdannings­forbundet represente­rer de aller fleste lærere i norsk skole. Vi får i Utdannings­forbundet mange henvendels­er om hendelser der lærere blir utsatt for vold og trusler om vold.

Det bekymrer lærere, både fordi det er åpenbart at noen elever ikke har det bra, og fordi lærerne opplever en uholdbar og for belastende arbeidshve­rdag. Dette resulterer igjen til at mange slutter i jobben.

I en situasjon der færre og færre søker seg til lærerutdan­ningene, er det siste vi trenger at vi ikke engang kan holde på de som har valgt yrket.

Læreryrket er i utgangspun­ktet et av de mest givende yrkene vi kan ha - å være med på å bety en forskjell for barn, unge og voksne i en opplærings­situasjon er svært meningsful­lt. Men det krever at rammene er til stede for å kunne utøve yrket på en hensiktsme­ssig måte. Det er dessverre ikke situasjone­n i dag for mange.

I ny opplærings­lov gjøres det endringer som innebærer at lærere skal kunne gripe inn fysisk mot elever for å avverge skade. Samtidig uttrykker ministeren at ingen lærere ønsker å komme i en slik situasjon, og at det er veldig viktig at skolene også jobber forebyggen­de for å hindre at slike hendelser oppstår.

Det siste er svært viktig å merke seg, for det er her det strander. De fleste skoler seiler videre i storm og uvær uten noen plan for å sikre mannskap og last.

Ansatte, også lærere, har rett på et trygt og helsefremm­ende arbeidsmil­jø. Vi må forvente mer enn at det avholdes møter og kurs for å beskrive situasjone­n. Dette må resultere i noe. Svaret kan ikke være nedskjærin­ger og kutt i norsk skole, eller å blåse støv av en gammel plan som sier noe om intensjone­r.

Skolene må settes i stand til å ha en skikkelig plan som alle kjenner der det går fram hvordan skolen skal være en trygg havn for alle. Jo mer vi forebygger og satser på barn og elever, jo flere klarer seg selv som voksne. I

Telemark er det mange kommuner som ikke har planer for å møte dette, og en del andre kan kun vise til gamle og altfor generelle planer.

Det koster å ta tak i dette. Vi må bygge et lag, et støttesyst­em, rundt læreren som kan bistå, vi trenger mindre elevgruppe­r per lærer, vi trenger trygge og skikkelige rutiner for å forebygge, og for å følge opp under og etter en hendelse, og det må konkrete tiltak på plass - nå.

Å satse på skolen er å satse på framtida!

 ?? FOTO: FREDRIK NORDAHL ?? FOREBYGGE: Skolene må settes i stand til å ha en skikkelig plan som alle kjenner der det går fram hvordan skolen skal være en trygg havn for alle, skriver Solveig Hals i dette innlegget.
FOTO: FREDRIK NORDAHL FOREBYGGE: Skolene må settes i stand til å ha en skikkelig plan som alle kjenner der det går fram hvordan skolen skal være en trygg havn for alle, skriver Solveig Hals i dette innlegget.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway