Sykkeltyvene er blitt mindre kresne

Er det ikke det ene, så er det ofte det andre. Det skulle samlet sett bli to ting, det. Minst. Først til det ene: Forleden morgen syklet man til jobb i Skien, enda så kaldt det var. Sånn er det når bilen er på EU-kontroll, til tross for at vi ikke er med i EU. Det er vel et par ting som skrangler i kjerra, så det er ventet at den blir værende en stund i varetekt, før den eventuelt blir prøveløslatt.

Så til det andre: Når man sykler til jobb, så forventes det at man kan sykle hjem igjen også. Men akk! Sykkelen var ikke der jeg satte den fra meg. Borte vekk. Stjålet. Tohjulingen er 14 år gammel og har knapt noen ganger vært låst. Den er stjålet bare en gang tidligere. Da fant den veien hjem til sin herre. De siste årene har sykkelen vært preget av tidens tann, så kjeltringer har holdt seg unna. Dagens sykkeltyver er jo så kresne at de ikke knabber hva som helst. I hvert fall er det slik i Porsgrunn, der det blå lynet trofast har fraktet meg rundt. En gang parkerte jeg utenfor Daimlers – og hentet den to dager seinere. Like hel.

Men i Skien anno 2024 ligger altså sykkelrøverne som gjedda i sivet og forsyner seg fra nederste hylle. Her har noen hardkokte forbrytere sett sitt snitt til å berike seg på en fattig journalists bekostning. Uvissheten gnager. Blir den smeltet om? Kjøres den til Polen eller Italia for omsetting på det illegale markedet? Eller står den bare pent parkert i en sidegate i Skien? For selv om Skien ikke er en spesielt stor by, så har den sidegater. Sykkelen er blå og uten elektrisk motor. Du kan si hva du vil om sykkeltyven som herjer utenfor Varden-redaksjonen, men han eller hun er miljøvennlig og dessuten glad i trim. Alle dovenslasker er utenfor mistanke.