Det er inngått forlovelse med sønn av grosserer Andersen

Vi er blitt mindre formelle i vår sosiale omgang. «De» er blitt til «du», og det er nesten helt slutt på at man skiller klinten fra hveten ellers også. Vi spør ikke lenger hvordan det går med Dem, herr direktør Albertsen. For ikke å snakke om grosserer Jensen. Folk som ikke var like høyt på strå i yrkeslivet fikk ikke den samme behandlingen. Grensa gikk vel ved lærer, og på den tiden var en lærer eller lærerinne ansett som noe bare de færreste kunne bli. Nå er det ingen som vil være det, sier det.

Yrkestitler sto også i telefonkatalogen. De var nesten viktigere enn nummeret. Vi skal ikke så langt tilbake i tid. Thorleif Fluer Vikre sto oppført som problemløser. Undertegnede var en stund registrert som bladfyk. Det var jo viktig å vite om folk ringte til ramp eller fintfolk. Når man forlovet seg, ble det ofte annonsert i avisene. På den måten kunne folk spre rykter om at sykepleier frøken Dora Henriksen, datter av doktor og bilist Arnesen, sikkert var med barn. Eller så var det en måte å fortelle øvrige beilere at toget hadde gått. Forlovelse var såpass formelt at det også ble annonsert både yrkestittel og hvem som var foreldrene. Og ikke minst yrkestitlene til foreldrene, det vil i praksis si faren. I hvert fall hvis det var noe å skryte av. Den sosiale posisjonen viser at datteren eller sønnen er i de beste hender.

Nå er det vel mer eller mindre slutt på å annonsere forlovelser i avisene. Den vanligste måten er nok å melde seg på Paradise Hotel, lage en masse spetakkel og dumme seg ut – og forlove seg hvis noen aviser ringer og spør om det er sant, at det har oppstått søt musikk. Hvis det ikke er sant, så skriver avisene om det også.