Her er det dårlige oppvekstvilkår
Barn i Midt-Telemark har dårlige lese- og regneferdigheter, men kommunen vil spare penger på skole.
– Vi er opptatt av å møte de utfordringene som ligger foran oss, sier kommunedirektør Per Dehli i Midt-Telemark kommune.
Forrige uke publiserte Folkehelseinstituttet oppvekstprofiler for norske kommuner. MidtTelemark kommune ligger betydelig dårligere an enn landsgjennomsnittet når det gjelder antall ansatte i barnehage, lese- og regneferdigheter på 5. trinn i grunnskolen og antall unge (15-24 år) som står utenfor utdanning, jobb og opptrening.
– Vi har de lederne vi har
Kommunen hadde et merforbruk på 43 millioner kroner på sentrale tjenesteområder i 2023. Kommuneadministrasjonen har foreslått å legge ned Folkestad skule, flytte spesialavdelingen på Bø skule til Gvarv, og samle alle funksjonsfriske elever i Bø på Bø skule. Reaksjonene har ikke latt vente på seg.
– Det kuttes alltid blant de svakeste, uttrykker innbyggere, og mener kommunen må se til administrasjonen.
KOSTRA-tall fra 2020-23 viser at antall ansatte i administrasjon og styring i Midt-Telemark har økt fra 185 til 217 de tre siste årene.
– Dersom vi ser på kostanalysen Telemarksforskning presenterer, så ligger vi på nivå med sammenlignbare kommuner, sier kommunedirektøren.
– Men antall ledere som skal ha lederlønn øker, samtidig som dere går for innsparinger ute i organisasjonen?
– Vi har de lederne vi har. Vi har en arbeidspakke gående. Der ser vi på organiseringen vår og vurderer om vi må justere. Noen steder må vi rydde, andre steder må det være som det er.
Dehli sier det er vanskelig å svare ut KOSTRA-statistikk, fordi en må inn i regnskap.
– Det er nok begrepet «sysselsatte» som gir utslag i tallene, uten at vi har analysert det ennå. Vi må kikke litt på hvordan det er rapportert.
Han henviser til organisasjonskartet og sier kommunen har et ganske konstant nivå på ledere.
– Vi er opptatt av å ha riktig antall ledere i forhold til den jobben vi skal gjøre. Ledelse er også viktig i forhold til å holde sykefravær nede og levere gode tjenester.
– Krever ny infrastruktur
27. mai skal politikerne avgjøre om Folkestad og Bø skule skal slås sammen. Hvis Folkestad skole blir lagt ned, regner kommunen med å spare rundt 1 million kroner årlig fra 2025 på administrative stillinger. Fra 2026 regner de med å spare 1,8 millioner kroner årlig på grunnressurs, 1,2 millioner kroner på assistentressurs og inntil 2 millioner kroner på bygg.
– Kan du forstå at folk blir opprørt over innsparingsforslag
når oppvekstprofilen til kommunen er så dårlig?
– Tallene for barnehage er misvisende i forhold til dagens situasjon. Vi har tilfredsstillende bemanning i alle barnehagene. Vi er bekymret for tallene angående lesing og regning på 5. trinn. Vi jobber med å få til en bedring og har tre arbeidspakker på gang; skolestruktur, og individuell tilrettelegging ordinær og base.
Dehli sier at det også jobbes tett med NAV for å håndtere utenforskap.
– Ved sammenslåing av to skoler vil dere blant annet kutte en rektorstilling. Planlegger dere kutt i lederstillinger innen Helse og Mestring også?
– Vi jobber hele tiden med å tilpasse organisasjonen innen Helse og Mestring. Den sektoren har vært gjennom store omstillinger etter sammenslåingen. Store deler av sektoren drives 24/7.
Kommunen ser på drift og organisering av bofellesskap.
– Vi har en struktur som har bygd seg opp over mange år. Vi skal se på om vi vi kan organisere oss på en mer hensiktsmessig måte.
Han påpeker at kommunen har en økonomisk utfordring som må håndteres raskt.
– Noen endringer oppfattes negative, men vi satser samtidig på kvalitet i forhold til det som er lovpålagt.
– Viktig å prioritere
Varden har spurt Audun Thorstensen, seniorforsker ved Telemarksforskning, hva han tenker om kommunens oppvekstprofil.
– Statistikken fra FHI viser at kommunen har større levekårsutfordringer enn mange andre kommuner.Bakgrunn har betydning for hvordan barn og unge gjør det på skolen og mulighetene de får i livet. Det er viktig å prioritere barn og unge. Det lønner seg å forebygge framfor å reparere. Konsekvensene av utenforskap er store både for den enkelte og for samfunnet.
– Ut ifra KOSTRA-tall for 2023; er det for mange ledere i
Midt-Telemark kommune?
– Det har vært mye fokus på ledere etter kommunesammenslåingen. Det tar ikke ett år å effektivisere på administrasjon, sier Thorstensen.
Han understreker at utgifter til administrasjon har gått ned, og at befolkningsvekst også kan gi utslag på ledernivå.
– Det blir også litt skjønn hva en definerer som leder. Og så kommer det an på om det er fulle stillinger. Det er vanskelig å isolere ledernivået i og med at mellomledere og de under toppene gjerne føres på tjenestestedet. Men utgifter til lønn har kommunen oversikt over.