Jeg gjorde som dronningen. Ombestemte meg

Det vakte oppsikt da dronning Margrethe i sin nyttårstale kunngjorde at hun ville abdisere. Og det til tross for at hun tidligere hadde uttalt at hun ville bli sittende «til hun faller av pinnen». Men så ombestemte hun seg. Og ifølge noen kongelige kommentatorer er det klokt å gjøre akkurat det. Ta et omvalg. Det synes også jeg. Det å tenke seg grundig om før du skal foreta viktige valg, er aldri dumt. Noen sier at det ikke er lurt å ta slike valg i det hele tatt, dersom du er lei deg eller ting rundt deg er kaos. Da er det bedre å vente til det indre kaoset løses opp og støvet legger seg, slik at du tenker klarere. Jeg tror imidlertid det er smart å tilpasse avgjørelsene til skiftende omstendigheter, har selv erfart det en rekke ganger i livet.

For når jeg vegrer meg for å ta valg, ja, da velger ofte andre for meg. På mine vegne. Og det setter jeg lite pris på. Og nettopp det at jeg ønsker å være sjåfør i eget liv, tvinger meg til å ta valg selv når jeg ikke føler meg hundre prosent overbevist. Jeg er ikke mer modig enn de fleste, men noen ganger tar jeg modige valg. Noen vil si dristige. Selv vurderer jeg dem som oftest som vel gjennomtenkte og reflekterte. Når andre tenker at jeg handler på impuls, har jeg selvsnakket med meg selv i lengre tid. Iallfall når det gjelder litt større spørsmål. Vurdert frem og tilbake, veiet for og imot. Prøvd å tenke hva som er det verste som kan skje. Og det har sikkert tidligere dronning Margrethe også gjort.

Etter tretten år på kanariøyen Lanzarote hadde jeg fått det for meg at jeg skulle selge min lille skrivestue der. Fordi investeringen hadde doblet seg på disse årene. Fordi det er langt og dyrt å fly. Fordi det ikke går direktefly hele året. Fordi, fordi, fordi. Så reiser jeg ned til øyen min, pakker sammen leiligheten, gir bort inventar og selger på nettet. Sender kasse med de

Ansvarlig redaktør Anne Marit Hjelme

viktigste bøkene hjem til Norge og lar Sjømannskirken overta resten. Jeg blir som en maskin, en ustoppelig Duracell-kanin. Fikser og trikser. Tilrettelegger. Som leder er jeg vant med å kjøre prosesser, lage og følge planer. Men midt oppi det hele stopper jeg opp og kjenner på smerten i brystet, tårene i øyekroken. Undres over den manglende gleden ved avgjørelsen, den høylytte stemmen fra et sted langt der inne i meg som roper. Stopp, stopp, stopp. Der står jeg altså, leiligheten er solgt og advokaten i arbeid, og kjenner en øredøvende uro inne i meg. Kjenner hvor usikker jeg er, fortvilet over min egen beslutning og ubesluttsomhet. Over at hodet og hjertet ikke snakker samme språk. Vil ikke, vil ikke, vil ikke. Det er som om jeg plutselig forstår hjertespråket. Denne klare meldingen som kommer fra midt i kroppen et sted, sjelen. Stopp i tide.

Og det gjør jeg. De nye kjøperne klarer ikke å finansiere kjøpet. Jeg blir usigelig lettet, avslutter hele salgsprosessen. Omvalg er undervurdert. I denne situasjonen handlet det om å ta meg selv og mine behov og ønsker på alvor. Så, dronningen og jeg ombestemte oss. Tør du også å gjøre omvalg?

“Jeg er ikke mer modig enn de fleste, men noen ganger tar jeg modige valg. Noen vil si dristige. Selv vurderer jeg dem som oftest som vel gjennomtenkte og reflekterte. Når andre tenker at jeg handler på impuls, har jeg selvsnakket med meg selv i lengre tid. Iallfall når det gjelder litt større spørsmål. Vurdert frem og tilbake, veiet for og imot.