Hvordan påvirkes kroppen i rommet?
I løpet av fem måneder på ISS, må du regne med å miste 12 % beinmasse og 40 % muskelmasse – selv med daglige treningsøkter på tredemølla. Det er som å eldes fra 20 til 60 år i løpet av noen måneder. Uten gravitasjon omfordeles væsken i kroppen, og hjertet blir svakere. Men kroppen gjennomgår også mer subtile og uventede forandringer.
Hjernen
Hos mus som eksponeres for samme strålingsnivåer som på en reise til Mars, øker mengden beta-amyloid i hjernen. Det betyr at lange reiser i rommet kan øke risikoen for å rammes av Alzheimers sykdom.
Øynene
Omfordelningen av væske gjør at trykket mot øyeeplene øker, og synsnerven presses sammen. Dette kan føre til problemer med synet senere. Høye strålingsnivåer øker dessuten risikoen for grå stær.
Bihulene
Mer væske i hodet gir tett nese, hovne halsvener og hevelser i ansiktet, altså konstant forkjølelsesfølelse.
Munnen
Astronauter forteller at maten smaker mindre i romme. Derfor spiser mange sterk mat. I mikrogravitasjon separeres ikke væske fra gasser i magen. Det gjør at mange astronauter har problemer med sure oppstøt.
Koordinasjon
Astronauter venner seg til at alle ting svever, og refleksene deres justeres slik at de kan fange gjenstander i det miljøet de befinner seg i. Den første tiden etter at de kommer tilbake til jorda, er de gjerne klumsete og har lett for å miste ting.
Nyrene
Den beinmassen som går tapt, omdannes til kalsium i blodet. Det kan føre til smertefull nyrestein.
Immunsystemet
T-cellene i immunforsvaret reproduseres ikke like bra i rommet. Derfor rammes astronauter lettere av bakterieinfeksjoner.
Blodet
De første døgnene i rommet, ødelegger kroppen alle nye røde blodceller som dannes. Fenomenet opphører etter en stund, men mengden røde blodceller forblir lavere til man er tilbake på jorda.
Føttene
Den harde huden under fotsålene forsvinner, ettersom føttene ikke tråkker på bakken lengre. Men føttenes overside blir ømme og såre fordi de gnisser mot fotremmene astronautene bruker for å sikre seg i rommet.