Har romdrakter endret seg mye?
Ja. De første romdraktene var egentlig bare lufttette varianter av flygerdraktene pilotene brukte. I 1965 var det nære på at kosmonaut Aleksej Leonov ikke klarte å komme seg inn i romfartøyet igjen etter den første spaserturen i rommet. Romdrakten hans hadde utvidet seg så mye på grunn av trykket innenfra at han verken kunne røre seg, eller åpne døren til luftslusen. For å unngå at dette gjentok seg, fikk A7L-draktene som ble brukt i Apollo-programmet konstant draktvolum og et avansert system med 100 meter lange slanger som pumpet ut kjølevann for å regulere kroppstemperaturen. Hver astronaut trengte tre drakter (én til trening, én til romferder og én i reserve) til en pris av 500 000 dollar stykket. Romdrakten EMU og de russiske orlandraktene som i dag brukes på ISS, er modulære for å holde kostnadene nede. Ettersom de bare brukes i mikrogravitasjon, kan de være mye tyngre og ha en hard overdel, noe som både blir mer behagelig og gir bedre beskyttelse. For fremtidige marsoppdrag holder NASA på å utvikle en Z-serie med faste titanlagledd for størst mulig fleksibilitet. Med de nye draktene kan astronautene nå ned til tærne sine for første gang, og de har også en innebygd luftsluse.