Har rom­drak­ter end­ret seg mye?

Visste Du At? (Norway) - - ROMMET -

Ja. De første rom­drak­te­ne var egent­lig ba­re luft­tet­te va­ri­an­ter av fly­ger­drak­te­ne pi­lo­te­ne bruk­te. I 1965 var det nære på at kos­mo­naut Alek­sej Le­onov ik­ke klar­te å kom­me seg inn i rom­far­tøy­et igjen etter den første spa­ser­tu­ren i rom­met. Rom­drak­ten hans had­de ut­vi­det seg så mye på grunn av tryk­ket in­nen­fra at han ver­ken kun­ne røre seg, el­ler åpne dø­ren til luft­slu­sen. For å unn­gå at det­te gjen­tok seg, fikk A7L-drak­te­ne som ble brukt i Apol­lo-pro­gram­met kon­stant drakt­vo­lum og et avansert sys­tem med 100 me­ter lan­ge slan­ger som pum­pet ut kjøle­vann for å re­gu­le­re kropps­tem­pe­ra­tu­ren. Hver ast­ro­naut treng­te tre drak­ter (én til tre­ning, én til rom­fer­der og én i re­ser­ve) til en pris av 500 000 dol­lar styk­ket. Rom­drak­ten EMU og de rus­sis­ke or­lan­d­rak­te­ne som i dag bru­kes på ISS, er mo­du­læ­re for å hol­de kost­na­de­ne nede. Etter­som de ba­re bru­kes i mikro­gra­vi­ta­sjon, kan de være mye tyng­re og ha en hard over­del, noe som både blir mer be­ha­ge­lig og gir bedre be­skyt­tel­se. For frem­ti­di­ge mars­opp­drag hol­der NA­SA på å ut­vik­le en Z-se­rie med fas­te ti­tan­lag­ledd for størst mu­lig flek­si­bi­li­tet. Med de nye drak­te­ne kan astronautene nå ned til tær­ne sine for første gang, og de har også en in­ne­bygd luft­slu­se.

Ro­m­in­ge­ni­ør Da­va New­man ut­vik­let den­ne «bio­drak­ten» for opp­drag på Mars. Den elas­tis­ke, tett­sit­ten­de mo­del­len mot­vir­ker lavt trykk.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.