GEKKOFØTTER

Gekkoens enestående fotfeste har fascinert zoologer lenge. Ny forskning tyder på at forklaringen kan være elektrostatisk tiltrekning.

Zoologer har lenge vært fascinert av gekkoens spidermanaktige evne til å klatre på vegger og i tak. Fram til nylig trodde man at den fikk feste ved hjelp av to ulike krefter. Dels de svake van der Waalske kreftene som oppstår ved ujevn fordeling av elektroner mellom molekyler, og dels kapillærkreftene – de samme kreftene som gjør at et håndkle suger til seg vann.

Men nå har et team ved University of Waterloo i Canada lansert en tredje forklaringsmodell. De mener at elektrostatisk tiltrekning også spiller en rolle for reptilenes evne til å få fotfeste. Den sterke elektrostatiske kraften utvikles fra den stabile elektronutvekslingen mellom molekyler. Det er samme kraft som gjør at håret ditt blir elektrisk og fester seg til en ballong. Forskerne kunne se at Tokaygekkoen brukte denne kraften ved forsiktig å dra føttene dens over et ikke-klebrig underlag og måle den elektriske ladningen. Utvekslingen av elektroner skjer når de små spatlene i enden av de fine «hårene» (setae) på gekkoens tær kommer i kontakt med overflaten. Da skapes en målbar kraft. Forskerteamet så at gekkoens tåputer ble positivt ladde ved kontakten med overflaten, og at overflaten ble negativt ladd. Dermed oppsto elektrostatisk tiltrekning. Styrken i denne ladningen taler for at det er denne kraften som spiller størst srolle for gekkoens klatreegenskaper. Men andre krefter spiller sannsynligvis inn når gekkoen klatrer på våte, glatte overflater der det ikke kan oppstå elektrostatiske bindinger.