Opp-ned

CIERVA COVE

Dette enorme stykket skinnende is er undersiden av et isfjell som nylig veltet og ble liggende opp-ned. Isfjell som har en uregelmessig form, eller som holder på å smelte, kan komme ut av balanse og velte. Når det skjer, frigjøres energimengder i samme størrelsesorden som ved sprenging av en atombombe.

«Det er både formen og tettheten som avgjør om et isfjell snur seg», sier Justin Burton, lektor i fysikk ved Emory University i Atlanta. «Dersom isfjellet er høyt og smalt, velter det over på siden i stedet.»

Det er ganske uvanlig at isfjell blir liggende opp-ned, men den pågående globale oppvarmingen gjør at det skjer stadig oftere.

Isfjellets underside, som akkurat har dukket opp av vannet, har ikke rukket å mettes av snø og søppel, eller vær og vind. Det gjør at sollyset lettere kan trenge igjennom materien og få isen til å skinne som en enorm akvamarin.

«Den blå fargen vitner om at isen har kommet opp fra dypet, og at den er dannet under trykk», sier Burton. Bobler og luftlommer er presset ut av isen, og det gjør at lysstrålene kan trenge lenger inn i isfjellet. «Jo lenger lyset trenger inn, desto blåere blir det, fordi mer av det røde lyset absorberes.»