GEKKOFØTTE­R

Gek­ko­ens ene­stå­en­de fot­fes­te har fa­sci­nert zoo­lo­ger len­ge. Ny forsk­ning ty­der på at for­kla­rin­gen kan være elek­tro­sta­tisk til­trek­ning.

Visste Du At? (Norway) - - DJUR -

Zoo­lo­ger har len­ge vært fa­sci­nert av gek­ko­ens spi­der­man­ak­ti­ge evne til å klat­re på veg­ger og i tak. Fram til ny­lig trod­de man at den fikk fes­te ved hjelp av to uli­ke kref­ter. Dels de sva­ke van der Waals­ke kref­te­ne som opp­står ved ujevn for­de­ling av elek­tro­ner mel­lom mo­le­ky­ler, og dels ka­pil­lær­kref­te­ne – de sam­me kref­te­ne som gjør at et hånd­kle su­ger til seg vann.

Men nå har et team ved Uni­ver­sity of Wa­ter­loo i Ca­na­da lan­sert en tred­je for­kla­rings­mo­dell. De me­ner at elek­tro­sta­tisk til­trek­ning også spil­ler en rol­le for rep­ti­le­nes evne til å få fot­fes­te. Den ster­ke elek­tro­sta­tis­ke kraf­ten ut­vik­les fra den sta­bi­le elek­tron­ut­veks­lin­gen mel­lom mo­le­ky­ler. Det er sam­me kraft som gjør at hå­ret ditt blir elek­trisk og fes­ter seg til en bal­long. Fors­ker­ne kun­ne se at To­kaygekko­en bruk­te den­ne kraf­ten ved for­sik­tig å dra føt­te­ne dens over et ik­ke-kle­brig un­der­lag og måle den elek­tris­ke lad­nin­gen. Ut­veks­lin­gen av elek­tro­ner skjer når de små spat­le­ne i en­den av de fine «hå­re­ne» (se­tae) på gek­ko­ens tær kom­mer i kon­takt med over­fla­ten. Da ska­pes en mål­bar kraft. Fors­ker­team­et så at gek­ko­ens tå­pu­ter ble po­si­tivt lad­de ved kon­tak­ten med over­fla­ten, og at over­fla­ten ble ne­ga­tivt ladd. Der­med opp­sto elek­tro­sta­tisk til­trek­ning. Styr­ken i den­ne lad­nin­gen ta­ler for at det er den­ne kraf­ten som spil­ler størst srol­le for gek­ko­ens klatre­egen­ska­per. Men and­re kref­ter spil­ler sann­syn­lig­vis inn når gekko­en klat­rer på våte, glat­te over­fla­ter der det ik­ke kan opp­stå elek­tro­sta­tis­ke bin­din­ger.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.