HVA SKJER OM JOR­DA SLUT­TER Å SNURRE?

Visste Du At? (Norway) - - VISSTE DU AT? -

1. PLUT­SE­LIG STOPP

Hvis jor­da plut­se­lig stop­per opp, vil alt på jord­over­fla­ten ri­ves i styk­ker når atmo­sfæ­ren, ver­dens­ha­ve­ne og alt som ik­ke er spik­ret fast fort­set­ter å snurre. Til og med en opp­brems­ning på ett mi­nutt vil opp­le­ves som om far­ten mins­ker med tre fjerde­de­ler av jor­das gra­vi­ta­sjon. «Ned» vil kjen­nes ut som om det er i 38 gra­ders vin­kel fra den ver­ti­ka­le ret­nin­gen, og det er nok til at de fles­te byg­nin­ger vil rase sam­men.

2. KONTINENTA­LDRIFT

Selv hvis opp­brem­sin­gen tar fle­re år, vil re­sul­ta­tet bli en ka­ta­stro­fe. Uten sen­tri­fu­gal­kraf­ten vil ver­dens­ha­ve­ne dras mot po­le­ne, og hav­dy­pet ved ekva­tor mins­ker med 8 km. Så dypt er ik­ke ha­vet i det­te om­rå­det, og der­med vil jor­da de­les i to enor­me po­lar­hav med et land­bel­te imel­lom. Alt nord for Spa­nia og he­le Antarktis vil hav­ne un­der vann.

3. KOKHETT EL­LER ISKALDT

Når jor­da ik­ke len­ger ro­te­rer rundt sin egen akse, blir en dag like lang som ett år. Det blir lyst som midt på da­gen i seks må­ne­der, og sak­te men sik­kert var­mes pla­ne­ten opp til godt over 100 °C. Var­mest blir det på det enor­me kon­ti­nen­tet rundt ekva­tor. Sjø­er og el­ver ko­ker bort, el­ler blå­ses mot po­le­ne av vold­som­me vin­der. Ik­ke en gang pri­mi­ti­ve livs­for­mer kan kla­re seg and­re ste­der enn langs en smal kyst­rem­se.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.