KJØP TID

Penger kan altså gjøre deg i stand til å dra på ferie, men de kan også forvandle de grå og kjedelige sidene ved livet ditt. En av to undertegnede (Mike) hater for eksempel å ta oppvasken. I en studie av psykolog Daniel Kahneman kom det fram at husarbeid, ikke overraskende, er blant de minst hyggelige tingene vi bruker tid på. Kahnemans funn tyder imidlertid på at sinnsstemningen vår avhenger mer av hva vi gjør med tiden vår og hvem vi tilbringer den sammen med, enn de generelle levekårene våre. Så i stedet for å kjøpe en finere bil eller et større hus, får vi det bedre hvis vi investerer i noe som reduserer tiden vi bruker på det som gjør oss mindre lykkelige i hverdagen.

TID ER PENGER

Da den andre undertegnede (Liz) fikk baby, ble hun holdt våken omtrent hver natt med den søvnløse babyen. Liz hadde prøvd alle søvnstrategiene som var å oppdrive på internett, da hun avtalte at en kvinne ved navn Claudia skulle komme på hjemmebesøk. Kvinnen hadde ord på seg for å få ethvert barn til å sove. Claudia var ikke billig – Liz kunne ha kjøpt seg høyttalerne hun lenge hadde siklet på for samme prisen. Men da Claudia lærte babyen å sove bedre, gjorde hun noe høyttalerne ikke kunne klart – hun forvandlet Liz’ våkenetter til timevis med lykkelig søvn.

Mange av innkjøpene vi gjør har liten betydning for hvordan vi tilbringer tiden i hverdagen. Men det er lett å tillegge en ny ting du har lyst på potensielle fordeler. Dette forsterkes når vi sammenlikner prisene på produkter. Et stereoanlegg med ti høyttalere virker mye bedre enn et med seks, og de ekstra 2000 kronene må jo være verdt det. Forskere ved University of Chicago fant ut at folk har en tendens til blåse opp fordelene som de fire ekstra høyttalerne angivelig har, i et forsøk på å rettferdiggjøre at fire høyttalere mer vil gjøre dem lykkeligere. Neste gang du vurderer å kjøpe en ny ting, ta tirsdagstesten først: Tenk på hvordan tingen vil påvirke livet ditt neste tirsdag. Forskning viser at denne enkle tankeøvelsen gjør at tendensen til å overdrive hvor lykkelige vi blir av ting, forsvinner.

Ved å tenke over hvordan innkjøp vil påvirke

«Oppmerksomhet på tid i stedet for penger fører til lykkeligere handlinger.»

hverdagen din, endres beslutninger om penger til beslutninger om tid. Med endringen følger en skjult bonus: Oppmerksomhet på tid i stedet for penger gjør at man trekkes mot lykkeligere handlinger. En studie som ble gjennomført på en kafé i Philadelphia, illustrerer dette: Deltakerne ble bedt om å tenke på enten tid eller penger. De med penger i tankene endte opp med å jobbe mer da de var på kafé, mens de som tenkte på tid, egnet mer tid til å være sammen med andre. Og det er noe av det beste mennesker vet.

For en stund siden skjedde det noe merkelig med minibanker rundt om i spanske byer. Minibankene spyttet ut konvolutter med 100 euro, uten at man trengte verken kort eller kode. Det var bare én betingelse: De som brukte minibanken, måtte svare ja på om de var villige til å bruke pengene på andre. De som kom over disse minibankene, som viste seg å være satt ut av Coca- Cola, brukte pengene på mange forskjellige måter. Noen av de gode gjerningene ble filmet: En ung mann satte en trehjulssykkel på trappen til en barnefamilie, en annen ga teaterbilletter til et eldre par i parken. Gavmildheten ble et vellykket markedsføringsstunt for Coca- Colas motto: «Share the happiness.»

Coca- Colas pengeutdeling minner om et eksperiment vi gjorde for en tid tilbake. Studenten Lara Aknin ga tilfeldige personer på gaten i Vancouver i Canada 5 eller 20 dollar, og ba dem om å bruke dem i løpet av dagen.

Hun ba halvparten om å bruke pengene på noen andre, mens den andre halvdelen skulle bruke pengene på seg selv. Vi tok kontakt med dem samme kveld og spurte hvordan det hadde gått. De som hadde brukt pengene på andre, følte seg lykkeligere enn dem som hadde brukt dem på seg selv.

Det er selvsagt sjelden en minibank eller en student kaster penger etter deg. Forskning viser imidlertid at å spandere på andre bidrar til lykke, selv om du bruker dine egne hardt tjente penger. Den indre varmen du kjenner når du gir, kan til og med spores i fattige land der mange strever for å få endene til å møtes. Det kan tyde på at behovet for å føle giverglede er en grunnleggende del av det å være menneske.

GLEDEN VED Å GI

Hvis dette er tilfellet, burde også små barn kjenne glede av å hjelpe andre. For å prøve det ut slo vi oss sammen med utviklingspsykolog Kiley Hamlin. Først ga vi sjokoladekjeks til noen småbarn. Ansiktene deres lyste opp da de fikk godbitene, men de ble enda gladere da de fikk lov til å gi bort kjeksene til en snill dukke.

Hvis du noen gang har sett et småbarn få et gråteanfall fordi det blir bedt om å dele, kan du saktens lure på om barn – eller voksne, for den saks skyld – alltid opplever giverglede. Vår forskning viser at gleden ikke kommer automatisk. Det er større sjanse for at du føler giverglede når du ser hvordan gavmildheten virker på den andre. I småbarnas tilfelle fikk de se at dukken mumset lykkelig i vei på kjeksene den hadde fått.

Behovet for å føle giverglede er grunnleggende menneskelig.

Elizabeth Dunn er professor i psykologi ved University of British Columbia i Vancouver.

Michael Norton

er professor i markedsføring ved Harvard Business School.