Vitenskapens vei til lykken

SLIK MESTRER DU STRESS

HER FÅR DU 20 VITENSKAPE­LIG BEVISTE TIPS TIL HVORDAN DU KAN OVERVINNE STRESSMONS­TERET.

-

1 TA KONTROLL

Ifølge forskning kan det å tenke på en annen måte hjelpe på ytelsen din hvis du lider av stress. Professor Marc Jones og teamet hans ved Staffordsh­ire University fant ut at måten en klatreoppg­ave muntlig ble beskrevet på, hadde mye å si for hvordan deltakerne gikk løs på oppgaven. De klarte seg mye bedre hvis de eksplisitt ble fortalt at de hadde situasjone­n under kontroll. «Å oppfatte at vi har kontroll er uhyre viktig når det gjelder å mestre krevende situasjone­r », sier Jones. «Man går ofte i jobbinterv­ju og tenker at man ikke vet hva man blir spurt om, og man vet ikke hva man skal svare. Tenk heller: Hva kan jeg kontroller­e her? Konsentrer deg om små ting som du kan kontroller­e, som hvordan du går inn i rommet, og hvor sikker framtreden­en din er. Det handler om å bygge opp dine egne ressurser for å takle stress på en annen måte.»

2 BEREGN ODDSENE DINE

Frank Ghinassi, førsteaman­uensis i psykiatri ved University of Pittsburgh, anbefaler å beregne sannsynlig­heten for at ting faktisk kan gå galt, i stedet for å «krisemaksi­mere». Hvis det verst tenkelige har en sannsynlig­het på én av ti, fortjener det kanskje ikke så mye av oppmerksom­heten din. Framhev heller andre, viktigere ting i livet ditt.

3 HUSK PÅ AT DET GÅR OVER

Psykologer fra University of London har utført forskning som viser at tenåringer i stressede situasjone­r, for eksempel rett før en eksamen, kan redusere stressnivå­et sitt betrakteli­g ved å se for seg seg selv et år eller mer fram i tid. Dermed plasserer man seg inn i en større kontekst, vekk fra den umiddelbar­e situasjone­n. Det finnes liknende resultater også for voksne.

4 BRUK NATUREN

Folk som bor i mer landlige omgivelser, har oftere lavere kortisolni­vå og færre tegn på kronisk stress. Men selv om du bor i asfaltjung­elen, kan det hjelpe å bare gå en tur og puste inn frisk luft. Japanske forskere kaller dette «shinrin-yoku» (skogbad) og har funnet ut at å være i skogliknen­de omgivelser gir lavere kortisol, puls og blodtrykk, sammenlikn­et med en tilværelse i byområder.

5 SKAFF DEG EN HUND

Hunder er supre som motivasjon for å være aktiv. Men selve selskapet av en hund kan også motvirke stress – særlig for barn. Det viser seg at barn mellom sju og tolv år blir mindre stresset med aritmetikk og taler når de har hunden sin med seg. At foreldrene er med, har ikke den samme effekten. I en annen studie pekes det på at blodtrykke­t synker når man eier et kjæledyr.

6 SPIS FRUKT OG NØTTER SOM SNACKS

Spiser du litt frukt og nøtter som snacks på stressende dager, kan det motvirke stresset og skadevirkn­ingene det har på kroppen. Ny forskning antyder at blåbær demper symptomer på posttrauma­tisk stressyndr­om hos dyr. Og valnøtter gjør kroppen rustet for stress, ifølge amerikansk­e forskere. Valnøtter eller valnøttolj­e i kostholdet viste seg å ha en gunstig effekt på blodtrykke­t hos deltakere i studien da de ble utsatt for stress i laboratori­eforsøk.

7 SPILL DATASPILL

Vi har dokumentas­jon på at dataspill faktisk bidrar til å redusere stress – såframt det ikke blir en besettelse. Ved University of Central Florida har kognitive psykologer funnet ut at utslitte arbeidere dro større fordel av å spille et enkelt dataspill i pausen enn å sitte i taushet eller å delta i veiledet avslapning. Funnene støttes av studier som viser at militærvet­eraner som spiller dataspill regelmessi­g som en avkobling, mestrer de fysiske og psykiske stressfakt­orene bedre og står lenger i tjeneste.

8 GIFT DEG

Stresset øker hvis du er ensom. Å knytte seg til andre mennesker, særlig en kjæreste, motvirker stress og får deg ut av en selvsentre­rt boble. Årelang forskning kan dokumenter­e at gifte personer er friskere enn single, skilte eller enkemenn. Nå kan man også bevise at dette har direkte sammenheng med lavt stressnivå. Ved Carnegie Mellon University ble det utført tester som viste at gifte par hadde konsekvent lavere nivåer av stresshorm­onet kortisol. Men en hvilken som helst tilknytnin­g til andre hjelper, for forskninge­n forteller også at sosial isolasjon er sterkt forbundet med høyt blodtrykk og høyere kortisolni­vå.

9 TA EN KOPP TE

Dette pleier å være britenes standardlø­sning på enhver krise: «Vil du ha en kopp te?» Det kan tenkes at tekoppen ikke bare har en positiv psykologis­k virkning. Forskere fra University College London fant at personer som drikker svart te, blir raskere rolig etter en stressende oppgave, og at kortisolni­vået går raskere tilbake til normalnivå. Det er fortsatt usikkert hvilken ingrediens i teen som forklarer dette. Portugisis­ke forskere har imidlertid, uavhengig av den britiske forskninge­n, kommet til at det lille koffeininn­holdet i te reduserer angst hos mus.

10 SPIS PREBIOTIKA

Prebiotika er et sammensatt stoff som går ufordøyd gjennom tarmen og fremmer veksten av de gode bakteriene (probiotika) i tarmen. Mat som inneholder mye prebiotika, er jordskokk, endiv, hvitløk, purre, løk, asparges, banan og fullkornsh­vete. Dyreforsøk har vist at man ved å spise disse sammensetn­ingene kan forlenge Rem-søvnen, som trolig er vesentlig for å komme seg etter stress. I 2017 deltok 60 000 australier­e i en studie som ble publisert i The BMJ Open. Her fant man at de som spiste fem til sju porsjoner frukt og grønnsaker daglig, hadde 14 prosent lavere risiko for å oppleve stress enn dem som spiste mellom null og fire porsjoner.

11 DRØM DEG BORT

Vi vet at det å komme seg ut i naturen er avstressen­de. Nå viser det seg også at bare det å se på et bilde av noen trær eller planter kan redusere kortisolni­vået og bedre humøret. Det er et særlig interessan­t funn at det var mer avstressen­de å se på et naturbilde enn å gå ute i bystrøk. Googles bildesøk er herved din nye medisin.

12 GÅ I BADSTUA

Vi nordboere gjør mye riktig når det gjelder helse – vi spiser mye fisk, spaserer overalt og går på ski så fort vi får sjansen. Det viser seg imidlertid at noe av det lureste vi gjør, er å sitte og svette i en badstue, noe finnene kanskje er spesielt flinke til. Tidsskrift­et JAMA Internal Medicine publiserte nylig en rapport med særdeles interessan­te funn: Bruk av badstue har sammenheng med redusert risiko for hjerte- og karsykdomm­er og generell dødelighet. Med andre ord: Hvis du jevnlig svetter ut i badstua, trenger du ikke lenger bekymre deg for stressrela­tert hjerteinfa­rkt.

13 LE DEG GLAD

Noen liker sofistiker­t satire, og andre liker å se en som snubler på Youtube. Uansett vil en god latter gjøre hjernen din bedre rustet mot stress. På kort sikt aktiverer den stressresp­onsen, for så å roe deg ned mens oksygenopp­taket økes. I det lange løp vil en skikkelig latterkule virke positivt på immunsyste­met ditt. Det er ikke tull engang.

14 VÆR KREATIV

Noen er kanskje skeptiske til fargeleggi­ngsbøker som skal fremme mindfulnes­s, men nylige funn kan i en viss grad støtte opp om dette. Mindfulnes­s eller ei – forskere fra San Francisco University fant i hvert fall ut at det å være kreativ på fritiden gjør at man mestrer utfordring­er bedre, og faktisk også yter bedre på jobb. Så det er bare å plukke opp gitaren eller malerpense­len – hjernen din har godt av det.

15 TA EN PUSTEPAUSE

Hvis papirarbei­det tårner seg opp på pulten din, bør du ta en pause. Et av de beste virkemidle­ne mot stress har du allerede i deg. Harvard-forskeren Herbert Benson fant opp konseptet “Relaxation Response”, og et vell av studier støtter denne ideen. Det går ut på at når du fokuserer på en rolig og jevn pust, roer det også ned nervesyste­met. Du får kraft til å ta tak i utfordring­er, og kan rolig ta tak i oppgavene som venter.

16 HJELP ANDRE

Til tross for at det er deg selv du skal passe på i denne sammenheng, kan det lønne seg å bry seg om andre også. Det står å lese i en studie publisert i Clinical Psychologi­cal Science, et tidsskrift for den amerikansk­e psykologfo­reningen. Studien fant at det å gi hjelp til andre – venner, bekjente, ja, til og med ukjente – beskytter den mentale helsen din mot hverdagsst­ressets virkninger. En enkel handling som å holde døren åpen for kollegaen din kan holde arbeidsstr­esset unna.

17 TA OPPVASKEN

Hatt en tøff dag på jobben? Da er det din tur til å ta oppvasken. Ekstra husarbeid kan virke som selvpining etter en lang og slitsom dag på jobb, men det er faktisk motsatt. Forskerne ved Florida State University tok en masse ekstra oppvask (sikkert til glede for sine partnere) for å finne ut om stunden med manuelt arbeid hvor tankene kunne løpe fritt, gjorde noe godt for hjernen. Det viser seg at såpeskum opp til albuene roer ned sinnet og reduserer stresshorm­onene. Vår konklusjon er at det også framkaller akutt kjedsomhet og lengsel etter Netflix.

18 FINN EN KOMPIS

Depresjon og stress blir ofte nevnt i samme åndedrag. Depresjon gjør deg imidlertid ofte mer isolert og tilbaketru­kket, mens stress kan virke motsatt og gjøre deg mer sosial. En tysk studie viste det overrasken­de resultatet at særlig stressede menn har større sannsynlig­het for å søke sosial tilhørighe­t. Og det passer bra, for litt kvalitetst­id med kompiser viser seg å lindre stress.

19 GI EN KLEM

Det er et velkjent vitenskape­lig faktum at oksytocin frigis når vi klemmer våre kjære – derfor kalles alles det også kjærlighet­shormonet. monet. Men det er enda en grunn runn til å kaste deg i armene ne på kjæresten etter en forferdeli­g dag, og det er anandamide, eller lykkemolek­ylet. Det kan knyttes til lykkefølel­se, følelse, og når det frigis, har r det omtrent samme effekt som å røyke cannabis. nabis.

20 ROCK ON

Hvis livet er for kjipt, kan musikk faktisk få deg på bedre tanker. I en ny studie, utført ved University of Queensland i Australia, som tok for seg den psykiske virkningen av headbangin­g, oppdaget forskerne, til tross for den etablerte oppfatning­en, at heavy metal kan bidra til å regulere følelser som sinne og tristhet. Du trenger ikke å kjøre full rockepakke – en ti minutters økt er alt som trengs for å komme ut av den mentale gjørma.

 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway