Verdens lykkeligste folk

VERDENS FOLK

Det har regnet hele dagen, for andre dag på rad. Det har vært mørkt i mange timer allerede. Oslo by har en kald februarnatt i vente. Mange ville kanskje synes at dette er en trist tilværelse. Slik er det imidlertid ikke for Ola nordmann.

I 2017 ble Norge rangert som den lykkeligste nasjonen i verden ifølge World Happiness Report. Det er kanskje litt overraskende, med tanke på at deler av Nord-norge lever i mørke i flere måneder av gangen, uten sollyset som skal være så viktig for lykkefølelsen. Så hva mener forskerne er hemmeligheten vår?

Den årlige World Happiness Report legger følgende kriterier til grunn for lykke: livslengde, frihet til å bestemme over sitt eget liv, sjenerøsitet, sosial støtte, fravær av korrupsjon i stat og næringsliv, og gjennomsnittsinntekt.

Mange tenker sikkert at sistnevnte er grunnen til at nordmenn er så lykkelige. Den gjennomsnittlige inntekten er riktignok høy, mye på grunn av oljen. Men selv om oljeinntektene har sunket, rykket Norge opp fra fjerdeplass i 2016 til førsteplass i 2017 (og slo dermed Danmark). Oljefondet sikrer

Det er februar. Det er kaldt. Julen er for lengst over, og det føles lenge til sommeren. Så hvordan klarer vi nordmenn – verdens lykkeligste folk – å smile oss gjennom de lange vintermånedene?

framtidige generasjoner og er samtidig en buffer mot svingningene som andre ressurssterke land har erfart. Slikt krever god styring, tillit og sjenerøsitet – faktorer som brakte Norge opp i verdenstoppen.

«Det mest overraskende funnet er at det synes å være viktigere å bygge på det positive enn å identifisere og rette opp i det negative», sier John Helliwell, professor emeritus i økonomi ved University of British Columbia. Han er medredaktør av World Happiness Report og vil ikke avsløre noe om hvem han tror tar førsteplassen i år – resultatene kommer i løpet av våren. «Vårt mål med rapporten er å fremme politisk og generell bevissthet om betydningen av globale, sammenliknbare målinger av livskvalitet», legger han til.

Helliwell og hans kolleger tror at lykke er en bedre indikator på menneskelig velferd enn separate målestokker som inntekt, utdanning, helse og god styring. Og de har funnet at folk er lykkeligere når de bor i samfunn der lykken er jevnere fordelt. Resultatene viser imidlertid at en ujevn fordeling av lykke har økt i de fleste land i omtrent alle verdensdeler og for verdens befolkning under ett.

KAN LYKKEN KJØPES FOR PENGER?

Det er ikke overraskende at penger og lykke er knyttet sammen på et vis. Inntektene i de lykkeligste landene er tross alt 25 prosent høyere enn i de minst lykkelige. «Inntekt er en av hoved årsakene når vi forklarer globale forskjeller», sier Helliwell. «Tilstrekkelig av materielle ressurser er fundamentet for et godt liv. Men det er selvfølgelig ikke hele bildet.»

Meik Wiking, leder for Happiness Research Institute, en tenketank basert i København, er enig i at penger ikke er eneste veien til lykke: «Danskene skiller mellom velstand og velvære. Vi er opptatt av de små tingene som faktisk betyr noe, som å være mer sammen med venner og familie, og nyte livets gode sider.»

Wiking har skrevet The Little Book Of Hygge: The Danish Way To Live Well. «Hygge» kom inn som et eget begrep i britiske ordbøker i 2016, som en beskrivelse av den danske livsstilen. Vårt norske begrep «kos» eller «koselig» bør dermed kanskje bli årets nyskapning i britenes ordbøker?

« Hygge er forklart som alt fra ‘kunsten å skape intim stemning’ til ‘kakao og levende lys’, sier Wiking. «Noen av hovedingrediensene er fellesskap, ro, nytelse, tilstedeværelse og velvære. Essensen av hygge er egentlig streben etter hverdagslykken – som en god klem i overført betydning.»

Men hvis du nå er av den oppfatning at alt du trenger å gjøre for å bli virkelig lykkelig, er å vinne i lotto, slik at du kan legge deg ned under dyna og slappe av i konstant hygge-modus

Folk er lykkeligere når de bor i samfunn der lykken er jevnere fordelt, men en økende tendens peker motsatt vei i de fleste land.

og aldri løfte en finger igjen, tar du skammelig feil. Selv om du er rik, er det viktig å holde seg i arbeid for å motvirke dystre tanker.

« Det er ikke selve arbeidet, men hvordan det gjøres, med hvem og i hvilke omgivelser, som både skaper og ødelegger lykken », sier Helliwell. «Folk som jobber sammen med andre er lykkeligere, særlig hvis de føler at de gjør en viktig jobb i et tillitvekkende og vennlig miljø. Dette gjelder både i og utenfor arbeidsplassen. Personer som jobber på et sted med høy grad av tillit og betrakter lederen sin mer som en kollega enn sjef, er like lykkelig i ukedagene som i helgen.»

Så det er bare å begynne å grue seg til alle årene med hardt arbeid vi har foran oss ...

SUBJEKTIVE SMIL

Det neste store spørsmålet blir: Kan man virkelig måle en subjektiv følelse som lykke? Disse undersøkelsene må jo ha sine begrensninger når det gjelder individuelle preferanser og underkommunisering? Britene er for eksempel kjent for å gjøre gode miner til slett spill når de har vært på piknik i pøsregn (værmeldingen sa strålende sol!), og svarer «flott, takk!» når noen spør om hvordan det var (når de egentlig er i en eksistensiell krise fordi de sølte ut teen).

«Det er tre forskjellige målestokker på subjektiv velvære», forklarer Helliwell. «Det er positiv affekt [hvordan vi opplever positive følelser], negativ affekt [ hvordan vi opplever negative følelser] og evaluering av livet, der respondentene sier hvor lykkelige de er i livet generelt.» Ifølge Helliwell bestemmes evalueringen av livet ut fra individuelle faktorer og har større variasjoner. Alle de tre målestokkene er subjektive rapporter basert på individuelle svar – akkurat som når legen spør pasienten hvor vondt det gjør på en skala fra 1 til 10.

Ikke alle forskere slår seg til ro med disse subjektive forutsetningene. Førsteamanuensis Wataru Sato og hans team ved universitetet i Kyoto i Japan har tatt i bruk hjerneskanning for å forsøke å finne ut hvilke områder i hjernen som aktiveres når man er lykkelig. Deltakerne var med i undersøkelsen frivillig, og resultatene viser at deltakerne som sa de var lykkeligere, hadde mer grå masse i området kalt precuneus. Dette området av hjernen er knyttet til selvrefleksjon og selvbevissthet.

Men forskerne ser ikke bare på hjernen. For å forstå hvorfor noen av oss er lykkeligere enn andre, bruker de også genforskningen som hjelp.

LYKKE-GENER

Forskerne ved Vrije Universiteit i Amsterdam har isolert deler av menneskets genom som muligens kan forklare de ulike måtene hver og en av oss opplever lykke på. Etter å ha analysert DNA- et til over 298 000 personer fra hele verden fant forskerne tre genetiske varianter av lykke. Et viktig funn var at to av variantene også er knyttet til forskjellige symptomer på depresjon.

«De genetiske variantene som påvirker følelsen av velvære, overlapper i stor grad dem som forklarer ulike depresjonssymptomer», sier professor Meike Bartels, som gjennomførte undersøkelsen. Ifølge Bartels indi kerer denne overlappingen at det kan være gunstig å rette oppmerksomheten mot følelsen av velvære i forbindelse med forebygging og behandling av psykiske lidelser. Så når det gjelder tiltak for å verne befolkningen mot psykiske lidelser, er det altså vel så viktig å holde befolkningen lykkelig.

En annen studie publisert i Journal Of Happiness Studies antyder at DNA- et til personer som anser seg som lykkelige, of tere inneholder en spesifikk genvariant som omfatter sanselig glede og

Personer som jobber på et sted med høy grad av tillit og betrakter lederen sin mer som en kollega enn sjef, er like lykkelig i ukedagene som i helgen.

smertelindring.

Ser vi på enda en studie, har forskerne ved University of Warwick påvist at graden av lykke i et land avhenger av hvor nært man er beslektet med «den lykkelige skandinaven». «Vår forskning viser at et lands ‘genetiske distanse’ til Danmark samsvarer med befolkningens grad av gjennomsnittlig tilfredshet», sier Proto.

Det er fascinerende at forskningen også peker på en forbindelse mellom psykisk helse og den versjonen av genet som påvirker opptaket av serotonin. Det finnes to typer av transportgenet serotonin: lang eller kort. Ifølge forskningen er den korte varianten, som noen forskere knytter til depresjon, vanligere i land hvor folk rapporterer om lavere grad av tilfredshet i livet sitt. Forbindelsen er kontroversiell, og den korte varianten har også blitt knyttet til høy skår på nevroser. Det viser seg at Danmark og Nederland har lavest prosentandel av denne korte varianten i sin befolkning.

LYKKE TIL FOLKET

For britenes del kan de prise seg lykkelige over å være ganske nært i slekt med sine nordiske naboer. «Britene har ingen grunn til å klage –

genetisk er de nær nok danskene», sier Proto, og legger spøkefullt til: «Skjønt, været er nok også en bestemmende faktor for eget velvære!»

Til tross for været ser britene ut til å ha det ganske bra. I 2010 bestilte statsminister David Cameron en studie om lykke i Storbritannia, og ifølge regjeringen er lykken på oppadstigende kurs i landet. Politikere på globalt nivå har fått øynene opp for hvordan befolkningens lykke er tett knyttet til det å lykkes med å styre et land. Det har blitt utnevnt lykkeministre i Ecuador, De forente arabiske emirater, Venezuela og Bhutan. Sistnevnte har inkludert lykke i grunnloven sin. I USA har National Academy of Sciences satt sammen et panel for å granske hvordan lykkemålinger kan bidra til å utvikle strategier.

Men er verden i ferd med å bli et lykkeligere sted? «Det er ingen global trend å snakke om ennå», sier Helliwell. «Vi er så vidt i ferd med å få tilgjengelige data for lange nok perioder til å kunne se trender i noen land. Selv om levekårene i mindre lykkelige land blir bedre, er det ikke sikkert at det gir utslag på verden som helhet. Vi må kanskje justere forventningene etter hvert som flere utvider horisonten og finner potensielt bedre liv andre steder.»

Der har du det. Det ligger i menneskets natur å alltid ville finne ut om gresset er grønnere på den andre siden. Det er tross alt det som gjør oss til en så framgangsrik art. Men som forskningen viser: For at flere skal bli virkelig lykkelig, må alle kanskje tenke mer som den nordiske befolkningen og få mer hygge og kos inn i livet sitt.

Det er en sammenheng mellom psykisk helse og den genversjonen som påvirker opptaket av serotonin.

Jheni Osman har skrevet 100 Ideas That Changed The World og World’s Great Wonders. Hun er programleder for radioprogrammene Scitech Voyager og Costing the Earth.