Ver­dens lyk­ke­ligs­te folk

VER­DENS FOLK

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - AV: JHENI OSMAN

Det har reg­net hele da­gen, for and­re dag på rad. Det har vært mørkt i man­ge ti­mer al­le­re­de. Oslo by har en kald fe­bruar­natt i ven­te. Man­ge vil­le kan­skje sy­nes at det­te er en trist til­væ­rel­se. Slik er det imid­ler­tid ikke for Ola nord­mann.

I 2017 ble Nor­ge ran­gert som den lyk­ke­ligs­te na­sjo­nen i ver­den iføl­ge World Hap­pi­ness Re­port. Det er kan­skje litt over­ras­ken­de, med tan­ke på at de­ler av Nord-nor­ge le­ver i mør­ke i fle­re må­ne­der av gan­gen, uten sol­ly­set som skal være så vik­tig for lykke­fø­lel­sen. Så hva me­ner fors­ker­ne er hem­me­lig­he­ten vår?

Den år­li­ge World Hap­pi­ness Re­port leg­ger føl­gen­de kri­te­ri­er til grunn for lyk­ke: livs­leng­de, fri­het til å be­stem­me over sitt eget liv, sje­ne­rø­si­tet, so­si­al støt­te, fra­vær av kor­rup­sjon i stat og næ­rings­liv, og gjen­nom­snitts­inn­tekt.

Man­ge ten­ker sik­kert at sist­nevn­te er grun­nen til at nord­menn er så lyk­ke­li­ge. Den gjen­nom­snitt­li­ge inn­tek­ten er rik­tig­nok høy, mye på grunn av ol­jen. Men selv om olje­inn­tek­te­ne har sun­ket, ryk­ket Nor­ge opp fra fjerde­plass i 2016 til første­plass i 2017 (og slo der­med Dan­mark). Olje­fon­det sik­rer

Det er fe­bru­ar. Det er kaldt. Ju­len er for lengst over, og det fø­les len­ge til som­mer­en. Så hvor­dan kla­rer vi nord­menn – ver­dens lyk­ke­ligs­te folk – å smi­le oss gjen­nom de lan­ge vin­ter­må­ne­de­ne?

fram­ti­di­ge ge­ne­ra­sjo­ner og er sam­ti­dig en buf­fer mot sving­nin­ge­ne som and­re res­surs­ster­ke land har er­fart. Slikt kre­ver god styring, til­lit og sje­ne­rø­si­tet – fak­to­rer som brak­te Nor­ge opp i ver­dens­top­pen.

«Det mest over­ras­ken­de fun­net er at det sy­nes å være vik­ti­ge­re å byg­ge på det po­si­ti­ve enn å iden­ti­fi­se­re og ret­te opp i det ne­ga­ti­ve», sier John Hel­liwell, pro­fes­sor eme­ri­tus i øko­no­mi ved Uni­ver­sity of Bri­tish Co­lum­bia. Han er med­re­dak­tør av World Hap­pi­ness Re­port og vil ikke av­slø­re noe om hvem han tror tar første­plas­sen i år – re­sul­ta­te­ne kom­mer i lø­pet av vår­en. «Vårt mål med rap­por­ten er å frem­me po­li­tisk og ge­ne­rell be­visst­het om be­tyd­nin­gen av glo­ba­le, sam­men­likn­ba­re må­lin­ger av livs­kva­li­tet», leg­ger han til.

Hel­liwell og hans kol­le­ger tror at lyk­ke er en bed­re in­di­ka­tor på men­nes­ke­lig vel­ferd enn se­pa­ra­te måle­stok­ker som inn­tekt, ut­dan­ning, helse og god styring. Og de har fun­net at folk er lyk­ke­li­ge­re når de bor i sam­funn der lyk­ken er jev­ne­re for­delt. Re­sul­ta­te­ne vi­ser imid­ler­tid at en ujevn for­de­ling av lyk­ke har økt i de fles­te land i om­trent alle ver­dens­de­ler og for ver­dens be­folk­ning un­der ett.

KAN LYK­KEN KJØ­PES FOR PEN­GER?

Det er ikke over­ras­ken­de at pen­ger og lyk­ke er knyt­tet sam­men på et vis. Inn­tek­te­ne i de lyk­ke­ligs­te lan­de­ne er tross alt 25 pro­sent høy­ere enn i de minst lyk­ke­li­ge. «Inn­tekt er en av ho­ved år­sa­ke­ne når vi for­kla­rer glo­ba­le for­skjel­ler», sier Hel­liwell. «Til­strek­ke­lig av ma­te­ri­el­le res­sur­ser er fun­da­men­tet for et godt liv. Men det er selv­føl­ge­lig ikke hele bil­det.»

Meik Wi­king, le­der for Hap­pi­ness Rese­arch Insti­tute, en tenke­tank ba­sert i Kø­ben­havn, er enig i at pen­ger ikke er enes­te vei­en til lyk­ke: «Dans­ke­ne skil­ler mel­lom vel­stand og vel­være. Vi er opp­tatt av de små tin­ge­ne som fak­tisk be­tyr noe, som å være mer sam­men med ven­ner og fa­mi­lie, og nyte li­vets gode si­der.»

Wi­king har skre­vet The Litt­le Book Of Hyg­ge: The Danish Way To Li­ve Well. «Hyg­ge» kom inn som et eget be­grep i bri­tis­ke ord­bø­ker i 2016, som en be­skri­vel­se av den dans­ke livs­sti­len. Vårt nors­ke be­grep «kos» el­ler «ko­se­lig» bør der­med kan­skje bli årets ny­skap­ning i bri­te­nes ord­bø­ker?

« Hyg­ge er for­klart som alt fra ‘kuns­ten å ska­pe in­tim stem­ning’ til ‘ka­kao og le­ven­de lys’, sier Wi­king. «Noen av ho­ved­in­gre­di­en­se­ne er fel­les­skap, ro, ny­tel­se, til­stede­væ­rel­se og vel­være. Es­sen­sen av hyg­ge er egent­lig stre­ben etter hver­dags­lyk­ken – som en god klem i over­ført be­tyd­ning.»

Men hvis du nå er av den opp­fat­ning at alt du tren­ger å gjø­re for å bli vir­ke­lig lyk­ke­lig, er å vin­ne i lot­to, slik at du kan leg­ge deg ned un­der dyna og slap­pe av i kon­stant hyg­ge-mo­dus

Folk er lyk­ke­li­ge­re når de bor i sam­funn der lyk­ken er jev­ne­re for­delt, men en øken­de tendens pe­ker mot­satt vei i de fles­te land.

og ald­ri løf­te en fin­ger igjen, tar du skam­me­lig feil. Selv om du er rik, er det vik­tig å hol­de seg i ar­beid for å mot­vir­ke dyst­re tan­ker.

« Det er ikke selve ar­bei­det, men hvor­dan det gjø­res, med hvem og i hvil­ke omgivelser, som både ska­per og øde­leg­ger lyk­ken », sier Hel­liwell. «Folk som job­ber sam­men med and­re er lyk­ke­li­ge­re, sær­lig hvis de fø­ler at de gjør en vik­tig jobb i et til­lit­vek­ken­de og venn­lig mil­jø. Det­te gjel­der både i og uten­for ar­beids­plas­sen. Per­soner som job­ber på et sted med høy grad av til­lit og be­trak­ter le­de­ren sin mer som en kol­le­ga enn sjef, er like lyk­ke­lig i uke­da­ge­ne som i hel­gen.»

Så det er bare å be­gyn­ne å grue seg til alle åre­ne med hardt ar­beid vi har foran oss ...

SUBJEKTIVE SMIL

Det nes­te sto­re spørs­må­let blir: Kan man vir­ke­lig måle en sub­jek­tiv fø­lel­se som lyk­ke? Dis­se un­der­sø­kel­se­ne må jo ha sine be­grens­nin­ger når det gjel­der in­di­vi­du­el­le pre­fe­ran­ser og un­der­kom­mu­ni­se­ring? Bri­te­ne er for ek­sem­pel kjent for å gjø­re gode mi­ner til slett spill når de har vært på pik­nik i pøs­regn (vær­mel­din­gen sa strå­len­de sol!), og sva­rer «flott, takk!» når noen spør om hvor­dan det var (når de egent­lig er i en ek­sis­ten­si­ell kri­se for­di de søl­te ut teen).

«Det er tre for­skjel­li­ge måle­stok­ker på sub­jek­tiv vel­være», for­kla­rer Hel­liwell. «Det er po­si­tiv af­fekt [hvor­dan vi opp­le­ver po­si­ti­ve fø­lel­ser], ne­ga­tiv af­fekt [ hvor­dan vi opp­le­ver ne­ga­ti­ve fø­lel­ser] og eva­lu­e­ring av li­vet, der re­spon­den­te­ne sier hvor lyk­ke­li­ge de er i li­vet ge­ne­relt.» Iføl­ge Hel­liwell be­stem­mes eva­lu­e­rin­gen av li­vet ut fra in­di­vi­du­el­le fak­to­rer og har stør­re va­ria­sjo­ner. Alle de tre måle­stok­ke­ne er subjektive rap­por­ter ba­sert på in­di­vi­du­el­le svar – ak­ku­rat som når le­gen spør pa­si­en­ten hvor vondt det gjør på en ska­la fra 1 til 10.

Ikke alle fors­ke­re slår seg til ro med dis­se subjektive for­ut­set­nin­ge­ne. Første­ama­nu­en­sis Wata­ru Sato og hans team ved uni­ver­si­te­tet i Kyoto i Ja­pan har tatt i bruk hjerne­skan­ning for å for­sø­ke å fin­ne ut hvil­ke om­rå­der i hjer­nen som ak­ti­ve­res når man er lyk­ke­lig. Del­ta­ker­ne var med i un­der­sø­kel­sen fri­vil­lig, og re­sul­ta­te­ne vi­ser at del­ta­ker­ne som sa de var lyk­ke­li­ge­re, had­de mer grå mas­se i om­rå­det kalt pre­cune­us. Det­te om­rå­det av hjer­nen er knyt­tet til selv­re­flek­sjon og selv­be­visst­het.

Men fors­ker­ne ser ikke bare på hjer­nen. For å for­stå hvor­for noen av oss er lyk­ke­li­ge­re enn and­re, bru­ker de også gen­forsk­nin­gen som hjelp.

LYK­KE-GE­NER

Fors­ker­ne ved Vri­je Uni­ver­si­teit i Ams­ter­dam har iso­lert de­ler av men­nes­kets ge­n­om som mu­li­gens kan for­kla­re de uli­ke må­te­ne hver og en av oss opp­le­ver lyk­ke på. Etter å ha ana­ly­sert DNA- et til over 298 000 per­soner fra hele ver­den fant fors­ker­ne tre gen­etis­ke va­ri­an­ter av lyk­ke. Et vik­tig funn var at to av va­ri­an­te­ne også er knyt­tet til for­skjel­li­ge sym­pto­mer på de­pre­sjon.

«De gen­etis­ke va­ri­an­te­ne som på­vir­ker fø­lel­sen av vel­være, over­lap­per i stor grad dem som for­kla­rer uli­ke de­pre­sjons­sym­pto­mer», sier pro­fes­sor Mei­ke Bar­tels, som gjen­nom­før­te un­der­sø­kel­sen. Iføl­ge Bar­tels in­di ke­rer den­ne over­lap­pin­gen at det kan være guns­tig å ret­te opp­merk­som­he­ten mot fø­lel­sen av vel­være i for­bin­del­se med fore­byg­ging og be­hand­ling av psy­kis­ke li­del­ser. Så når det gjel­der til­tak for å ver­ne be­folk­nin­gen mot psy­kis­ke li­del­ser, er det alt­så vel så vik­tig å hol­de be­folk­nin­gen lyk­ke­lig.

En an­nen stu­die pub­li­sert i Jour­nal Of Hap­pi­ness Stu­dies an­ty­der at DNA- et til per­soner som an­ser seg som lyk­ke­li­ge, of te­re inne­hol­der en spe­si­fikk gen­va­ri­ant som om­fat­ter san­se­lig gle­de og

Per­soner som job­ber på et sted med høy grad av til­lit og be­trak­ter le­de­ren sin mer som en kol­le­ga enn sjef, er like lyk­ke­lig i uke­da­ge­ne som i hel­gen.

smerte­lind­ring.

Ser vi på enda en stu­die, har fors­ker­ne ved Uni­ver­sity of War­wick på­vist at gra­den av lyk­ke i et land av­hen­ger av hvor nært man er be­slek­tet med «den lyk­ke­li­ge skan­di­na­ven». «Vår forsk­ning vi­ser at et lands ‘gen­etis­ke dis­tan­se’ til Dan­mark sam­sva­rer med be­folk­nin­gens grad av gjen­nom­snitt­lig til­freds­het», sier Proto.

Det er fa­sci­ne­ren­de at forsk­nin­gen også pe­ker på en for­bin­del­se mel­lom psy­kisk helse og den ver­sjo­nen av ge­net som på­vir­ker opp­ta­ket av se­ro­to­nin. Det fin­nes to ty­per av trans­port­ge­net se­ro­to­nin: lang el­ler kort. Iføl­ge forsk­nin­gen er den kor­te va­ri­an­ten, som noen fors­ke­re knyt­ter til de­pre­sjon, van­li­ge­re i land hvor folk rap­por­te­rer om la­ve­re grad av til­freds­het i li­vet sitt. For­bin­del­sen er kon­tro­ver­si­ell, og den kor­te va­ri­an­ten har også blitt knyt­tet til høy skår på nev­ro­ser. Det vi­ser seg at Dan­mark og Ne­der­land har la­vest pro­sent­an­del av den­ne kor­te va­ri­an­ten i sin be­folk­ning.

LYK­KE TIL FOL­KET

For bri­te­nes del kan de pri­se seg lyk­ke­li­ge over å være gans­ke nært i slekt med sine nor­dis­ke na­bo­er. «Bri­te­ne har in­gen grunn til å kla­ge –

gen­etisk er de nær nok dans­ke­ne», sier Proto, og leg­ger spøke­fullt til: «Skjønt, væ­ret er nok også en be­stem­men­de fak­tor for eget vel­være!»

Til tross for væ­ret ser bri­te­ne ut til å ha det gans­ke bra. I 2010 be­stil­te stats­mi­nis­ter Da­vid Ca­me­ron en stu­die om lyk­ke i Stor­bri­tan­nia, og iføl­ge re­gje­rin­gen er lyk­ken på oppad­sti­gen­de kurs i lan­det. Po­li­ti­ke­re på glo­balt nivå har fått øyne­ne opp for hvor­dan be­folk­nin­gens lyk­ke er tett knyt­tet til det å lyk­kes med å sty­re et land. Det har blitt ut­nevnt lykke­mi­nist­re i Ecua­dor, De for­en­te ara­bis­ke emi­ra­ter, Ve­ne­zu­e­la og Bhutan. Sist­nevn­te har in­klu­dert lyk­ke i grunn­lo­ven sin. I USA har Na­tio­nal Aca­de­my of Scien­ces satt sam­men et pa­nel for å grans­ke hvor­dan lykke­må­lin­ger kan bi­dra til å ut­vik­le stra­te­gi­er.

Men er ver­den i ferd med å bli et lyk­ke­li­ge­re sted? «Det er in­gen glo­bal trend å snak­ke om ennå», sier Hel­liwell. «Vi er så vidt i ferd med å få til­gjen­ge­li­ge data for lan­ge nok pe­rio­der til å kun­ne se tren­der i noen land. Selv om leve­kå­re­ne i mind­re lyk­ke­li­ge land blir bed­re, er det ikke sik­kert at det gir ut­slag på ver­den som hel­het. Vi må kan­skje jus­te­re for­vent­nin­ge­ne etter hvert som fle­re ut­vi­der ho­ri­son­ten og fin­ner po­ten­si­elt bed­re liv and­re ste­der.»

Der har du det. Det lig­ger i men­nes­kets na­tur å all­tid vil­le fin­ne ut om gres­set er grøn­ne­re på den and­re si­den. Det er tross alt det som gjør oss til en så fram­gangs­rik art. Men som forsk­nin­gen vi­ser: For at fle­re skal bli vir­ke­lig lyk­ke­lig, må alle kan­skje ten­ke mer som den nor­dis­ke be­folk­nin­gen og få mer hyg­ge og kos inn i li­vet sitt.

Det er en sam­men­heng mel­lom psy­kisk helse og den gen­ver­sjo­nen som på­vir­ker opp­ta­ket av se­ro­to­nin.

Jheni Osman har skre­vet 100 Ideas That Changed The World og World’s Great Won­ders. Hun er pro­gram­le­der for ra­dio­pro­gram­me­ne Scitech Voya­ger og Cos­ting the Earth.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.