Der­for blir du lyk­ke­lig av smer­te

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - AV: JAMES LLOYD

Ho­ved­tan­ken i bo­ken din er at vi tren­ger litt smer­te i li­vet vårt? Lyk­ke har mye opp­merk­som­het i vest­lig kul­tur, og lyk­ke er et vik­tig mål for man­ge som sø­ker den. Men vi kan ikke få evig lyk­ke. Det er fak­tisk en gans­ke ba­nal idé. Vi tren­ger de smerte­ful­le, ne­ga­ti­ve er­fa­rin­ge­ne for å vite hva lyk­ke er – de de­fi­ne­rer og ska­per me­ning i li­vet vårt. Vi må ak­sep­te­re de ne­ga­ti­ve si­de­ne i ste­det for å for­sø­ke å medi­si­ne­re dem el­ler fjer­ne dem helt.

Smer­te er jo van­lig­vis noe vi øns­ker å kvit­te oss med. Hva er ulem­pe­ne ved det? Vi er gode på å ut­for­me smerte­stil­len­de som tar bort ube­hag, og i vår ut­vik­le­de del av ver­den har vi det mer be­ha­ge­lig enn noen gang, i alle fall i fy­sisk for­stand. Men vi er fak­tisk i ferd med å få det for be­ha­ge­lig. Vår evne til å tak­le smer­te blir dår­li­ge­re, og noen gan­ger sy­nes vi at vi ikke bur­de kjen­ne smer­te over­ho­det. En stu­die vi­ser at smerte­stil­len­de tab­let­ter ikke bare dem­per de ne­ga­ti­ve opp­le­vel­se­ne våre, men også de po­si­ti­ve.

Vi tren­ger kon­tras­ter i li­vet. Vi ny­ter fe­rien eks­tra mye hvis vi har job­bet hardt i for­kant. Ma­ten sma­ker eks­tra godt etter en gå­tur. Ved å søke litt mot­stand el­ler ut­ford­rin­ger øker vi sam­ti­dig ev­nen til å føle gle­de i li­vet. Vi bor imid­ler­tid i et sam­funn som ikke verd­set­ter sli­ke er­fa­rin­ger. Forsk­nin­gen vi gjor­de ved

Smer­te er noe vi helst vil unn­gå – van­lig­vis for­bin­der vi jo fø­lel­sen av lyk­ke med fø­lel­sen av vel­be­hag. I sin nye bok ar­gu­men­te­rer imid­ler­tid psy­ko­log Brock Bas­ti­an for at smer­te kan være den hem­me­li­ge in­gre­di­en­sen som trengs i et lyk­ke­lig liv.

Uni­ver­sity of Mel­bour­ne, vis­te at det å leve i et mil­jø der man for­ven­tes å være lyk­ke­lig hele ti­den, fak­tisk før­te til at per­soner ble de­pri­mer­te. I en av stu­die­ne fulg­te vi del­ta­ker­ne i en må­ned, hvor de skrev dag­bok hver dag. Her fant vi at so­sia­le for­vent­nin­ger had­de en sen­tral plass hos dem som vis­te de­pres­si­ve sym­pto­mer.

Hva er for­de­le­ne med smer­te?

Smer­te har sin åpen­ba­re funk­sjon fy­sisk sett, som for ek­sem­pel å sig­na­li­se­re at vi må fjer­ne hån­den fra flam­mer. Men den har også psy­ko­lo­gis­ke for­de­ler. Den in­spi­re­rer for ek­sem­pel til å rek­ke ut en hjel­pen­de hånd. Da jeg fors­ket på det­te em­net i 2011, var det en stor flom i Bris­bane. Det fikk 55 000 per­soner til å strøm­me til for å hjel­pe. Så smer­te gjør oss mer sje­ne­rø­se? Om­trent et år før is­bøt­te-ut­ford­rin­gen til inn­tekt for ALS gikk vi­ralt i 2014, fant vi i en stu­die ut at men­nes­ker er vil­li­ge til å gi mer til vel­de­dig­het hvis de også kun­ne dyp­pe hån­den sin i is­kaldt vann. Det var som om smer­ten gjor­de det enda mer me­nings­fullt å gi. Jeg tvi­ler på at is­bøt­te-ut­ford­rin­gen had­de vært så effektiv hvis folk bare had­de kas­tet kon­fet­ti over seg selv. Dess­uten gjør smer­te oss mer ro­bus­te. Forsk­ning vi­ser at jo mer vi må tåle i li­vet, jo bed­re blir vi på å tak­le det.

Hva med kro­nisk smer­te – det kan umu­lig være bra? Nei, jeg vil­le ald­ri på­stått at dem med kro­nis­ke smer­ter bur­de være takk­nem­li­ge for sine er­fa­rin­ger. Jeg ble in­vi­tert til å snak­ke i for­enin­gen Bri­tish Pain Socie­ty, foran anes­tesi­le­ger som be­hand­ler kro­nisk smer­te. Jeg var litt be­kym­ret for hvor­dan bud­ska­pet mitt vil­le bli mot­tatt. Men de var opp­rik­tig in­ter­es­sert i hvor­dan et bre­de­re per­spek­tiv kan gi folk nye verk­tøy for å tak­le smer­te. Selv for kro­nis­ke til­fel­ler kan noen av de po­si­ti­ve ef­fek­te­ne fort­satt være til ste­de.

Hvor­dan kan vi set­te ide­ene dine ut i prak­sis?

For det førs­te må vi slut­te å late som at ne­ga­ti­ve opp­le­vel­ser ikke fin­nes. Noen gan­ger er li­vet kjipt, og noen gan­ger trår vi feil. For det and­re må vi for­stå hva dis­se opp­le­vel­se­ne gir oss. Vi lø­per ikke ma­ra­ton for­di det er be­ha­ge­lig, vi lø­per for­di det gjør vondt. Lykke­fø­lel­sen av å be­stå en ek­sa­men had­de vært me­nings­løs hvis ikke det var mu­lig å stry­ke. Sist, men ikke minst må vi an­er­kjen­ne og gjø­re mer bruk av dis­se opp­le­vel­se­ne. Jeg sier ikke at vi må på­fø­re oss selv mer ska­de – smer­te er ikke det sam­me som ska­de. Men det er man­ge gle­der i li­vet som kom­mer av at vi har struk­ket oss litt len­ger og satt oss selv på spill. Det tror jeg er nøk­ke­len til et me­nings­fylt liv.

«Ved å søke litt mot­stand el­ler ut­ford­rin­ger øker vi sam­ti­dig ev­nen til å føle gle­de i li­vet.»

Brock Bas­ti­an er første­ama­nu­en­sis ved School of Psycho­lo­gical Scien­ces på Uni­ver­sity of Mel­bour­ne og har skre­vet The Ot­her Side of Hap­pi­ness: Em­b­racing a Mo­re Fe­ar­less Ap­proa­ch to Li­ving.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.