Slik be­kjem­per du vin­ter­de­pre­sjon

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - TEKST: LILIAN ANEKWE ILLUSTRASJONER: THOMAS DANTHONY

De som li­der av SAD («se­a­so­nal af­fec­ti­ve dis­or­der») blir de­pri­mert av mørke­ti­den. Ny forsk­ning vi­ser imid­ler­tid at det ikke bare er på grunn av man­gel på sol­lys.

Man­ge kjen­ner seg ned­stem­te om vin­te­ren. Da­ge­ne er kor­te, og væ­ret er dårlig. Iføl­ge tall fra Na­sjo­nalt kom­pe­tanse­sen­ter for søvn­syk­dom­mer li­der 5–10 pro­sent nord­menn av vin­ter­de­pre­sjon, det som in­ter­na­sjo­nalt er kjent som «se­a­so­nal af­fec­ti­ve dis­or­der » (SAD). Da har ned­stemt­he­ten gått over i en mer al­vor­lig se­song­be­tont de­pre­sjon som for­ver­res i takt med at vin­ter­mør­ket si­ger på. Men ny forsk­ning an­ty­der at det er mer enn man­gel på sol­lys som på­vir­ker stem­nings­leiet til de ram­me­de.

De som li­der av SAD, so­ver ofte mer enn van­lig el­ler har vans­ke­lig for å sove. De kan være apa­tis­ke, engste­li­ge, ir­ri­tab­le og kan opp­le­ve humørsvingninger. Til­stan­den kan også svek­ke im­mun­for­sva­ret.

«SAD er et vidt spek­ter, og pa­si­en­te­ne kan ha ulik grad av funk­sjons­evne i hver­da­gen», sier Nata­sha Bij­la­ni, kli­nisk psy­ko­log ved Priory Ho­s­pi­tal i Ro­e­hamp­ton. «Men det som ho­ved­sa­ke­lig skil­ler SAD fra and­re de­pre­sjo­ner, er at den ser ut til å henge sam­men med lys­man­gel: Sad-pa­si­en­ter rea­ge­rer po­si­tivt på lys­te­ra­pi.» Krop­pen bru­ker sol­lys for å re­gu­le­re døgn­ryt­men, det vil si ni­vå­et på hu­mør, søvn, ap­pe­titt og ener­gi. Man tror at so­la sti­mu­le­rer den så­kal­te su­pra­ki­as­ma­tis­ke kjer­nen i hy­po­tha­lamus ( SCN). Dr. Bij­la­ni be­skri­ver den «som en pace­ma­ker i hjer­nen som sty­rer søvn og vå­ken til­stand».

Når øyet opp­fat­ter dags­lys, vil cel­le­ne i nett­hin­nen sen­de sig­nal til SCN, som de­ret­ter sig­na­li­se­rer til kongle­kjer­te­len i hjer­nen. Kjer­te­len blir også kalt «det tred­je øyet», et­ter­som den rea­ge­rer ved å pro­du­se­re mind­re me­l­a­to­nin når vi ut­set­tes for lys. Om kvel­den, og el­lers når

Ny­ere forsk­ning pe­ker mot at lys­man­gel om vin­te­ren kun del­vis kan for­kla­re SAD.

det er mørkt, re­ver­se­res den­ne pro­ses­sen, og krop­pen pro­du­se­rer mer me­l­a­to­nin, som gjør oss tret­te og slap­pe. Man tror at den­ne pro­ses­sen kan knyt­tes til ef­fek­ten som opp­står hos dem som li­der av vin­ter­de­pre­sjon. Det kan også for­kla­re hvor­for lys­te­ra­pi, der man eks­po­ne­rer pa­si­en­te­ne for sterkt lys, kan være en effektiv be­hand­ling for man­ge.

De som ram­mes av de­pre­sjon, kan ha la­ve­re ni­vå­er av se­ro­to­nin om vin­te­ren. Det­te blir knyt­tet til økt ap­pe­titt og at man spi­ser mer enn van­lig. En stu­die pub­li­sert i Psychia­try Rese­arch i 2014 vi­ser at 27 pro­sent av dem med SAD over­spis­te om vin­te­ren.

NYTT LYS PÅ VIN­TER­DE­PRE­SJON

Ny­ere forsk­ning pe­ker mot at lys­man­gel om vin­te­ren kun del­vis kan for­kla­re til­stan­den. I Nord- Nor­ge, der det knapt er dags­lys i fle­re må­ne­der om vin­te­ren, vi­ser det seg at vin­ter­de­pre­sjon ikke er mer ut­bredt enn i and­re land.

Så hvil­ke and­re fak­to­rer er det da som spil­ler inn? Første­ama­nu­en­sis i psy­ko­lo­gi Da­vid Kerr ved Ore­gon Sta­te Uni­ver­sity kan kan­skje gi oss noen svar med sin forsk­ning. Kerr og team­et hans har fulgt over 700 per­soners stem­nings­leie gjen­nom års­ti­de­ne over en pe­rio­de på 19 år, og sam­men­lik­net in­for­ma­sjo­nen med vær­da­ta­ene i uke­ne før per­sone­ne fyl­te ut spørre­skje­ma­ene.

Stu­di­en ble pub­li­sert i Jour­nal of Af­fec­ti­ve Dis­or­ders i 2013. Den vi­ser at vær­møns­te­ret

ale­ne kun­ne for­ut­si hva slag hu­mør per­sone­ne var i. And­re fak­to­rer, som kjønn og en fa­mi­lie­his­to­rikk med de­pre­sjon had­de mer å si for stem­nings­leiet enn de skif­ten­de års­ti­de­ne.

«Vi fant rik­tig­nok års­tids­av­hen­gi­ge mønst­re i hu­mør­end­rin­ge­ne, men dis­se var mo­de­ra­te», sier dr. Kerr. «Det er in­gen tvil om at se­songde­pre­sjon er en ekte li­del­se som er al­vor­lig og ram­mer folk hardt. Men iføl­ge våre funn vir­ker det som at det i til­legg til en dis­tinkt grup­pe Sad-ram­me­de også er en mye stør­re grup­pe som har en års­tids­av­hen­gig end­ring i stem­nings­leie som ikke er kli­nisk be­ty­de­lig, men li­ke­vel merk­bar. I hvil­ken grad det­te har

på­vir­ket de ram­me­de, kan ha blitt over­vur­dert. Man vet ikke all­tid hvor­for man sli­ter – når man er ulyk­ke­lig, skyl­der man på væ­ret, og noen gan­ger stem­mer det. Og noen gan­ger ikke.»

Arv, mil­jø, so­sia­le for­hold og per­son­lig­het er alle fak­to­rer som på­vir­ker hvor­for noen blir de­pri­mer­te. Nå har vi også forsk­ning som an­ty­der at tenke­måte og ad­ferd også kan knyt­tes til vin­ter­de­pre­sjon. Pro­fes­sor i psy­ko­lo­gi Kelly Ro­han ved Uni­ver­sity of Ver­mont le­der et for­søk der 177 per­soner med vin­ter­de­pre­sjon del­tar. Hun øns­ker å sam­men­lik­ne ef­fek­ten av lys­te­ra­pi med ef­fek­ten av seks uker med kog­ni­tiv ad­ferds­te­ra­pi. De fore­lø­pi­ge fun­ne­ne vi­ser at beg­ge be­hand­lin­ge­ne ga bed­ring i sym­pto­me­ne på kort sikt, men de som fikk kog­ni­tiv ad­ferds­te­ra­pi, opp­lev­de fær­re til­bake­fall av SAD to år se­ne­re. Den­ne te­rapi­for­men hjel­per men­nes­ker med å end­re tanke­pro­ses­sen og vei­le­der dem i al­ter­na­ti­ve må­ter å ten­ke og å hand­le på. Pro­fes­sor Ro­han tror at det kan være nyt­tig for men­nes­ker med SAD, som har ne­ga­ti­ve tanke­mønst­re el­ler hand­lings­mønst­re som gjør at de trek­ker seg vekk fra and­re i vin­ter­må­ne­de­ne.

«Det kan se ut som om dis­se re­sul­ta­te­ne ut­ford­rer den etab­ler­te opp­fat­nin­gen om at det er døgn­ryt­men som sty­rer vin­ter­de­pre­sjon», sier Ro­han. «De stem­mer over­ens med hy­po­te­sen om at våre tan­ker og hand­lin­ger også spil­ler en rol­le. Det­te kan der­med gi håp for dem som ikke re­spon­de­rer på lys­te­ra­pi.»

«Stu­di­en an­ty­der at SAD ikke ute­luk­ken­de er styrt av døgn­ryt­me el­ler ge­ner», leg­ger hun til. «Dis­se er rik­tig­nok svært vik­ti­ge fak­to­rer, men vi bør være åpne for en ad­ferds­mes­sig og ut­vik­lings­mes­sig på­virk­ning også.»

Hå­pet er at vi ved å ut­ford­re tid­li­ge­re forsk­ning og fin­ne fle­re for­bin­del­ser til SAD, også får en stør­re for­stå­el­se for li­del­sen og kan gi bed­re be­hand­ling til de ram­me­de slik at de kan få mer po­si­ti­ve ut­sik­ter.

er fri­lans­jour­na­list med po­pu­lær­vi­ten­skap som spe­sial­felt.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.