Psykedelisk behandling

Folkehelseinstituttet anslår at mellom seks og tolv prosent av den norske befolkningen har depresjon til enhver tid. Noen, som Kirk Rutter, opplever ikke bedring til tross for behandling. Kan det hende at psilocybin – et psykedelisk stoff som finnes natur

ADVARSEL Fleinsopp inneholder psilocybin som er oppført på Helsedirektoratets liste over narkotika. Bruk og besittelse av fleinsopp er forbudt og rammes av straffeloven på linje med narkotika. Ønsker du mer informasjon og hjelp vedrørende stoffmisbruk og stoffavhengighet, kan du gå til

Kirk kom aldri helt over morens død. Da hun døde i 2011 etter lang tids sykdom, var den 47-årige It-spesialisten opptatt med å organisere begravelsen og andre praktiske oppgaver som følger med et familiemedlems død. Etter hvert som faren og broren sakte, men sikkert klarte å komme tilbake til hverdagen og videre i livet, slet Kirk fortsatt med å akseptere morens død.

«Da begravelsen var overstått, var det ingenting mer å ordne eller gjøre, og jeg befant meg i et slags tomrom. Det var en lammende følelse som jeg ikke klarte å komme ut av», sier han. «Jeg snakket stadig om døden hennes seks måneder senere, og lurte på om jeg ikke snart skulle komme over det. Burde jeg ikke gå videre? Burde jeg ikke føle meg bedre snart? Men jeg følte meg bare verre og verre, og til slutt var jeg lei meg hele tiden.»

Til slutt falt Kirk ned i en dyp depresjon som preget alle sider av livet hans. Han søkte hjelp og gikk til terapeut hver uke i ett år. Det hjalp ikke. Fastlegen hans skrev ut forskjellige antidepressiva, men til liten nytte. «Jeg ble helt zombie av medisinene», sier han. «Og selv om jeg snakket om alle mulige ting i livet mitt under terapitimene, klarte jeg ikke å snakke om sorgen.»

Antallet som rammes av psykiske plager i Norge er økende, og antidepressiva er en utbredt behandlingsform. Likevel tyder forskning på at over halvparten av pasientene ikke responderer på medisinen første gang de får den. Det er en stor pasientgruppe som ikke finner en medisin som virker for dem, og ender derfor i en evig runddans av behandling og tilbakefall.

I jakten på en mer effektiv tilnærming har forskere ved Imperial College London sett nærmere på psykedeliske stoffer, som psilocybin (som er virkestoffet i fleinsopp). Stoffet

endrer tankemønstre og sinnsstemning, og forskerne ønsker å finne ut om dette kan være til hjelp i behandlingen av psykiatriske lidelser. Forskerteamet, med dr. Robin CarhartHarris i spissen, har utført kliniske tester for å dokumentere effekten av psilocybin på en liten gruppe personer med gjenstridig depresjon. Sånne som Kirk.

ET PSYKEDELISK SPA

«Vi har tatt bilder av hjerne aktiviteten og studert psilocybinens effekt på hjernen. Den kan se ut til å ha antidepressiv virkning», forklarer Carhart-harris. «Samtidig vet vi at psykedeliske stoffer midlertidig kan oppløse egoet [følelsen av ‘selvet’]. Det betyr også at det kan åpnes opp for en følelsesmessig, personlig, filosofisk og eksistensiell innsikt, og da kan man jo legge to og to sammen.»

Carhart-harris ble videre ansporet etter å ha lest en tidligere studie som viste at personer som tok psilocybin, meldte om varig bedring i psykisk helse. Dessuten var stoffet utprøvd med suksess i behandling av angst og depresjon hos terminale kreftpasienter. Dermed ønsket han å teste om stoffet kunne hjelpe deprimerte som ikke hadde respondert på annen behandling.

I 2012 mottok prosjektet midler av Medical Research Council, men ble likevel motarbeidet av etiske og byråkratiske regler. I tillegg var det en utfordring å få tak i kjemisk framstilt psilocybin. Etter tre frustrerende år kunne imidlertid Carhart-harris endelig begynne å rekruttere pasienter til det ukonvensjonelle kliniske forsøket – deriblant Kirk.

«Jeg var åpen for å prøve noe som kanskje kunne helbrede meg, i stedet for bare å glatte over følelsene eller dempe dem kjemisk », sier Kirk. Han ble først intervjuet over telefon og deretter invitert til Imperial Colleges avdeling for klinisk forskning for en lengre diskusjon og et omfattende spørreskjema. Neste steg var tilvenning, der han skulle bli vant til omgivelsene hvor stoffet skulle inntas. Han fikk en innføring i hvordan han kunne takle angst og holde seg forankret i virkeligheten. Så fikk han bind for øynene og hodetelefoner som spilte en spesielt utvalg av musikk, fra ambient og tribal-rytmer til opera, ispedd korte perioder med stillhet. «Jeg kom inn på et sykehusrom som var omgjort til et psykedelisk spa!» ler han. «Det var stearinlys i LED, tepper, aromaterapi – veldig avslappende, kan du si. Så da jeg faktisk skulle ta den første dosen psilocybin, følte jeg meg trygg fordi jeg hadde sett rommet og hørt musikken. Det var et kjent og behagelig sted å være.»

PRØVETRIPPING

Forskerne testet 19 frivillige med to doser psilocybin med en ukes mellomrom, først 10 mg og deretter 25 mg. Begge gangene ble det utført Mr-skanning før og etter. Den første dosen var relativt liten, slik at deltakerne skulle bli vant til opplevelsen. Den andre hadde derimot en adskillig større psykedelisk effekt.

«Det er en stor ‘tripp’, og sannsynligvis en større dose enn det folk ville tatt som rekreasjon », forklarer Carhart- Harris. « Dosen er nødvendig for å oppnå en tilstand der egoet oppløses – følelsen av å være i ett med alt, som sies å være kjernen i psykedeliaens mystiske egenskaper. Det er en kraftig ‘tripp’, men her gjør de den i kontrollerte omgivelser med kliniske forskere og psykiatere, vakker musikk, dempet belysning, fine møbler og et medisinsk kriseteam som står klart hvis noe går galt.»

For Kirk hadde den høye dosen en dyptgående virkning. «Etter å ha tatt den høye dosen begynte jeg å se en merkelig skrift på sanskrit, og så ble det mye mer psykedelisk», sier han. «Musikken var en stor del av opplevelsen – den var som en elv som ledet meg gjennom landskapet. Jeg husker særlig et operastykke som jeg følte akkurat som om det løftet meg opp, og det

«Jeg var åpen for å prøve noe som kanskje kunne være helbredende, i stedet for å bare glatte over følelsene eller dempe dem.»

skylte over meg. Så ledet det meg til et trist sted hvor all sorgen kom opp. Jeg slapp ut så mye sorg at jeg på et tidspunkt måtte vri opp sovemasken min.»

Denne intense frigjøringen av følelser gjorde Kirk i stand til endelig å ta tak i følelsene han hadde skjøvet vekk siden morens død.

«Rett etterpå følte jeg meg veldig rolig og nummen, og jeg sov skikkelig godt den natten», sier han. «Det var en del å bearbeide, og jeg måtte forsone meg med sorgen. Jeg vil alltid føle på et tap, men jeg er ikke like tynget av det som før, og jeg er mye mindre tilbaketrukket på jobb og på fritiden. En uke etter behandlingen var jeg ute på shopping med en venn, og da fikk jeg en virkelig følelse av rommet rundt meg. Jeg forsto at det var en optimistisk følelse jeg ikke hadde kjent på lenge, og det føltes så godt.»

Resultatet av testen var imponerende. Psilocybinen hadde ingen betydelige bivirk- ninger, annet enn lett kvalme og hodepine hos noen. Ingen opplevde ubehagelige flashbacks. Og det viktigste av alt: Det så ut til å virke. Samtlige deltakere opplevde reduserte depresjons symptomer, og de som hadde de sterkeste psykedeliske opplevelsene, opplevde også de største forbedringene – en effekt som varte over lang tid. To år etter at Kirk deltok i forsøket, føler han seg fortsatt bra og har ikke begynt med antidepressiva igjen.

Carhart-harris så også endringer i hjerneskanningene etter at de hadde vært i behandling. Han oppdaget at visse nettverk i hjernen så ut til å bryte sammen under påvirkning av psilocybin for så å koble seg opp igjen etterpå. Dette gjaldt særlig nettverket som kalles den hvilende hjernen – et system som knyttes til vår interne verden og følelsen av selvet (mer om det til venstre). Han registrerte også en økt responsivitet i den delen av hjernen som

«Jeg slapp ut så mye sorg at jeg på et tidspunkt måtte vri opp sovemasken min.»

kalles amygdala, som knyttes til følelser – altså motsatt av den emosjonelle forflatningen som mange opplever når de tar konvensjonelle antidepressiva.

«Hos depressive mennesker er den hvilende hjernens nettverk overaktivt, og det er vanskelig å slå av. Dermed blir de sittende fast i ett spor i hodet. For personer som får intense psykedeliske opplevelser, vil dette nettverket i stor grad løses opp», sier han og peker på at de som viste de tydeligste tegnene på en gjenoppretting av den hvilende hjernens nettverk etter påvirkning, var de som fikk det aller best etter behandling.

« Psilocybin tar et system som fungerer uvanlig, rører det opp, smelter det og rister det sammen og lar det reformatere – og da har man kanskje nullstilt det slik at det på en eller annen måte har blitt friskere. Man får riktignok en følelse av å miste seg selv og sin egen identitet, men som erstatning føler man en tilknytning til naturen, andre mennesker og hele universet», sier Carhart-harris.

IKKE PRØV DETTE HJEMME

Resultatene fra undersøkelsene er lovende, men Carhart-harris advarer mot å prøve psykedelia uten medisinsk tilsyn. For det første er psilocybin og fleinsopp klassifisert som narkotika, og besittelse og bruk medfører alvorlig straff. Dessuten følger det en stor psykologisk risiko.

«Psykedelia framkaller en tilstand av følsomhet og sårbarhet», forklarer han. «Personene får en helt spesiell psykologisk plastisitet, akkurat som barn, og de er mer sensitive overfor omgivelsene og følelsene – i mye større grad enn vanlig. Det er viktig at de omgis av omsorg og beskyttelse – hvis forholdene ikke er riktige, kan de få en dårlig opplevelse, og du kan risikere å skade noen.»

Carhart-harris er etter planen i gang med en ny undersøkelse i disse dager, der han har rekruttert opptil 50 pasienter. Her vil han sammenlikne en enkeltdose psilocybin med en seks ukers kur med det kraftige antidepressive medikamentet escitalopram. Han tror også at psilocybin-terapi kan være fordelaktig når det gjelder andre psykiske lidelser, som inngrodde eller gjentagende tankeprosesser, deriblant angst, spiseforstyrrelser, tvangslidelser (OCD), kroniske smerter og posttraumatisk stressyndrom (PTSD). Han har også lyst til å finne ut av om stoffet kan forhindre personer i en tidlig depresjonsfase å synke lenger ned i dyp fortvilelse, slik som Kirk opplevde.

«Antallet resepter på antidepressiva øker år for år, men det er mange som helst ikke vil ta dem – og det med rette – så vi burde ikke holde igjen muligheten til psilocybin-behandling», sier han.

Til tross for stoffets store potensial sitter sponsorer og myndigheter på gjerdet, mye på grunn av udokumentert og uetisk forskningspraksis f lere tiår tilbake i tid. Dermed må Carhart-harris’ forskning ty til private donasjoner for støtte. Den britiske bedriften Compass Pathways er også i gang med å søke midler til å sette i gang en storskala klinisk undersøkelse i Europa. Carhart-harris synes det er spennende å utforske hvilket potensial psykedeliske stoffer kan ha. Samtidig er han fullt klar over at han trenger mye mer forskning på grunnleggende nivå for å få en solid database. Det er masse arbeid som gjenstår.

Dr. Kat Arney er medprogramleder i BBC 5 live Science. Hennes seneste utgivelse er How To Code A Human.