På tide med en di­gi­tal de­tox

PÅ TIDE MED EN

Vitenskapens vei til lykken - - Innhold - AV: EMMA YOUNG

Kla­rer du ikke å leg­ge vekk mo­bi­len? Da er du ikke ale­ne. Nord­menn sjek­ker mo­bil­te­le­fo­nen i snitt 150 gan­ger i døg­net, el­ler hvert sjet­te mi­nutt. Fore­lø­pig kal­ler nors­ke fors­ke­re det over­dre­ven bruk og ikke av­hen­gig­het. Men for noen blir det mer enn en vane. På bri­tis­ke re­ha­bi­li­te­rings­in­sti­tu­sjo­ner som be­hand­ler al­ko­ho­li­ke­re og stoff­av­hen­gi­ge, be­hand­ler de nå også tek­no­logi­av­hen­gi­ge. Nigh­tin­ga­le Ho­s­pi­tal i Lon­don er en av dis­se in­sti­tu­sjo­ne­ne. Dr. Richard Gra­ham le­der av­de­lin­gen for tek­no­logi­av­hen­gig­het, og his­to­rie­ne til tid­li­ge­re og nå­væ­ren­de pa­si­en­ter kan vir­ke kjen­te. Ten­årin­gen Ryan til­brin­ger ti ti­mer foran skjer­men etter skole­tid, for det mes­te på You­tube. Hol­ly er be­satt av hvor man­ge føl­ge­re hun har på Insta­gram. Ol­lie er tid­lig i 20-åre­ne og ble ut­satt for al­vor­lig mob­bing i ten­åre­ne. Han søk­te til­flukt i in­ter­nett­spill og Net­flix. Da han «våk­net opp» for ikke len­ge si­den, «kjen­te han på en enorm sorg», for­tel­ler Gra­ham. « Han had­de gått glipp av ven­ner, kjæ­res­te, alt det han nå skjøn­te at han egent­lig vil­le ha.» Spørs­må­let vi sit­ter igjen med, er: Når blir en vane til et pro­blem?

Tek­no­logi­av­hen­gig­het er et be­grep som dek­ker av­hen­gig­het av elek­tro­nis­ke en­he­ter, og da sær­lig smart­te­le­fo­ner og spill­kon­sol­ler. Ansla­ge­ne over hvor man­ge som er ram­met va­rie­rer fra to– seks pro­sent, av­hen­gig av land og al­ders­grup­pe. Det lo­ver dårlig, all den tid vi vet at over­dre­ven bruk av tek­no­lo­gi kan knyt­tes til un­der­skudd på søvn, angst og de­pre­sjon.

En « ekte » tek­no­logi­av­hen­gig­het, der hjer­nen vi­ser sam­me tegn på av­hen­gig­het av League Of Le­gends el­ler Insta­gram som hos en he­roin­av­hen­gig,

Man­ge av oss sit­ter limt fast til mo­bil­te­le­fo­nen. For sta­dig fle­re har det imid­ler­tid blitt så ille at de må be­hand­les for tek­no­logi­av­hen­gig­het. Hva for­tel­ler dis­se eks­tre­me til­fel­le­ne om vårt for­hold til tek­no-dings­e­ne våre?

er helt klart et stort pro­blem for ved­kom­men­de. Men du fin­ner sjel­den noen som har et to­talt av­ba­lan­sert for­hold til tek­no­lo­gi, for ikke å si mo­bi­len sin, sier Gra­ham. «Hva med alle oss som går med nesa ned i mo­bi­len og så vidt unn­går å kra­sje med gate­lyk­ten el­ler bi­le­ne, og er ute av stand til å sva­re men­nes­ke­ne rundt oss el­ler få en god natts søvn?» sier han. Også den­ne mo­bil­bru­ken kan for­styr­re helsen, lyk­ken og fø­lel­sen av vel­være, på­pe­ker han.

Uan­sett – de fles­te av oss er av­hen­gig av tek­no­lo­gi på job­ben og for å hol­de kon­tak­ten med ven­ner og fa­mi­lie. Gra­ham er også fullt inn­for­stått med at vår di­gi­ta­le ver­den ikke bare er uunn­gåe­lig, men også ofte en svært god hjelp. Uten­om «av­hen­gig­het» fin­nes det en stør­re ka­te­go­ri som kan kal­les «for­styr­ren­de bruk», og der hav­ner nok man­ge av oss. Men stra­te­gi­ene som er ut­for­met for å hjel­pe per­soner med tek­no­logi­av­hen­gig­het, kan også være nyt­ti­ge for at alle skal få et sun­ne­re for­hold til dings­e­ne sine. Det er ikke bare de av­hen­gi­ge som kun­ne hatt godt av en di­gi­tal de­tox.

EN NY TYPE LI­DEL­SE

For å for­stå hvor­dan de elek­tro­nis­ke en­he­te­ne får så makt over oss, kan det være nyt­tig å se på forsk­ning som er gjort på sterk av­hen­gig­het. Psy­ko­log­spe­sia­list Mark Griffiths le­der In­ter­na­tio­nal Ga­ming Rese­arch Unit ved Not­ting­ham Trent Uni­ver­sity. Han er pio­ner på om­rå­det. Etter 20 års forsk­ning har han kon­klu­dert med at be­gre­pe­ne «in­ter­nett­av­hen­gig­het» og «mo­bil­av­hen­gig­het» er to­talt mis­vi­sen­de.

Per­soner som er av­hen­gi­ge av in­ter­nett­spill, -gam­bling, -sex el­ler -shop­ping er ikke av­hen­gig av in­ter­nett, på­står han. De er gam­blingav­hen­gi­ge, sexav­hen­gi­ge el­ler shop­pingav­hen­gi­ge som bru­ker in­ter­nett som et mid­del for sin av­hen­gig­het. En spill­av­hen­gig som bru­ker smart­te­le­fo­nen sin til å spil­le, får struk­tu­rel­le end­rin­ger i hjer­nens be­løn­nings­sys­tem som ska­per et sterkt be­hov. Det­te kom­mer av selve spil­lin­gen og ikke mo­bil­bru­ken. En gjen­ta­ken­de spillak­ti­vi­tet (el­ler en­hver an­nen av­hen­gig­hets­ska­pen­de ad­ferd el­ler stoff) fø­rer til at nerve­cel­le­ne i lyst­sen­te­ret og panne­lap­pen – hjer­nens sen­ter for mo­ti­va­sjon og av­gjø­rel­ser – kom­mu­ni­se­rer på en måte som knyt­ter det å like noe med det å vil­le ha noe. Vi be­gyn­ner med and­re ord å kjen­ne et sterkt sug.

So­sia­le medi­er er kan­skje en av få «ekte» ek­semp­ler på « in­ter­nett­av­hen­gig­het », for­di det ikke fin­nes noe til­sva­ren­de i vir­ke­lig­he­ten. Men her er man av­hen­gig av en app, og den­ne tvangs­hand­lin­gen bør for­stås som en «av­hen­gig­het til so­sia­le medi­er», sier Griffiths.

Det­te er for­skjel­ler som er av­gjø­ren­de når man skal plan­leg­ge be­hand­lings­for­mer. I USA er In­ter­net Ga­ming Dis­or­der nå en an­er­kjent psy­kisk li­del­se. Ved re­ha­bi­li­te­rings­pro­gram­met for in­ter­nett­av­hen­gi­ge i USA, kalt RESTART, for­tel­ler en tid­li­ge­re pa­si­ent om li­vet sitt som av­hen­gig. Han plei­de å spil­le dataspill 14–15 ti­mer om da­gen, med Net­flix i bak­grun­nen. Hvis

Gjen­ta­ken­de spillak­ti­vi­tet fø­rer til at nerve­cel­le­ne i hjer­nen knyt­ter det å like noe til det å vil­le ha noe.

det opp­sto en pau­se, spil­te han på mo­bi­len sin el­ler send­te en mel­ding til eks­kjæ­res­ten. Også Gra­ham ser at det hos de pa­si­en­te­ne som er har­dest ram­met av tek­no­logi­av­hen­gig­het, ofte er ga­ming som er pro­ble­met.

For de fles­te er det ap­per på mo­bi­len, som Snapchat, Face­bo­ok og Mes­sen­ger som ut­gjør det størs­te pro­ble­met. En ny un­der­sø­kel­se av mo­bil­bru­ken blant ame­ri­kans­ke høy­skole­stu­den­ter, le­det av Isaac Vag­he­fi ved Bing­ham­ton Uni­ver­sity, vi­ser for ek­sem­pel at tolv pro­sent opp­ga at de var «fa­na­tis­ke», og sju pro­sent at de var «av­hen­gi­ge». “Smart­te­le­fo­nen har blitt et verk­tøy for å skaf­fe seg rask og umid­del­bar til­freds­stil­lel­se,» kon­sta­te­rer Vag­he­fi. «Over tid til­eg­ner vi oss et øns­ke om rask til­bake­mel­ding og umid­del­bar til­freds­stil­lel­se.»

Å sjek­ke vars­lin­ge­ne sine i so­sia­le medi­er kan bli en tvangs­hand­ling som bun­ner i FOMO (Fe­ar of Mis­sing Out) – en angst som du får når noe gøy og spen­nen­de skjer et an­net sted enn der du er.

Så i en ver­den hvor man­ge av oss har smart­te­le­fo­nen i lom­ma til en­hver tid, og hvor vi er av­hen­gig av den for å hol­de kon­takt med and­re – hvor­dan vet vi da om vi har et pro­blem?

Hvis du sjek­ker Insta­gram, ser på Net­flix el­ler spil­ler på nett så mye at det leg­ger sta­dig mer be­slag på li­vet ditt, kan det, iføl­ge Gra­hams ob­ser­va­sjo­ner, tyde på at du har et pro­blem. Han ten­ker sær­lig på «ga­mer­ne som bare spil­ler ett spill, folk som bare er på ett so­si­alt medi­um el­ler de som star­ter en se­rie på Net­flix og ikke kla­rer å stop­pe før de har sett hele se­son­gen».

Gra­ham vil også opp­ford­re folk til å være seg be­visst de bio­lo­gis­ke end­rin­ge­ne som kan være tegn på at de er i ferd med å bli av­hen­gi­ge. Vi tren­ger i snitt åtte ti­mers søvn hver natt. (Vi kan kla­re oss med mind­re, men ikke uten at det går ut over både den fy­sis­ke og psy­kis­ke helsen.) Hvis du ikke får nok søvn på grunn av de di­gi­ta­le va­ne­ne dine, el­ler hvis døgn­ryt­men din blir for­styr­ret (for ek­sem­pel hvis du må ha vek­ker­klok­ke el­ler er sær­de­les apa­tisk om mor­ge­nen), kan det­te være fare­sig­na­ler.

Hvis du slut­ter å spi­se jevn­lig, hop­per over mål­ti­der, el­ler vel­ger fer­dig­mat for å kom­me deg for­test mu­lig til­ba­ke til skjer­men, el­ler du får ikke de an­be­fal­te 30 mi­nut­te­ne med dag­lig fy­sisk ak­ti­vi­tet, kan også det­te være tegn på

at de di­gi­ta­le va­ne­ne dine er i ferd med å ta over li­vet ditt på en usunn måte.

Du ser kan­skje ikke ven­ne­ne dine like ofte som før hel­ler. Men stor­ga­me­re og stor­for­bru­ke­re av so­sia­le medi­er vil hev­de at de har kon­takt med and­re på net­tet, og da er det bed­re å ret­te søke­ly­set på de bio­lo­gis­ke fare­sig­na­le­ne, fore­slår Gra­ham. Det er også verdt å mer­ke seg at det fin­nes be­vis for at kon­takt på so­sia­le medi­er ikke er det sam­me som venn­skap. I en ny­lig stu­die av ame­ri­kans­ke voks­ne mel­lom 19 og 32 år opp­ga de som til­brak­te mer enn to ti­mer dag­lig på platt­for­mer som Face­bo­ok, Snapchat og Insta­gram, at de føl­te seg mer iso­lert so­si­alt sett enn dem som bruk­te en halv­time el­ler mind­re per dag på de sam­me medie­ne.

Å an­er­kjen­ne at man har et pro­blem, er et vik­tig skritt i rik­tig ret­ning. Men så er spørs­må­let: Hva skal man gjø­re?

DI­GI­TAL DE­TOX

Noen fors­ke­re kon­sen­tre­rer seg om selve en­he­te­ne. Ved Bourne­mouth Uni­ver­sity har for ek­sem­pel et team frem­met et for­slag om å in­stal­le­re in­tel­li­gen­te ad­vars­ler i en­he­te­ne. Dis­se kan set­te en gren­se for tids­bruk og ad­va­re bru­ke­ren hvis han el­ler hun ikke holder seg til den til­mål­te ti­den. I mot­set­ning til de tra­di­sjo­nel­le ad­vars­le­ne vi fin­ner på to­bakk og al­ko­hol, vil dis­se ad­vars­le­ne være in­ter­ak­ti­ve, og end­re far­ge når en­he­ten har vært i bruk i en viss tid, el­ler sen­de en per­son­lig mel­ding til bru­ke­ren.

Ap­per som hjel­per deg til å spo­re hvor mye tid du bru­ker på in­ter­nett, er al­le­re­de til­gjen­ge­lig. Men per­soner som er av­hen­gi­ge – også de som har en for­styr­ren­de bruk – tren­ger mer hjelp. Gra­ham be­gyn­ner av­ven­nin­gen for sine pa­si­en­ter med en 72 ti­mers di­gi­tal de­tox, som in­ne­bæ­rer en to­tal tek­no­lo­gisk av­hol­den­het. Det­te er ofte tøft for pa­si­en­te­ne, som opp­le­ver like ster­ke abs­ti­nen­ser som rus­mis­bru­ke­re. Må­let for rus­mis­bru­ke­re er selv­sagt to­talt av­hold, men si­den tek­no­lo­gi

I lø­pet av en 72 ti­mers di­gi­tal de­tox opp­le­ver pa­si­en­te­ne like ster­ke abs­ti­nen­ser som rus­mis­bru­ke­re.

ut­gjør en så stor del av li­vet vårt, er nes­te steg for de di­gi­tal­av­hen­gi­ge å rein­tro­du­se­re tek­no­lo­gi­en på en kon­trol­lert måte.

De­tox-pla­nen kan ha en enormt stor ef­fekt, opp­da­get Gra­ham. Da han be­gyn­te i 2010, for­ven­tet han at pa­si­en­te­ne vil­le tren­ge leng­re pe­rio­der med opp­føl­ging. Det vis­te seg imid­ler­tid at hvis for­eld­re­ne (han spe­sia­li­se­rer seg på ung­dom­mer) tar med seg det tek­no­av­hen­gi­ge bar­net sitt på en helge­tur el­ler leng­re fe­rie uten noen dings­er til­gjen­ge­lig, kan det gi om­fat­ten­de re­sul­ta­ter.

Etter å ha gjen­nom­ført 72 ti­mer el­ler en uke uten tek­no­lo­gi, men med mer søvn og mind­re so­si­al angst, opp­da­ger man­ge pa­si­en­ter at de kla­rer å gi slipp på fryk­ten for å gå glipp av noe. «Det er som å hop­pe av en ka­ru­sell», for­kla­rer Gra­ham. «I den di­gi­ta­le ver­den har ting kom­met og gått, om det er vars­lin­ger, den sis­te vi­ra­le vi­deo­snut­ten el­ler en spill­ut­vik­ling. Når de har kom­met over det, fø­ler de seg ro­li­ge­re.» De få et nytt syn på hvor vik­tig en­he­te­ne har vært i li­vet de­res.

Etter hvert vil de di­gi­ta­le dings­e­ne bli slått på igjen – det er ikke til å unn­gå. Og da vil også vars­lin­ge­ne kom­me og kre­ve øye­blik­ke­lig opp­merk­som­het og hand­ling. «Men i kam­pen mel­lom men­nes­ke og ma­skin tror jeg det vil hjel­pe å være i stand til å leg­ge ned mo­bi­len i noen da­ger og kjen­ne etter hvor­dan den fø­lel­sen fak­tisk er », un­der­stre­ker Gra­ham. Det­te kan også hjel­pe de av oss som ikke er fullt så av­hen­gi­ge av mo­bi­le­ne våre, sier han.

Nes­te steg er å være stren­ge­re med den di­gi­ta­le bru­ken, og prio­ri­te­re de vir­ke­lig gi­ven­de si­de­ne ved li­vet i ste­det for å gi etter for et kjapt « fix ». Gra­ham fore­slår en til­nær­ming som fun­ge­rer godt i be­hand­lin­gen av de­pri­mer­te. De­pri­mer­te men­nes­ker blir mer iso­ler­te og gjør mind­re av det som fø­les bra, om det så er fjell­syk­ling, ba­king, ma­ling el­ler å spil­le et in­stru­ment. Hvis du kla­rer å leg­ge inn mer av en slik ak­ti­vi­tet, i til­legg til mer tid an­sikt til an­sikt med and­re, vil du bru­ke mind­re tid på tek­no­lo­gi. Dess­uten vil dis­se ak­ti­vi­te­te­ne bi­dra til at li­vet kjen­nes bed­re.

Den­ne til­nær­min­gen kan fun­ge­re like bra for per­soner som vil bli kvitt en av­hen­gig­het, som for alle and­re. «Det hjel­per deg til å snu inn­stil­lin­gen», sier Gra­ham. «For man­ge kan di­gi­ta­le va­ner gli over i noe som lik­ner det en al­ko­ho­li­ker er­fa­rer, når ved­kom­men­de ikke len­ger ny­ter det, men opp­le­ver at det bare har blitt til en vane.»

Det er lite tro­lig at vi kas­ter smart­te­le­fo­nen i mor­gen. Men hvis vi an­er­kjen­ner at vi har et over­dre­vet høyt for­bruk av tek­no­lo­gi, og plan­leg­ger litt tid uten, kan det gjø­re oss lyk­ke­li­ge­re.

Emma Young er helse-og vi­ten­skap­sjour­na­list og har skre­vet bo­ken Sa­ne.

Pro­gram­met RESTART fore­går i land­li­ge omgivelser og hjel­per men­nes­ker som er av­hen­gi­ge av in­ter­nett­spill, -gam­bling og so­sia­le medi­er.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.