Oppfordrer
Bruke språke
– Også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi, sier NKF-leder Hilja Huru i årets kvenske nyttårstale.
Kvenleder Hilja Huru oppsummerer året 2016 som et år med store gjennombrudd for den kvenske befolkningen – og beskrev følelsene til et folk på vei ut av skyggene: «Vi begynner å kjenne strålene fra vårsola, som om den har stått opp over det kvenske folket på ny.»
– Bruk språket!
Selv om det kvenske språket er sterkt utrydningstruet, finnes det en tydelig rød tråd av håp i Hurus tale.
«Mye gjenstår, og selv om vi av og til kan føle at det kvenske språket glir vekk mellom hendene på oss, husk dette: Vi har tid til å famle og stotre på kvensk, bruke tid på å uttrykke oss og til å forstå hverandre. Men vi har ikke tid til å la vaere å snakke kvensk med hverandre. Min oppfordring går derfor ut til alle: Snakk kvensk sammen – og tro aldri at ditt språk ikke er godt nok – det vil bli bedre med tid og fostring!»
Huru kan fortelle at hun hadde lyst til å si noe om det fine som har skjedd det siste året.
– Spesielt nå på tampen av 2016 skjedde det mye spennende, med blant annet regjeringens oppstart av en målretta plan for kvensk språk, opprettelse av kvensk mastergrad ved UiT, Sametingets støtte til likestilling av kvenske og samiske kulturminner, samt SVs forslag om egen stortingsmelding for kvensk språk og kultur, sier Huru.
Ny generasjon kvensk
Huru understreket at en ny generasjon var i ferd med å laere seg språket på nytt, og at en gjennom språkreirprosjekt i barnehager nå lykkes med å laere kvenske barn språket.
– I Porsanger går kvenske barn sammen i språkreir i barnehagene og laerer hjertespråket – nå begynner barna våre å snakke kvensk! Arbeidet til Kvensk Institutt og lokale språkforbilder gir resultater, påpeker hun.
En tydelig optimistisk kvenleder trakk også frem andre språksatsingsprosjekter i kvenmiljøene.
Hurus personlige mirakel
2016 var også et viktig språkår for Hilja Huru personlig. I talen røper hun at dette var året hun for aller første gang snakket kvensk med sin egen far.
– Det har vaert en stor terskel for meg, og det var ikke lett å ta dette steget, forteller hun.
Det var i forbindelse med NKF-lederens muntlige eksamen i kvensk ved UIT i vår at hennes personlige mirakel fant sted.
– Eksamen ble en unnskyldning til å ta det steget med å snakke kvensk sammen. Vi gjorde det som en forberedelse. Det var en terskel, men når vi kom i gang gikk det overraskende lett og naturlig, forteller hun.
Samtalen gikk om hverdagslige ting som vaeret og det å lage kaffe.
– Det føltes naturlig å snakke kvensk med min egen far, og det er jo sånn det skal vaere, sier hun og roser universitetets kvenske mentorprogram som har gjort det mye enklere for henne å ta i bruk kvensk, både i offentlige sammenhenger, men også privat.
Far og datter snakker fortsatt kvensk sammen innimellom, men hun røper at de nok burde vaere flinkere til å bruke språket.
– For min del krever det fortsatt mye å snakke kvensk, men med tid og fostring blir det bedre og bedre. Sånn sett skulle jeg ønske at jeg hørte kvensk hver dag, og at jeg på en passiv måte fikk kvensk innputt. Ved å snakke må man ta et aktivt valg, og hører man kvensk daglig blir det mye enklere, mener Hilja Huru og påpeker viktigheten av kvensk tv og radio.
– Man trenger å høre kvensk daglig når man skal ta språket tilbake, sier hun.
Huru kan fortelle at hun opplever at folk er svaert positive til den prosessen hun er i.
– Jeg opplever stor tålmodighet av kvensktalende når jeg knoter på kvensk, og det er jeg svaert takknemlig for.
Etterlyser språkarenaer
I talen undrer Huru seg over hvor mange brev som må skrives og møter som må holdes, uttalelser fra eksperter og forskere som må legges frem for at kvenene skal få høre eget språk på TV og radio.
– Vi må sammen vekke de høye damer og herrer langt der nede i Oslo –for også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi og en verdi for vårt land Norge. Det er vårt håp og sterkeste ønske at språket skal få leve videre i våre barn – fordi all den gamle kunnskapen ligger gjemt inne i språket – kunnskap vi aldri må miste. Dette er vårt hjertespråk. Ingen lover eller instrukser forbyr oss å bruke vårt kjaere språk. Men ingenting i det norske samfunn hjelper kvenene fra dag til dag til dette. Og unge foreldre trenger støtte og kunnskaper om flerspråklige barn og familier, påpeker NKF-lederen.
Huru sier at det er avgjørende med daglige radio-, TV- og barneprogrammer, og at det kvenske folket trenger også lokale språkarenaer i form av språksentre i de kvenske bygdene.
– Disse to tingene sammen når ut til alle kvener – og hjelper til å bevare kvensk språk i de kvenske familiene i by og bygd, mener hun.
Takket Sametinget
Kvenlederen takket også Sametinget for et godt samarbeid de senere år, og der Sametinget tidligere har støttet kravet om å løfte kvensk språk i det europeiske språkcharteret, takket Huru spesielt i år for støtten fra Sametinget om å likestille vernet av kvenske og samiske kulturminner. Om dette sa Huru:
– Full støtte fra Sametinget om likestilling mellom kvenske og samiske kulturminner er et lysende symbol på anerkjennelse fra vårt søskenbarnfolk.
Huru siterte blant annet Mari Boines kjente sang fra 1985 ”Alla Hearra Guhkkin Oslos - Høye Herre Langt Der Ned i Oslo” da hun beskrev situasjonen for det kvenske språket i Norge i dag, og sammenliknet slik den kvenske og samiske kampen for de to folkenes kjaere språk.
«Vi må sammen vekke de høye damer og herrer langt der nede i Oslo –for også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi og en verdi for vårt land Norge. Det er vårt håp og sterkeste ønske at språket skal få leve videre i våre barn – fordi all den gamle kunnskapen ligger gjømt inn i språket – kunnskap vi aldri må miste. »
Takket de eldste kvenene
Hilja Huru avsluttet med å takke de eldste blant kvenene i sin nyttårstale, og understreket at de var nøkkelen til å revitalisere språket og kulturen blant de yngre generasjonene.
– Det er de eldste som kan vise oss veien tilbake til språket og kulturen. Som Alf NilsenBørsskogs sa: Vårt håp er i språk og kultur. Under isen sildrer det nå i en begynnende bekk av håp. Den kommer, den kvenske våren er på vei!