Kjaere kvener, KJaeRE NORSK-fiNNER!

«Gjester kommer og går, med hjertet fullt av håp. Mennesket har håp også når det ser ut som om håpet ikke finnes mer», skrev en gang forfatteren Alf Nilsen-Børsskog.

Det er nesten to år siden hans død, mens ordene hans og håpet lever i våre hjerter.

Jeg tror han ville vaert stolt av oss, og glad for det vi fikk til sammen i 2016.

Opprettelsen av masterstudium i kvensk, full støtte fra Sametinget om likestilling mellom kvenske og samiske kulturminner – et lysende symbol på anerkjennelse fra vårt søskenbarnfolk, som jeg tror Alf hadde satt stor pris på. Jeg vet hvert fall at vi kvener setter pris på den støtten Sametinget har vist oss.

Endelig har også regjeringen vedtatt å starte arbeidet med en målrettet plan for kvensk språk – noe vi har jobbet for helt siden kvensk for 12 år siden kom under beskyttelse av den europeiske minoritetsspråkpakten. Partiet SV ønsker ytterligere og nødvendig fortgang i dette språkarbeidet og har fremmet en egen stortingsmelding for kvensk språk og kultur. I tillegg fremmer de en sannhetskommisjon som skal granske fornorskingens konsekvenser for kvener og samer.

Det er fremgang for kvensaken – og vi begynner å kjenne strålene fra vårsola, som om den har stått opp over det kvenske folk på ny.

Likevel: «Høye herrer, langt der nede i Oslo har du tid til å høre på oss? Vi ser på TV kveld etter kveld, men hører ingenting på vårt eget språk. [...] Vi hører på radio dag etter dag, men hører knapt noen ord på vårt eget språk.» - Dette sang Mari Boine i 1985 som et bønn og et håp for sitt kjaere samiske språk. Slik kan situasjonen for kvensk i dag best beskrives, i år 2017.

Man undres hvor mange brev som må skrives og møter som må holdes, uttalelser fra eksperter og forskere som må legges frem - for at vi skal få høre vårt eget språk på TV og radio?

Vi må sammen vekke de høye damer og herrer langt der nede i Oslo –for også vårt språk og vår kultur har en egen iboende verdi og en verdi for vårt land Norge. Det er vårt håp og sterkeste ønske at språket skal få leve videre i våre barn – fordi all den gamle kunnskapen ligger gjømt inn i språket – kunnskap vi aldri må miste.

Dette er vårt hjertespråk. Ingen lover eller instrukser forbyr oss å bruke vårt kjaere språk. Men ingenting i det norske samfunn hjelper kvenene fra dag til dag til dette. Og unge foreldre trenger støtte og kunnskaper om flerspråklige barn og familier.

Det er avgjørende med daglige radio-,TV- og barneprogrammer. Det kvenske folket trenger også lokale språkarenaer i form av språksentre i de kvenske bygdene. Disse to tingene sammen når ut til alle kvener – og hjelper til å bevare kvensk språk i de kvenske familiene i by og bygd.

I 2016 mistet vi den eldgamle tjaeremila i

Alta. Det foreslåtte automatiske vernet for kvenske kulturminner eldre enn 1917 ville ha forhindret dette tapet. Flere tjaeremiler og andre kvenske kulturminner står i akutt fare for å bli ødelagt for all fremtid.Vi kan ikke miste mer av vår kulturarv. Kulturminneloven må endres. Kvener og samer står sammen i denne saken.

Men i 2016 har det også det store mirakelet skjedd. I Porsanger går kvenske barn sammen i språkreir i barnehagene og laerer hjertespråket – nå begynner barna våre å snakke kvensk! Arbeidet til Kvensk Institutt og lokale språkforbilder gir resultater.

Et annet viktig tiltak er at på UiT – Norges Arktiske Universitet har kvenskstudenter har fått egne mentorer de kan snakke kvensk med. Dette prosjektet har ført til at jeg har hatt mitt eget personlige mirakel: 2016 ble det året jeg for første gang snakket kvensk med min egen far. Det har vaert en stor terskel for meg, og det var ikke lett å ta dette steget. Men når steget ble tatt var det overraskende lett og naturlig!

Mye gjenstår, og selv om vi av og til kan føle at det kvenske språket glir vekk mellom hendene på oss, husk dette:Vi har tid til å famle og stotre på kvensk, bruke tid på å uttrykke oss og til å forstå hverandre. Men vi har ikke tid til å la vaere å snakke kvensk med hverandre. Min oppfordring går derfor ut til alle: Snakk kvensk sammen – og tro aldri at ditt språk ikke er godt nok – det vil bli bedre med tid og fostring!

Det er de eldste som kan vise oss veien tilbake til språket og kulturen. Som Alf NilsenBørsskogs sa:Vårt håp er i språk og kultur. Under isen sildrer det nå i en begynnende bekk av håp. Den kommer, den kvenske våren er på vei!

Godt nytt år alle sammen!