– Sannheten om fornorskinga må komme frem!
Er kvenene en del av årsaken til at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2016 ville si nei til en sannhetskommisjon om fornorskning av samene?
I det hemmeligstemplede dokumentet som ble lekket til NRK, trekkes kvenene frem som en årsak til hvorfor det ikke bør oppnevnes en statlig kommisjon.
I dokumentet som er utarbeidet av Same- og minoritetspolitisk avdeling (SAMI), begrunner avdelingen ønsket om å ikke opprette en undersøkelseskommisjon blant annet med dette:
«For det tredje vil det kunne skape sterke forventninger om et tilsvarende kartleggingsarbeid for den kvenske/norskfinske minoriteten dersom det settes ned et statlig oppnevnt utvalg/ kommisjon som skal undersøke fornorskingens konsekvenser for samene.»
Departementet ønsker at Sametinget selv skal oppnevne en undersøkelseskommisjon.
Viktig å få vite
– Kan en kommisjon bidra til å få frem sannheten om hva som skjedde slik at man kan legge saken bak seg? Er det et godt redskap? undrer Trygg Jakola, nestleder i Norske Kveners Forbund.
Kvenene ble i likhet med samene, utsatt for fornorskingspolitikken fra rundt 1860-årene til lenge etter andre verdenskrig.
– Det er klart at kvenene også ønsker å trekke frem saken, få frem sannheten om det forferdelige som skjedde, og få vite hvordan det kunne skje. Det er viktig å få belyst det som har skjedd, sier Jakola.
Ønsker ikke erstatning
I det hemmelige notatet kan vi og lese: «Dersom staten i samarbeid med Sametinget setter ned en kommisjon som dokumenterer fornorskningens konsekvenser, vil dette føre til forventninger om tiltak. Det er vanskelig å se hvilke nye forsoningstiltak det kan vaere aktuelt for staten å vurdere.»
– Vi ønsker ikke å gå inn på en sak om erstatning, for oss er det bare viktig å få belyst det som har skjedd, sier Jakola.
Samarbeid med Sametinget
Kvenene har kommet sterkere på banen den siste tiden.
– Vi har hatt møter med Sametinget. Vi jobber sammen om denne saken, og vi har blitt enige om sakens innhold og fremgangsmåte. Vi har og sendt brev til alle politiske partier på Stortinget, men så langt har vi kun fått svaret: «Takk for innspillet», sier Jakola.
Stortingspolitikerne Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkenes har levert inn et forslag om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.
– Vi har gitt innspill til Stortinget om at vi ønsker en høring på dette, men hvor saken ligger i dag, om det blir høring, vet jeg ikke, sier Jakola som er veldig glad for støtten fra Troms Fylkeskommune.
Bred støtte i Troms
16. mars vedtok Troms fylkesting følgende uttalelse: «Fylkestinget i Troms vedtok på sin samling i desember 2016 en uttalelse til støtte for forslaget om å sette ned en sannhets- og fornorskningskommisjon slik som foreslått på Stortinget. Troms fylkesting vil understreke at selv om ikke uttalelsen sier det eksplisitt, mener fylkestinget at kommisjonen også må omhandle kvener. Fornorskingspolitikken var rettet mot begge folkegrupper, både samer og kvener. Fylkestinget vil derfor understreke at uttalelsen var ment som støtte til forslaget fra Stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø og Torgeir Knag Fylkenes om en sannhetskommisjon for fornorskingspolitikk og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.»
– Det var en bred politisk enighet da vi hadde saken til avstemming. Det er viktig at det opprettes en slik kommisjon, og vi håper at jobben blir gjort slik at vi får en avklaring fra storsamfunnet på hva som gikk så forferdelig galt. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal opprettes en sannhetskommisjon for det var mye som ble gjort som ikke var bra, sier fylkesordfører i Troms, Knut Werner Hansen.
Kunnskap
Også Kirsti Bergstø (SV) mener det bør opprettes en sannhetskommisjon.
– I vår innstilling til Stortinget har vi inkludert både den samiske og kvenske befolkningen. Selv om ikke alle forhold er sammenlignbare, så led de den samme skjebnen. Og i motsetning til det samiske folket, så har ikke kvenene mottatt noen offentlig beklagelse på den urett som ble begått mot dem, sier Bergstø.
Bergstø synes det er skremmende at noen ikke ønsker at sannheten skal komme frem.
– Vi må få kunnskap for å kunne drive kunnskapspolitikk, og da kan vi ikke frykte kunnskapen, sier Bergstø.
Ingen svar
Ruijan Kaiku har forsøkt å komme i kontakt med departementet for en uttalelse i denne saken. De ba journalisten om å sende en mail med spørsmål kommunikasjonsavdelingen deres. Det ble gjort, men svarene uteble til tross for opplysninger om deadline.