Kvenske stedsnavn i Tana blir endelig synlige
Pulmanki, Lismajoki, Hietakuoppa, Seita, Maskijoki, Väylänmukka, Louttijoki og Surmaatti er noen av de 21 bygdenavna på kvensk befolkningen i Tana nå kan velge å ha som en del av sin offisielle postadresse.
Det er Alf Steinar Børresen og Thormod Holti som har vaert kvenforeningens stedsnavnsarbeidere.
– Vi begynte å snakke om kvenske stedsnavn for ti tolv år siden, og fremmet et ønske om kvenske stedsnavn på steder vi visste det eksisterte, men da vi første gang tok kontakt med kommunen om det, ble vi ikke akkurat møtt med velvilje, forteller Alf Steinar Børresen. De lot ønsket om kvenske stedsnavn ligge litt, og da de senere tok kontakt med kommunen igjen, var stemningen for kvenske stedsnavn endret.
– Kommunen var positiv til forslaget og vi har hatt et godt samarbeid etter det, sier Børresen.
Siste generasjon
Børresen er vokst opp i Masjok og i oppveksten hans var det de kvenske og finske navna som var i bruk der.
– Det er først i nyere tid at de samiske navna har blitt tatt i bruk. Jeg var godt voksen før jeg skjønte hvor Sommervann var. Vi har alltid brukt det kvenske navnet Kesänki, sier Børresen.
Hans generasjon er den siste generasjonen som bruker de kvenske navna, og vet hvor de stedene er.
– Det er viktig for oss å ta vare på det. Langs Masjokelva er det mange kvenske navn, og vi har et ønske om å få satt opp skilt med de kvenske navna på de ulike fiskeplassene og kulpene langs elva, slik de har gjort i Skallev, sier Børresen og forklarer at de kvenske navna på en veldig grei måte sier noe om stedet som er navngitt.
Kvenske naturnavn
Arbeidet med å få tak i de kvenske bygde navna har vaert en krevende prosess også for Børresen og Holti.
– Vi har oppsøkt eldre folk som kjente til de lokale navna, og først for tre fire år siden var de siste navna på plass, sier Børresen.
De to pensjonistene har jobbet med de kvenske navna på oppdrag fra kvenforbundet.
– Underveis i arbeidet har vi savnet litt instrukser på hvordan man skal jobbe med navna, og hvor stort område vi skal jobbe i, men vi har begynt med Tana siden det er her vi er kjent, sier Børresen.
I tillegg til å innhente kvenske bygdenavn, har duoen også jobbet med å innhente kvenske naturnavn til kommunens neste prosjekt som går ut på å navngi natursteder.
Det har så langt kommet inn 107 kvenske forslag på naturnavn rundt i kommunen, de fleste i området rundt Masjok og Luftjok.
– Det neste nå må jo bli å få navna på kartet, sier Børresen.
Lang prosess
Det var i juni 2008 det ble vedtatt at det skulle opprettes et stedsnavnutvalg som skulle se på både norske, samiske og kvenske stedsnavn i Tana kommune, kan planlegger i Tana kommune, Lars Smeland, fortelle.
I 2009 ble det fremmet en egen navnesak om navn på norsk, samisk og kvensk på de ulike bygdene og grendene i Tana. Siden da har arbeidet pågått med å innhente stedsnavna.
– Det har vaert en lang prosess å få vedtatt alle bygdenavna, men vi kom endelig i mål 24. November 2016, sier Smeland.
Grunnen til at stedsnavnsprosessen har tatt så lang tid, er dårlig kapasitet hos stedsnavntjenesten.
– Først kunngjør vi en navnesak. Når det er gjort ber vi om en foreløpig tilråding, når vi har den sendes navneforslaget ut på høring til bygdefolket. Når høringen er ferdig sendes saken tilbake til stedsnavntjenesten før kommunen kan fatte et endelig vedtak. Dersom det
er litt uenigheter om skrivemåte så går saken frem og tilbake, og da tar det ekstra tid. I dette tilfellet har det tatt oss fem år å få endelig tilråding, forklarer Smeland.
Viktig dokumentasjon
Stedsnavnutvalget har i samarbeid med kvenforeninga i Tana, og bygde- og grendelag i kommunen hentet inn stedsnavn på norsk, samisk og kvensk der de har hatt bygdenavn på flere språk.
– Det er gjort et viktig dokumentasjonsarbeid i denne prosessen. Kvensk er ikke så mye brukt i Tana, det er mest finsk, og før dette arbeidet startet opp så fantes det ingen dokumentasjon på kvenske stedsnavn i kommunen, sier Smeland.
Noen steder har det vaert litt uenigheter om skrivemåter og bygdenavnet har gått noen runder frem og tilbake mellom kvenforeningen og kvensk stedsnavntjeneste.
– I slike tilfeller har vi i kommunen støttet oss til fagkompetansen hos kvensk stedsnavntjeneste, sier Smeland.
Adressetilleggsnavn
Resultatet av den omfattende prosessen med å samle inn kvenske, samiske og norske bygdenavn, vil bli synlig i de offentlige postadressene fra 2018. Fra da kan innbyggerne som eier, eller fester eiendom, velge å bruke stedsnavnet på valgfritt språk som et tillegg i postadressen sin.
Grunnen til at det ikke skjer tidligere er at folkeregisteret per dags dato ikke har dataprogrammet som greier å håndtere adressetilleggsnavn, dette vil vaere på plass i 2018.
– For å få bygdenavnet som tilleggsadresse må man fylle ut et skjema utarbeidet av kommunen, der står de navna man kan velge i sin adresse, sier Smeland.
På kommunens hjemmeside er det lagt frem eksempler på hvordan en postadresse kan se ut fra neste år:
Det nye adressealternativet vil vaere med på å styrke identiteten til innbyggeren ved at de ut i fra muligheten til å selv velge språket på bygdenavnet.
– Det finnes tilfeller der innbyggerne ikke kjenner seg igjen i adressenavnet, og selv ønsker et annet språk, sier Smeland.
Vil skilte på kvensk
Det neste steget nå med bygdene i Tana med parallellnavn er å få opp skilter med bygdenavna på alle språka.
Noen bygder har navn på norsk, samisk og kvensk, andre har bare på samisk, noen har samisk og kvensk.
– Vi ønsker at Vegvesenet skal sette opp skilt også med de kvenske bygdenavna der det allerede står navneskilt i dag. Også ønsker vi at det skal bli satt opp skilt der det mangler skilt i dag, men det er det Vegvesenet som avgjør, sier Smeland.
Flere kvenske navn
Når det gjelder naturnavn på kvensk så har kommunen fått en foreløpig tilråding fra kvensk stedsnavntjeneste. Disse navna skal sendes ut på høring før det blir fattet et vedtak i HOOK (Hovedutvalget for omsorg, oppvekst og kultur).
– Når det skjer, tør jeg ikke si noe om. De jobber med mange saker, men denne saken vil det vaere viktig å få et vedtak på, avslutter Smeland.