– Kritisk for språket
Vil ha kvensk inn som en integrert del av laererutdanninga
Porsanger kommune har i samarbeid med Nordreisa, Kvaenangen og Kåfjord kommuner tatt initiativ til å få kvensk og samisk inn som en integrert del av laererutdanninga ved UIT Norges Arktiske Universitet.
I brevet til UIT står det blant annet: «Kommunene i Nord Norge står overfor en utfordring i å rekruttere laerere til grunnskolen. Å rekruttere laerere til samisk og kvensk er ekstra utfordrende og krever en ekstra innsats. Derfor er det på mange skoler i vår region vanskelig å tilby kvensk og samisk til alle barn som ønsker det.»
Store utfordringer
Som ordfører i en trespråklig kommune er hun saerlig bekymret for språkkompetansen innenfor både samisk og kvensk.
– I dag er det svaert få som kan undervise i kvensk, i tillegg er gjennomsnittsalderen på de som har undervisningskompetanse i språket svaert høy, klargjør hun.
Hun mener derfor at det største utfordringa i fremtiden vil vaere tilgang på laerere og at situasjonen på dette området er kritisk.
– Uten språkkompetanse hos laererne mister vi grunnmuren for å bygget språket videre, sier Borch.
I sin henvendelse til UIT klargjøres det også for Norges forpliktelser ovenfor minoritetsspråkpakten. Kommunene er forpliktet til å kunne gi undervisning i både samisk og kvensk. Det kvenske språkets utsatte situasjon bekymrer oss spesielt, og vi ser det umiddelbare behovet for en styrking av kvensk i skolen.
Ordførerne mener dette ligger under UIT samfunnsoppdrag som utdanningsinstitusjon for høyere utdanning i landsdelen.
Viderefører språkreir
Porsanger kommune har gjennomført prosjektet «Språkreir i barnehagene». Dette prosjektet er nå videreført i Porsanger.
– Dette er et godt initiativ og et viktig arbeid for språket. Når barna laerer språket, vil mange ganger de voksne også få lyst til å laere språket, forklarer hun.
Levende samfunn
Det er et omfattende arbeid å legge til rette for kvensk språk og kultur i kommunene og det er viktig å legge til rette for og opprettholde levende samfunn. Det er mange ildsjeler som har gjort et godt arbeid for å komme dit vi er i dag, så må vi få satt det kvenske enda mer på dagsorden i fremtiden, klargjør Borch.
– Det er viktig at de som kan språket ikke flytter, men blir i bygdene for å «bygge samfunnet». Da må det også vaere lagt til rette for at folk vil bo i distriktene. Slike ting tar tid, mener hun.