Ulike byggeteknikker
Forfatteren ser på ulike byggeteknikker i tredje artikkel om «Sporene etter våre aner».
Vi har vaert inne på ulike måter å bygge på, som var typiske for kvenene. Dette betyr ikke at kvenene selv hadde funnet opp alle disse teknikkene, eller at de var alene om å benytte disse. Selvfølgelig ikke. De laerte av andre, og laerte bort til andre.
Sinketeknikk
Klassisk lafting har vel noe universelt ved seg, og er benyttet – naer sagt – «over alt». Men ser vi på mer avanserte teknikker, blir bildet et noe annet.
En mer avansert teknikk som ble benyttet der kravet til stor styrke i sammenføyningen av hjørner var viktig, er svalehalesammenføying, som er en sinketeknikk. Denne teknikk ble i tillegg til ved boligbygging, også ofte benyttet fra for eksempel dekkshus på båter (skylights) til fundament på vanndrevne sager (slik som på Naviteidet i Kvaenangen). Denne teknikken stiller også høyere krav til håndverkeren.
Krevende
Den kanskje mest arbeidskrevende teknikken er kamlafting. Jeg har kun funnet denne teknikken hos de dyktigste tømrerne, både her nordpå, pluss i Nord-Sverige og i Nord-Finland. Vi finner teknikken også i store deler av Sør-Norge, med fire–fem varianter av teknikken. Bildene viser en felles benyttet teknikkvariant i nord.
I tillegg er lafting av rundtømmer, der grunnflaten på bygget er sekskantet, arbeid for viderekomne. Bildet viser eksempel der det laftes med stokk-diameter på vel en halv meter, og det er ikke mulig å få presset inn et barberblad i sammenføyningene!
Tak
Takkonstruksjoner og -tekking har også flere variasjoner i kvensk byggeskikk. Torvtak, nevertak, spontak og bordkledde tak – med og uten spor, ble benyttet før papp og moderne platetak av ulik slag mer eller mindre overtok. Fortsatt finner vi mange varianter av disse gamle teknikkene over hele Nordkalotten. Ofte er det spesielle detaljer å finne som vitner om høy funksjonalitet.
Dryppnese
Også rundt vinduer og dører ser vi spesielle trekk hos kvenene. For eksempel dryppnese under vindu løst på finurlig vis egentlig uten det vi klassisk kaller for dryppnese. Vi finner ennå noen få eksempler på dette i Finnmark, og langs Tornedalen ser vi det oftest på høyde med Pajala/Kolari og sørover.
Klynger
Avslutningsvis vil jeg ta med et trekk for kvensk byggeskikk som skiller seg klart ut fra norsk byggeskikk, nemlig det å bygge flere bygninger sammen. Varangerhusene er bare en variant, men det var ikke unormalt å bygge i klynger. I Annijoki/Vestre Jacobselv finner vi eksempel på landsbybebyggelse likt mønsteret i store deler av Karelen.
Dette er kun eksempler på noen få trekk som vi finner i kvensk byggeskikk, og er langt fra ment å vaere utfyllende. Vi kunne i tillegg ha tatt med hvilke ulike verktøyer som ble benyttet, valg av materialer osv.
Neste gang ser vi litt på livet innendørs.