– Dette kan glede ma generasjoner fremov
Riksantikvaren har sett på de gamle steinberghyttene på Paeskatun.
Trond Strifeldt har gjennom flere år tatt vare på gamle steinberghytter som hver på sin måte forteller historier om skiferdrifta i Altaområdet – gjennom i flere generasjoner. Selv er han 3. generasjon skiferarbeider og driver Paeskatun, som i tillegg til den tradisjonelle skiferdrifta også satser på turistnaering. I midten av september hadde Paeskatun besøk av en delegasjon fra Riksantikvaren, Finnmark fylke, Alta Museum og Norske Kveners forbund.
Steinbergstuer
Delegasjonen ville studere bygningsmassene på Paeskatun. I dag har Strifeldt flere steinberghytter på tunet. To av hyttene er prefabrikerte fra Sverige, en er handlaftet i og sto opprinnelig i Tverrelvdalen. Her finner vi også en hytte som er bygd opp av flyplanker like etter krigen. Denne hytta bruker han i dag til utstilling og ville helst hatt den innendørs.
– Vi har forskjellige hytter fra ulike tidsperioder, forklarer Strifeldt.
Tilhører offentligheten
Strifeldt har også samlet inn og tatt vare på mye gammelt utstyr fra den gamle kulturen som ellers ville blitt spist opp av naturen. Siste tilskudd i samlinga er en ladestav som ble brukt når det skulle sprenges i fjellet. Nå er det meste utstilt i de gamle skiferhyttene på Paeskatun. Alle de gamle tingene skaper en god atmosfaere.
– Selv om dette er et privat initiativ, mener jeg dette tilhører offentligheten. Folk skal komme å se og oppleve disse tingene, sier han.
Restaurert
Det er lagt med mye tid og penger i å restaurere de gamle hyttene, og Strifeldt medgir at det nok hadde vaert mer lønnsomt å bygge nytt.
– Men vi ønsker å ta vare på det gamle, understreker han, som så langt det har latt seg gjøre, har tatt godt vare på det gamle.
Der det gamle treverket har blitt spist opp av tidens tann og råte har det likevel vaert nødvendig å legge til nye materialer. Rådgiver i kulturvern, Finnmark fylkeskommune, Marit Reiersen mener Strifeldt har gjort et veldig fint og godt arbeid som absolutt er verdifullt for ettertiden.
– Dette kan glede mange generasjoner fremover. Det er lokalhistorie og forteller mye om skifernaeringa, mener Strifeldt, vel vitende om at det vil komme til å koste penger.
Håpet er at han og Paeskatun ikke trenger å ta hele det økonomiske løftet. Drømmen er å ha midler nok til at en kan jobbe dedikert med museumsprosjektet og bevaring av de gamle bygningene.
Etniske grupperinger
Rundt århundreskiftet bar skifernaeringa preg av ulike grupperinger. Det var nordmenn, kvener, dalinger og innslag av samer i naeringa. Hver på sin plass.
– Kvenkolonien med elvebaksinger og nessinger holdt til i Østerelvdalen og Borras, forteller Strifeldt, som godt husker at det ble snakket kvensk.
Kolonien var som et lite industrisamfunn med eget kokkelag. Strifeldt mener de må ha hatt gode forekomster og tjent godt.
Fellesnaering
Han forteller også at det oppsto konflikter mellom bruddområdene og de ulike koloniseringene – hovedsakelig om pris. Til slutt måtte selv de mest hardbarkede innse at det ikke kunne fortsette slik, de ville ha sultet i hjel.
– Det oppstod en del verbale situasjoner. Naturresurser kan skape mye diskusjoner om hvem som har retten på sin side, mener Strifeldt.
Fastlåstheten løste seg opp når skiferdriverne innså at sammen ville dem vaere sterkere. Dem fikk retten til å drive altaskiferen og Alta Skiferlag ble dannet.
– Skifernaeringa kan vaere en god representant for fellesnaeringa – Alta skiferlag har et