– Vi trenger mer kunnskap
Riksantikvaren skal kartlegge og dokumentere kulturminner etter de nasjonale minoritetene. – Vi har startet med skogfinske og kvenske kulturminner, forteller Ingrid Djupedal, seksjonsleder hos Riksantikvaren.
Riksantikvaren utarbeidet i 2015 en strategi for fredningsarbeidet i årene fremover. I arbeidet med dette ble fylkeskommunene spurt om hva som manglet og hva det burde satses på i deres fylker. Etter to runder med høringer hadde Riksantikvaren en lang liste med temaer som man ønsket å kartlegge.
– En del av denne strategien gikk ut på å lage en liste over de 10 områdene som var dårligst representert. Nasjonale minoriteter kom høyt på listen, forklarer Djupedal.
Ikke automatisk fredning
Selv om kulturminnene nå blir registrert og dokumentert betyr det ikke automatisk fredning. Det er heller ikke klarlagt hva man skal gjøre med dette materialet. Det er kun samiske kulturminner som faller inn under 100-års regelen med automatisk fredning. I alle andre fredningsaker blir hvert enkelt tilfelle tatt opp til vurdering.
– Vi behøver mer kunnskap og må få mer kjennskap til kulturminnene hva dette dreier seg om, forklarer Djupedal.
– Nå er vi inne i kartleggingsfasen.
Kartlegging e potensialet
Så langt har Riksantikvarens delegasjon blitt godt mottatt ute i felten.
– Vi snakker med foreninger, kommuner, fylkeskommuner og andre som har kompetanse på disse feltene, forteller Djupedal.
– Vi kartlegger potensialet til mulige fredningssaker, forklarer hun, og opplever at det er mye positivitet rundt arbeidet.