Fornorskning forløp allerede på 1700-tallet
Før den målretta fornorskningspolitikken starta på 1800-tallet, hadde den dansk-norske statsmakten allerede fratatt kvener og samer både jord og språklige rettigheter.
– Når vi diskuterer fornorskninga, er det viktig å få med seg 1700-tallet. På 1800-tallet er vi allerede i en situasjon der folk har mista mye. Da har det allerede foregått rettighetstap, sier historiker Harald Lindbach.
– Det er over tre hundre år siden, veldig lenge siden. Jeg har valgt å bruke begrepet modernisering og fornorskningspress, istedenfor bare fornorskning som ville vaere helt feilt her, presiserer han.
Lindbach fortalte om forhold mellom lokalbefolkningen og statsmakta i Lyngen på 1700-tallet på Solhov under årets Paaskiviikko.
Dokumenter i flere land
Lindbach er ansatt i forskningsseksjonen i Arkivverket, og tar for tiden en doktorgrad i dokumentasjonsvitenskap om kvenske og samiske forhold på 1700-tallet. I jakt etter gamle dokumenter om forhold i nord i Norge har han måttet leite i arkiver også i Sverige.
– Brevene på finsk er skrevet med Latinsk skift og lettere å lese, mens mesteparten av arkivmaterialet fra det som i dag er Finland er på svensk og skrevet med gotisk skrift. I Sverige har de et stort arkiv om nordområdene i Härnösand som er veldig langt sør, fortalte Lindbach.
Mange av dokumentene fra den tid har ikke vaert skrevet om til digital form, og Lindbach har brukt mye tid å lese gjennom tekstene, forstå og tolke dem.
– Etter hvert venner man seg til skrifta og språket, og det blir lettere å jobbe.
Fra hekseprosesser til konfirmasjon
Han fortalte at overgangen fra 1600-tallet til 1700-tallet var stor: Det ble slutt med hekseprosesser og mest groteske voldsbruken fra myndighetene.
– Man kastet ikke lenger folk på bål, konstaterte Lindbach.
Overgangen skjedde gradvis.
– Det var tre tilløp til hekserisaker som vi finner på 1700-tallet, og kvener var involvert i alle tre. Jeg aner ikke hvorfor, sier Lindbach.
Han fortalte om en episode fra Follesøya utfor Uløya der den ene naboen, en kven, anklager nabokona for å drive hekseri. Saken ble blankt avfeid av tingretten.
– Hadde det skjedd for 30 år før, så kunne bålene knitre. Men man kan bare tenke seg hvordan naboforholdene på den lille øya, med bare to gårda, var.
Kvensk klokker omtalt som «en ulykke»
Det ble gitt undervisning og folk laerte seg å lese og skrive. Konfirmasjonen ble innført i 1736. For å bli konfirmert måtte du kunne lese.
På slutten av 1700-tallet gikk kirkens mektige menn bort fra tanken om at Guds ord skulle formidles på morsmål.
– Før hadde trosopplaeringa gått på kvensk og samisk, men dette brydde de danske biskopene ikke seg om. Tvert imot ble kvenen Esaias Pelleg (Pellikka) som var klokker og skolemester i Lyngen, og som brukte både lappisk og kvensk i sitt virke, karakterisert som «en ulykke for ungdom» av prosten i Tromsø, fortalte historiker Harald Lindbach for en 50-talls publikum på Solhov som var fornorskningens høyborg i regionen fra 1924 og langt ut til våre dager.
Tidsbilder i rettsprotokoller
I 1695 ble Tromsø fogderi slått sammen med Senjen fogderi til Tromsø og Senjen fogderi som eksisterte til slutten av 1800-tallet. Fogden hadde omfattende oppgaver, både økonomiske og juridiske: Skatteinnkreving, påtalemyndighet, administrere tinget; se at lov og orden blir opprettholdt, fange forbrytere og sørge for at straff ble gjennomført.
– Vi må huske at befolkninga var veldig liten da, og fogden hadde inngående kjennskaper til hele befolkningen. Tingbøkene eller dombøkene, som de heter i Sverige, er nesten de eneste kildene vi har. Justisprotokollene ble skrevet på en annen måte enn i dag, og de gir ofte et veldig detaljert bilde av livet den tid.
Salig blanding
Lindbach sin forskning handler ikke direkte kvener og samer, men hvordan dokumenter blir til. Kunnskapen om kvenske og samiske forhold blir et slags biprodukt av forskningen.
Mange samer var umulig å skille fra kvener da de bosatte seg og ble bønder i Lappmarken. Der bodde det også kvenske nybyggere som snakka kvensk. Skolebøkene i Jukkasjärvi var på finsk.
For å unngå til å bli innkalt til den svenske haeren, flytta mange menn, både samer og kvener, til Norge og de gifta seg samisk. Mange bosatte seg på finnerydninger i Nord-Troms. Der bodde også kvener. Samer gifta seg med kvener og kvener gifta seg med samer. Då blei alle fornorska.
I svenske rettsprotokoller har han funnet vitner som er bosatt i Norge og svensker som vitner i norske rettsaker. Befolkningen har vandra og hatt sitt virke tvers over Kjølen.
– I en av de første dokumentene jeg leste sto det at lensmannen i Jukkasjärvi hadde stukket av med nabokona til Norge, så de hadde ikke lensmann lenger, fortalte Lindbach.
– Ut fra de gamle dokumentene er det umulig å skille hvem som er samer og hvem som er kvener, sier Harald Lindbach.