Tove, Kettu og de andre
10 barnehager og 120 barn har fått høre om «Kettu ja muut» under årets Paaskiviikko.
En lite synlig del av Paaskiviikko har vaert alle barnehagene som blir involvert i prosjektet. Tove Raappana Reibo, som er kielityötelijä / språkarbeider på Halti kvenkultursenter – Haltiin kväänisentteri sørger for at om lag 120–30 barnehagebarn og barnehageansatte får høre kvensk eventyr i løpet av Paaskiviikko.
Kvensk og norsk
10 barnehager har i løpet av Paaskiuka fått høre eventyret «De svake og listige er sterkere enn de tåpelige og sterke» som på kvensk heter «Kehenot ja kavalat ovat voimakhammat ko tollot ja voimakhat». Reibo har for enkelhets skyld kalt eventyret «Kettu ja muut - Kettu og de andre».
– Ungene synes det er veldig morsomt. Det er et eventyr jeg har lest mange ganger, forteller hun.
De dyrene i eventyret som har kvenske navn, snakker kvensk og de som har norske navn snakker norsk. Dialogen mellom dyrene i eventyret går på både kvensk og norsk og ungene skjønner hva det er snakk om. Eventyret tar 8–10 minutter å fortelle. Det blir veldig konkret for ungene.
– Selv om noen av ungene ikke har noen forutsetninger for kvensk språk, fulgte dem likevel med og tok det greit, forklarer Reibo.
Det hjelper
Reibo synes arbeidet med kvensk språkarbeid blant den yngste generasjonen er veldig givende.
– Ungene skal først og fremst vite at det kvenske språket finnes og det er ikke lenge siden det var helt vanlig. Det blir snakket lite om kvensk rundt omkring i hjemmene. Men om ungene laerer seg tre-fire ord så vet dem at det finnes, forklarer hun.
Reibo er også utdannet barnehagelaerer og får god bruk for erfaringene hun har fra dette arbeidet.
Engasjerte voksne
Det hjelper at de voksne i barnehagen også engasjerer seg. Noen har også sett forestillinga før – og vil gjerne ta tak i det kvenske og vil øve med ungene. De voksnes holdning er viktig for ungene og de fleste vil ha nye opplevelser inn i barnehagen. Kvensk er noe mange barnehageansatte ikke har forutsetning for å formidle selv.
– Men alle har ulike forutsetninger, påpeker Reibo.
Litt vanskelig
Reibo begynte å laere seg språket i 2011 men føler fortsatt ikke hun kan føre en samtale på kvensk. – Men jeg laerer hele tiden og veldig mye når jeg holder på med språkkurs for både for barn og voksne, forklarer hun.
Fra sin egen barndom kan hun huske at bestefar snakket et annet språk, men dette var ikke noe hun reflekterte videre over. Den store interessen for det kvenske språket kom for 8–10 år siden.
– Jeg er nok litt «språknerd» og trives veldig med språket. I dag har det blitt en del av meg, medgir hun.
– Å synge på kvensk er helt fantastisk, man bruker stemmen på en helt annen måte, avslutter Reibo.