Vi ønsker å sette kvenske og norskfinske forhold på dagsorden
Strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark 2018–2020 opp i fylkestinget.
Strategiplan representerer begynnelsen på en langsiktig innsats for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv i Finnmark.
– Det gleder meg at også Finnmark nå har egne strategier for arbeidet med kvenske/ norskfinske saker. Strategidokumentet blir et viktig virkemiddel for videre synliggjøring og styrking av kvensk/norskfinsk kultur og samfunnsliv, noe som er naturlig i fylket vårt, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark fylkeskommune.
Fylkestinget behandlet 20. juni 2018 strategidokumentet for arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark.
Språknivå III
– Vi ønsker å sette kvenske og norskfinske forhold på dagsorden. Vi ønsker å støtte opp om kultur og språk. Kanskje spesielt språksida, sier Vassvik.
Vassvik håper på mere trykk og oppmerksomhet på de utfordringene man ser – både med faget, rekruttere laerere og opplaering av de yngre.
Et av delmålene i den nye strategiplanen er å heve språket til nivå tre. I planen heter det at Finnmark fylkeskommune vil «arbeide for nivåheving av kvensk språk til nivå III i Minoritetsspråkpakten og bidra til språklig og kulturell revitalisering ved å styrke språkbrukernes mulighet til å laere, ta i bruk og utvikle sitt arvespråk».
Vassvik er klar over at dette nok vil vaere en hard nøtt å knekke og høyst sannsylig bli en lang prosess.
– Fylkestinget har et vedtak fra tidligere om å heve språket til nivå III. Så er det klart vi må bruke de anledningene vi har til å øve press for å få dette til. Det kommer nok til å bli en lang prosess. En framtidig regjering vil kanskje se at dette er hensiktsmessig, riktig og verdifullt, sier Vassvik.
– Det ligger også i planen et forslag om å opprette en støtteordning over fylkeskommunens budsjett til kultur og språkformål, opplyser hun.
Spesielle forhold i Finnmark
Finnmark fylkeskommune har latt seg inspirere av Troms fylkeskommunes handlingsplan for kvensk språk og kultur, den første i sitt slag. Samtidig anerkjennes de spesielle forholdene for kvensk/norskfinsk kultur som har gjort seg gjeldende i Finnmark.
Både saeregenhetene ved historien og det faktum at Finnmark har mange kvenske og norskfinske innbyggere, gir grunn til å utarbeide et eget strategidokument for dette arbeidet.
– Arbeidet som ble gjort i Troms inspirerte oss til å lage denne planen og dermed synliggjøre at vi støtter opp om kvensk/norskfinsk kultur, avslutter Vassvik.
Referansegruppemøter og høringsinnspill
Våren 2018 er det gjennomført to referansegruppemøter med en rekke aktører. Referansegruppa har bidratt med innspill i strategiprosessen. I tillegg har dokumentet vaert på seks ukers høring, og det er kommet inn 15 høringsinnspill fra aktører, enkeltpersoner og institusjoner.
God strategiplan
– Det kan godt komme kritikk for at planen er for bredt, det er ganske naturlig, men poenget er at vi aldri har hatt en slik plan tidligere og miljøene er så brede. Dette har vi savnet fra Finnmark fylkeskommune, så dette er helt topp, fastslo Hilde Skanke, daglig leder Kainun institutti – Kvensk institutt på det siste referansegruppemøtet som ble holdt på Kvensk institutt i Børselv 30. mai i år.
Skanke hadde også en del innspill for det videre arbeidet, både angående økonomi og videre arbeid.
Et godt grunnlag for arbeidet videre
Strategier for arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark 2018–2020 skal danne grunnlag og gi retning for det videre arbeidet med kvenske/norskfinske forhold i Finnmark.
Situasjonen for kvensk språk og kvensk/ norskfinsk kultur og samfunnsliv i Finnmark blir gjennomgått med det mål å identifisere de viktigste utfordringene for at kvensk/ norskfinsk kultur skal ha gode muligheter for bevaring, utvikling og synliggjøring, skriver fylkeskommunen.
Målsetting
I strategiplanen defineres målsettinga med arbeidet: Samfunnsmål er at Finnmark fylkeskommune skal bidra til bevaring, synliggjøring, styrking og videreutvikling av kvensk og norskfinsk identitet og samfunnsliv i Finnmark. Dette inkluderer lokale varianter av kvensk og finsk språk samt kvensk/norskfinsk kultur, tradisjoner, historie og naering.
Det listes også opp følgende delmål: • Tydeliggjøre kvenske/norskfinske sakers betydning og relevans i fylkeskommunal kontekst.
• Vaere en aktiv samhandlingspartner med kommuner og stat for å styrke arbeidet for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, historie og samfunnsliv.
• Arbeide for nivåheving av kvensk språk til nivå III i Minoritetsspråkpakten og bidra til språklig og kulturell revitalisering ved å styrke språkbrukernes mulighet til å laere, ta i bruk og utvikle sitt arvespråk.
• Utvikle påvirkerrollen overfor sentrale myndigheter for kunnskapsheving, synliggjøring og videreutvikling av kvensk språk og kvensk/ norskfinsk kultur på alle samfunnsområder inkludert skole og utdanning.
• Framheve betydninga av språksentre, museer, arkiv og bibliotek i fylket som viktige redskaper for revitalisering av kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.
• Etablere en søkbar budsjettpost i fylkeskommunen for å bidra til realisering av kvenske/ norskfinske prosjekter.
• Bidra til synliggjøring av kvensk språk og kvensk/norskfinsk historie og kultur på ulike måter i det offentlige rom.
Strategiplanen ble enstemmig vedtatt.