Håp om luftrute til England
«Alt haster i vore dage»
Iaarraekker har der fra forskjellige hold vaeret arbeidet med luftfartsforbindelser mellem Norge og det øvrige utland. Tiden kraever hurtigere samfaerdselsmidler end tog og baat. Alt haster i vore dage. Og vore naboland arbeider energisk paa at traekke de fremtidige luftruter til sig. Danmark har i sommer trafikert ruten Kjøbenhavn–hamburg med godt resultat. Svenskene arbeider ufortrødent paa tilknytning til Europas luftnet. Der er ogsaa planer oppe om en forlaengelse av luftruten Moskva–persien til Stockholm. Svenskene har ogsaa allerede sin fuldt moderne – om end ikke helt utbyggede – luftfartshavn i Gøteborg, som staar faerdig til at ta imot den lufttrafik, som maa komme i løpet av de første aar.
Igaar holdt luftfartskonferansen i Haag sit første møte. Norge repraesenteres av chefen for marinens flyvevaesen, kommandørkaptein von der Lippe, og bureauchef Helsing i Poststyrelsen.
Konferansen skal behandle spørsmaalet om oprettelsen av en luftrute England–holland, Nordvest-tyskland, Danmark–sverige–norge. Initiativet til dette møte er tat av sir Samuel Hoare – den engelske luftminister – efter hans besøk under flyvestevnet i Gøteborg i sommer.
Utvidelsen av luftnettet i Europa har vaeret gjenstand for drøftelse paa adskillige konferanser og møter, og planene er mange. Men alt tyder paa, at den konferanse, som holdes i Haag i disse dage, vil bringe en endelig avgjørelse av de ovenfor naevnte luftruter – i den ene eller anden retning.
Mens luftfartskonferansen i Haag holder paa med sine planer, arbeider man ogsaa her hjemme med luftskibsrute England–norge. Der skal en av dagene holdes en regjeringskonferanse om spørsmaalet. Denne luftskibsrute har vaeret paa tale og planlagt i flere aar. Engelskmaendene, som har flere luftskiber faerdigbygget, kan paa forholdsvis kort tid saette disse ind i rute paa de land, som i tilfaelde har interesse av slik rute.
Blir der alvor av en slik luftskibsrute, maa der bygges en luftskibshavn med mooring-mast og andet nødvendig utstyr. Avgangen fra England – naermere bestemt Bedford – har man tenkt henlagt til kl. 7 aften med ankomst til Kristiania klokken 7 om morgenen. Aftenpost fra London vil da kunne bringes ut her i byen ved første morgenombaering. Avreisen fra Kristiania til England vil f. eks. finde sted ved 5-tiden utpaa eftermiddagen med ankomst til Bedford ved 7–8-tiden om morgenen. Paa grund av de fremherskende sydvestlige
vinde i Nordsjøen vil tilbakereisen ta litt laengere tid end faerden til Kristiania. Ruten vil derfor bli lagt litt sydligere for mest mulig at undgaa motvind. Billetprisene vil ikke bli avskraekkende – bare en ubetydelighet over, hvad det nu koster paa første klasse med tog og baat.
Den nye type av de engelske luftskiber, som i tilfaelde vil besørge trafikken mellem England og Norge, er forsynt med fem motorer, to paa hver side foran, hver paa 260 hk., to midtskibs, hver paa 350 hk og en akter ogsaa paa 350 hk. Passagergondolen er midtskibs, og gir plas for 50 passagerer. Den har foruten lugarer ogsaa to saloner. Der er vindusplas til hver passager. Langs lugarene er der passage som i en jernbanevogn. I midten av gondolen ligger salonene og kjøkken o.s.v.
En avgjørelse av denne flyverute vil vel heller ikke vente laenge paa sig. Den skulde synes moden til realisation nu efter de mange aars bearbeidelse og planlaeggelser.