Bel­fast 20 år etter freds­av­ta­len: Ung i en delt by.

Aftenposten Innsikt - - EUROPA - MARIKA DEE

Bel­fast: Det er 20 år si­den kon­flik­ten mel­lom ka­to­lik­ker og pro­tes­tan­ter i Nord-ir­land var over, men sto­re de­ler av Bel­fast, spe­si­elt ar­bei­der­strø­ke­ne, er frem­de­les split­tet etter sek­te­ris­ke lin­jer. Ar­ven etter The Troubles er fort­satt en del av unge men­nes­kers liv.

Kon­flikt­lin­jen gikk mel­lom ka­tols­ke re­pub­li­ka­ne­re som øns­ket å bli en del av et for­ent Ir­land, og pro­tes­tan­tis­ke lo­ja­lis­ter som øns­ket å for­bli en del av Stor­bri­tan­nia.

Bel­fast, Nord-ir­land. Sen­trum av Bel­fast var en gang åsted for in­tens vold, men har fått ny fa­sa­de og har vendt til­ba­ke til nor­ma­li­te­ten. Det­te nye for­bru­ker­ori­en­ter­te Bel­fast, med sine for­nem­me ute­ste­der og bu­tik­ker, har ikke rom for syn­li­ge spor av den vol­de­li­ge for­ti­den.

Men selv om av­stan­den til by­ens ar­bei­der­klasse­strøk ikke er så stor, er dis­se som en an­nen ver­den.

Se­gre­ger­te liv. Ar­ven etter The Troubles – den vol­de­li­ge kon­flik­ten som ble stan­set for 20 år si­den med Lang­fre­dags­av­ta­len i 1998 (se fakta­boks på s.17) – fort­set­ter å kas­te lan­ge skyg­ger i dis­se om­rå­de­ne som opp­lev­de noen av de ver­ste vol­de­lig­he­te­ne un­der kon­flik­ten som var­te i tre ti­år. Kon­flikt­lin­jen gikk mel­lom de ho­ved­sa­ke­lig ka­tols­ke re­pub­li­ka­ner­ne som øns­ket å bli en del av et for­ent Ir­land, og de ho­ved­sa­ke­lig pro­tes­tan­tis­ke lo­ja­lis­te­ne som øns­ket å for­bli en del av Stor­bri­tan­nia. Fle­re enn 3500 men­nes­ker – av en be­folk­ning på bare rundt 1,5 mil­lio­ner på den­ne ti­den – ble drept un­der kon­flik­te­ne, man­ge av dem i ar­bei­der­strø­ke­ne i Bel­fast. De fles­te av de unge som vokser opp i dis­se om­rå­de­ne, har ikke selv opp­levd

The Troubles, men li­ke­vel blir li­vet de­res fort­satt pre­get av dens arv.

By­ens ar­bei­der­klasse­strøk er frem­de­les delt etter sek­te­ris­ke lin­jer, og de ka­tols­ke og pro­tes­tan­tis­ke sam­fun­ne­ne le­ver i ho­ved­sak se­gre­ger­te liv. Ar­bei­der­klasse­ung­dom­men vokser opp i et dypt split­tet sam­funn med en ut­strakt «oss mot dem»-men­ta­li­tet.

Fy­sis­ke bar­rie­rer, de så­kal­te freds­mu­re­ne – en be­ha­ge­lig eu­fe­mis­me for se­gre­ge­rings­barr­ri­e­rer – er de mest syn­li­ge på­min­nel­se­ne om kon­flik­ten i Nor­dir­land. Freds­mu­re­ne skil­ler de pro­tes­tan­tis­ke og de ka­tols­ke sam­fun­ne­ne og ble byg­get for å re­du­se­re vol­den.

Men ikke alle bar­rie­rer er fy­sis­ke, man­ge er psy­kis­ke, usyn­li­ge skille­lin­jer som lo­kal­be­folk­nin­gen be­nyt­ter for å struk­tu­re­re dag­lig­li­vet og gjøre­må­le­ne sine. Folk dan­ner seg men­ta­le kart hvor uli­ke ste­der får merke­lap­pen «vår», «de­res» el­ler «nøy­tral».

Sek­te­ris­ke skille­lin­jer når det gjel­der bo­li­ger, sko­ler, idrett el­ler so­sia­le ak­ti­vi­te­ter gir få mu­lig­he­ter til å møte ung­dom fra den and­re grup­pen, og gjør det vans­ke­lig å få gode ven­ner på tvers av skille­lin­je­ne.

Para­mi­li­ta­ere fort­satt en trus­sel. Og se­gre­ge­rin­gen er ikke den enes­te kon­se­kven­sen av kon­flik­ten som unge må for­hol­de seg til. Para­mi­li­ta­ere grup­per som var ak­ti­ve un­der kon­flik­ten, har be­holdt gre­pet om sine sam­funn. Dis­se grup­pe­ne har ut­vik­let seg til kri­mi­nel­le or­ga­ni­sa­sjo­ner som er in­volvert i nar­ko­tika­tra­fikk, be­skyt­tel­ses­virk­som­het og and­re kri­mi­nel­le ak­ti­vi­te­ter.

De para­mi­li­ta­ere grup­pe­ne fort­set­ter å re­krut­te­re unge men­nes­ker, ofte ved tvang el­ler som be­ta­ling av nar­ko­gjeld. De er også in­volvert i bor­ger­verns­styr­ker, og med vol­de­li­ge an­grep la­ter de som om de be­skyt­ter sam­fun­net mot uso­si­al opp­før­sel og små­kri­mi­na­li­tet.

Men­nes­ker, in­klu­dert barn og ung­dom, fra beg­ge sam­funn opp­le­ver trus­ler, vold, skyte­epi­so­der og ut­kas­tel­ser fra om­rå­det av de para­mi­li­ta­ere fra de­res eget sam­funn.

Ut­tal­li­ge ut­ford­rin­ger. Unge men­nes­ker står over­for utal­li­ge ut­ford­rin­ger og dyst­re frem­tids­ut­sik­ter. Ar­bei­der­strø­ke­ne her, som ble verst ram­met un­der kon­flik­te­ne, er blant de fat­tigs­te og mest res­surs­sva­ke i Stor­bri­tan­nia. I mot­set­ning til sen­trum av byen har ikke dis­se om­rå­de­ne nytt godt av den lo­ve­de støt­ten etter freds­av­ta­len, og har tapt øko­no­misk.

Ut­strakt ung­doms­le­dig­het gir man­ge unge men­nes­ker lave for­håp­nin­ger. Fat­tig­dom er ut­bredt, ut­dan­nings­ni­vå­et er lavt, og nar­ko­ti­ka- og al­ko­hol­mis­bru­ket blant unge er øken­de.

Ut­ford­rin­ger knyt­tet til men­tal helse er et pro­blem, og selv­mords­ra­ten – spe­si­elt blant unge menn – er blant de høy­es­te i Vest-euro­pa.

Sek­te­ris­ke skille­lin­jer i bo­lig­strøk, sko­ler, idrett og so­sia­le ak­ti­vi­te­ter gir få mu­lig­he­ter til å møte ung­dom fra den and­re grup­pen, noe som gjør det vans­ke­lig å få gode ven­ner på tvers av skille­lin­je­ne.

Foto. MARIKA DEE

En grup­pe ung­dom­mer ser på White­rock-pa­ra­den fra ta­ket på en for­fal­len byg­ning i det pro­tes­tan­tis­ke Wood­va­le-om­rå­det nord i Bel­fast. Gate­pa­ra­der er en vik­tig del av kul­tu­ren i Nord-ir­land, spe­si­elt – men ikke bare – i det pro­tes­tan­tis­ke lo­ja­lis­tis­ke...

Unge men­nes­ker hen­ger ved en så­kalt freds­mur nord i Bel­fast som skil­ler det pro­tes­tan­tis­ke om­rå­det Glen­bryn fra det ka­tols­ke om­rå­det Ar­doy­ne på and­re si­den. «Det å ta freds­mu­re­ne bort, vil ikke ta bit­ter­he­ten bort», sier Michael (19, t.v.) «Mu­re­ne...

Om­gitt av irs­ke flagg hen­ger ten­årin­ger i det ka­tols­ke New Lod­ge-om­rå­det nord i Bel­fast. Tri­co­lor-flag­get, Ir­lands na­sjo­nal­flagg, er et sym­bol på re­pub­li­ka­nis­me. Nord-bel­fast er et av de so­si­alt og øko­no­misk un­der­pri­vi­le­ger­te om­rå­de­ne i Nord-ir­land....

Over: Etter sko­len venter Ti­ger­nach (14, t.h.) og venn­in­nen Dawn (13) på grønt lys for å krys­se vei­en i det ka­tols­ke Falls Road-om­rå­det vest i Bel­fast. Bak dem er det et vegg­ma­le­ri til min­ne om pro­kla­me­rin­gen av re­pub­lik­ken Ir­land i 1919, et do­ku­ment...

I midt­en: Ut­sik­ten over Ar­doy­ne-om­rå­det nord i Bel­fast vi­ser en li­ten en­kla­ve som opp­lev­de mye vold un­der The Troubles. Den vest­li­ge de­len av Bel­fast er ho­ved­sa­ke­lig ka­tolsk, øst er ho­ved­sa­ke­lig pro­tes­tan­tisk, sør er den mest vel­stå­en­de de­len av byen,...

Øverst: Et vegg­ma­le­ri som fore­stil­ler den fri­vil­li­ge Ira-sol­da­ten Mar­tin Me­ehan, pry­der en vegg på et bo­lig­hus i det ka­tols­ke Ar­doy­ne-om­rå­det nord i Bel­fast. Nord-ir­land har lan­ge tra­di­sjo­ner med vegg­ma­le­ri­er, hvor para­mi­li­ta­ere og his­to­ris­ke mo­ti­ver...

Me­gan (24) luk­ker dat­te­ren Ka­ties regn­jak­ke før hun skal ut og leke. Me­gan, som er en ar­beids­le­dig to­barns­mor, bor like ved en så­kalt freds­mur i det pro­tes­tan­tis­ke om­rå­det Low­er Old­park nord i Bel­fast. «Det er dumt at vi bor så na­er­me og li­ke­vel ikke...

Ung­dom­mer del­tar i et pro­sjekt på tvers av de sek­te­ris­ke lin­je­ne i regi av en ung­doms­klubb i det ka­tols­ke om­rå­det Di­v­is vest i Bel­fast. De skal male beg­ge si­der av en port mel­lom pro­tes­tan­tis­ke Shan­kill og ka­tols­ke Falls Road. Por­ten sten­ger hver kveld...

Se­a­nalee (17) røy­ker en si­ga­rett mens dat­te­ren hen­nes Oli­via Ro­se sit­ter i vog­nen ved dø­ren til hu­set de­res i det ka­tols­ke om­rå­det Ar­doy­ne nord i Bel­fast. Da hun fikk barn, drop­pet Se­a­nalee ut av sko­len, men hun hå­per å be­gyn­ne igjen nes­te år.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.