Belfast 20 år etter fredsavtalen: Ung i en delt by.
Belfast: Det er 20 år siden konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-irland var over, men store deler av Belfast, spesielt arbeiderstrøkene, er fremdeles splittet etter sekteriske linjer. Arven etter The Troubles er fortsatt en del av unge menneskers liv.
Konfliktlinjen gikk mellom katolske republikanere som ønsket å bli en del av et forent Irland, og protestantiske lojalister som ønsket å forbli en del av Storbritannia.
Belfast, Nord-irland. Sentrum av Belfast var en gang åsted for intens vold, men har fått ny fasade og har vendt tilbake til normaliteten. Dette nye forbrukerorienterte Belfast, med sine fornemme utesteder og butikker, har ikke rom for synlige spor av den voldelige fortiden.
Men selv om avstanden til byens arbeiderklassestrøk ikke er så stor, er disse som en annen verden.
Segregerte liv. Arven etter The Troubles – den voldelige konflikten som ble stanset for 20 år siden med Langfredagsavtalen i 1998 (se faktaboks på s.17) – fortsetter å kaste lange skygger i disse områdene som opplevde noen av de verste voldelighetene under konflikten som varte i tre tiår. Konfliktlinjen gikk mellom de hovedsakelig katolske republikanerne som ønsket å bli en del av et forent Irland, og de hovedsakelig protestantiske lojalistene som ønsket å forbli en del av Storbritannia. Flere enn 3500 mennesker – av en befolkning på bare rundt 1,5 millioner på denne tiden – ble drept under konfliktene, mange av dem i arbeiderstrøkene i Belfast. De fleste av de unge som vokser opp i disse områdene, har ikke selv opplevd
The Troubles, men likevel blir livet deres fortsatt preget av dens arv.
Byens arbeiderklassestrøk er fremdeles delt etter sekteriske linjer, og de katolske og protestantiske samfunnene lever i hovedsak segregerte liv. Arbeiderklasseungdommen vokser opp i et dypt splittet samfunn med en utstrakt «oss mot dem»-mentalitet.
Fysiske barrierer, de såkalte fredsmurene – en behagelig eufemisme for segregeringsbarrrierer – er de mest synlige påminnelsene om konflikten i Nordirland. Fredsmurene skiller de protestantiske og de katolske samfunnene og ble bygget for å redusere volden.
Men ikke alle barrierer er fysiske, mange er psykiske, usynlige skillelinjer som lokalbefolkningen benytter for å strukturere dagliglivet og gjøremålene sine. Folk danner seg mentale kart hvor ulike steder får merkelappen «vår», «deres» eller «nøytral».
Sekteriske skillelinjer når det gjelder boliger, skoler, idrett eller sosiale aktiviteter gir få muligheter til å møte ungdom fra den andre gruppen, og gjør det vanskelig å få gode venner på tvers av skillelinjene.
Paramilitaere fortsatt en trussel. Og segregeringen er ikke den eneste konsekvensen av konflikten som unge må forholde seg til. Paramilitaere grupper som var aktive under konflikten, har beholdt grepet om sine samfunn. Disse gruppene har utviklet seg til kriminelle organisasjoner som er involvert i narkotikatrafikk, beskyttelsesvirksomhet og andre kriminelle aktiviteter.
De paramilitaere gruppene fortsetter å rekruttere unge mennesker, ofte ved tvang eller som betaling av narkogjeld. De er også involvert i borgervernsstyrker, og med voldelige angrep later de som om de beskytter samfunnet mot usosial oppførsel og småkriminalitet.
Mennesker, inkludert barn og ungdom, fra begge samfunn opplever trusler, vold, skyteepisoder og utkastelser fra området av de paramilitaere fra deres eget samfunn.
Uttallige utfordringer. Unge mennesker står overfor utallige utfordringer og dystre fremtidsutsikter. Arbeiderstrøkene her, som ble verst rammet under konfliktene, er blant de fattigste og mest ressurssvake i Storbritannia. I motsetning til sentrum av byen har ikke disse områdene nytt godt av den lovede støtten etter fredsavtalen, og har tapt økonomisk.
Utstrakt ungdomsledighet gir mange unge mennesker lave forhåpninger. Fattigdom er utbredt, utdanningsnivået er lavt, og narkotika- og alkoholmisbruket blant unge er økende.
Utfordringer knyttet til mental helse er et problem, og selvmordsraten – spesielt blant unge menn – er blant de høyeste i Vest-europa.
Sekteriske skillelinjer i boligstrøk, skoler, idrett og sosiale aktiviteter gir få muligheter til å møte ungdom fra den andre gruppen, noe som gjør det vanskelig å få gode venner på tvers av skillelinjene.