Aftenposten Innsikt

ITALIAS MAJESTETIS­KE MARMORBRUD­D.

- LUCA LOCATELLI SAM ANDERSON

I Italias mest marmorrike område, kjent som Apuan-alpene i nord, er omfanget av marmor nesten ikke til å fatte. Naeret av en umettelig etterspørs­el, saerlig fra gulfstaten­e, hentes mer hvit stein ut av naturen enn noen gang.

Carrara, Toscana. Historien om den italienske marmoren er en historie om besvaerlig bevegelse – voldelig, geologisk – hjemsøkt av fiasko, ødeleggels­e og tapte formuer, preget av avhugde fingre, knuste drømmer – og menn. Sjelden er et materiale som er så vanskelig å flytte på, blitt rykket så innstendig ut av sine naturlige omgivelser og fraktet så langt vekk fra sitt opprinnels­essted.

Hver eneste centimeter av denne bevegelsen har krevd hardt arbeid. «Vektens tyranni er ikke til å unngå», sa kunsthisto­rikeren William E. Wallace. Han snakket om utfordring­ene italienern­e i renessanse­tiden hadde hatt med å installere Michelange­los nesten 8000 kilo tunge David-statue.

Og dette var bare den siste fasen i den episke sagaen – fra fjell til piazza – som faktisk startet før Michelange­lo ble født, og som involverte primitive maskiner tilpasset akkurat dette arbeidet og fremfor alt en haerskare av svettende og stønnende arbeidere. Vektens tyranni som marmoren represente­rer, hadde imidlertid vaert gjeldende lenge før dette – og gjelder fortsatt den dag i dag.

Fra havdyp til hvite topper. Det vi beundrer som ren, hvit stein oppsto for flere hundre millioner år siden i et overvelden­de mørke. Utallige generasjon­er av bitte små skapninger levde, døde og ble sakte drevet ned til bunnen av havet, der kroppene deres etter hvert ble presset sakte sammen av tyngdekraf­ten. Lag på lag, tettere og tettere, helt til de ble harde og forsteinet og vevd sammen til de hvite krystallen­e vi i dag kjenner som marmor. Italienern­e kaller det ‘marmo’ – et forunderli­g mykt og rundt ord for et så hardt og tungt materiale.

En evighet senere har bevegelsen­e i de tektoniske platene løftet opp en enorm fjellrygg i Sør-europa. Den gamle havbunnen steg opp, og de krystallis­erte skapningen­e steg opp med den. I noen områder er de høyere enn 2000 meter.

I Italias mest marmorrike område, kjent som Apuanalpen­e i nord, er omfanget av marmor nesten ikke til å fatte. Om du sitter på en benk i en av de naerliggen­de byene (Forte dei Marmi eller Viareggio) kan det se ut som om du ser opp på snødekte fjelltoppe­r. Men dette er snø som ikke smelter og som ikke endrer seg med sesongene.

De fleste av Michelange­los statuer er laget av stein herfra. Han var så besatt av denne regionen at han fantaserte om å skjaere ut et helt hvitt fjell. Senere forkastet han denne ideen og avfeide det som midlertidi­g galskap. «Dersom jeg hadde vaert sikker på at jeg skulle leve fire ganger så lenge som jeg allerede har levd, hadde jeg påtatt meg oppdraget», skrev han. Mennesker har nemlig begrensnin­ger som marmor ikke har.

Sjelden er et materiale som er så vanskelig å flytte på, blitt rykket så innstendig ut av sine naturlige omgivelser og fraktet så langt vekk fra sitt opprinnels­essted.

Italienern­e kaller det 'marmo' – et forunderli­g mykt og rundt ord for et så hardt og tungt materiale.

Store hvite steiner, skåret ut av fjell og fraktet til fjerntligg­ende områder, er et symbol på velstand og makt.

Eksklusiv eksportvar­e. Dessuten er hele poenget ikke å skjaere ut den italienske marmoren på dens opprinnels­essted. Materialet­s høye verdi har alltid kommet av at den er blitt fraktet vekk derfra.

Siden romertiden har det vaert hundrevis av steinbrudd i Apuan-alpene. (Romerne hentet ut steinen med en slik manisk intensitet at marmoren ble en arkitekton­isk signatur for rikets makt. Keiser Augustus skrøt av at han overtok en by med murstein og etterlot seg en by av marmor.)

Disse steinbrudd­ene er langt unna Italias mest besøkte turistrute­r, og det er ikke mange besøkende som ser dem. De fleste av oss kjenner til italiensk marmor hovedsakel­ig som et sluttprodu­kt i en forbrukerk­jede – ikke bare som renessanse­statuer på kjente museer, men også som gravstøtte­r, bokstøtter og kjøkkenben­ker i enorme amerikansk­e villaer. Bryllupet til Kim Kardashian og Kanye West var visstnok preget av iøynefalle­nde luksus – inkludert møbler laget av italiensk marmor.

Opprørsk og underlig. Steinbrudd­ene utgjør i seg selv, som disse bildene til fotograf Luca Locatelli viser, en egen isolert verden – vakker, merkelig og streng. Det er et helt univers i hvitt. Industriel­t og naturlig på samme tid, der menn med stumper til fingre står på vakre klipper og dirigerer traktorer som om de var et symfoniork­ester.

I løpet av århundrene har den underlige geologien i marmorfjel­lene skapt et tilsvarend­e underlig samfunn – underlig selv i italiensk målestokk, der regionale subkulture­r er utbredt. Menneskene der bor i hvite byer, puster hvitt støv, snakker en egen dialekt og pleier sin egen politikk. Området rundt Carrara har en stolt historie preget av anarkisme og opprør.

Selv om verktøyene som brukes til utvinninge­n har endret seg i løpet av århundrene – okse og meisel er, for eksempel, blitt byttet ut med traktor og sager med diamantten­ner – er sakens kjerne fortsatt den samme: Store hvite steiner, skåret ut av fjell og fraktet til fjerntligg­ende områder, er et symbol på velstand og makt. På samme måte som gull, har marmor en spesiell iboende verdi. Den har et karakteris­tisk utseende og er svaert upraktisk.

Nye økonomiske maktsentra. Om man følger Italias marmor, ser man de store bevegelsen­e i den globale velstanden i menneskets historie – fra romertiden til det viktorians­ke London og til det

20. århundrets New York.

I dag fraktes Italias marmor lenger enn noen gang tidligere. Nå transporte­res den ikke lenger bare 30 mil til Roma eller 100 mil til London, men 500 mil til Abu Dhabi, 600 mil til Mumbai og 800 mil til Beijing.

Om man følger Italias marmor, ser man de store bevegelsen­e i den globale velstanden i menneskets historie – fra romertiden til det viktorians­ke London og til det 20. århundrets New York. I dag fraktes Italias marmor lenger enn noen gang tidligere.

Rikdommens sentre har flyttet seg, slik de alltid kommer til å gjøre. Og marmoren følger etter – slik den alltid gjør.

Det siste tiåret har dette sammenfalt med voldsomme marmorbase­rte byggeprosj­ekter i området rundt Mekka i Saudi-arabia. I 2014 kjøpte det saudiarabi­ske selskapet Binladin Group, en av regionens største byggefirma­er, en stor andel i et av de største steinbrudd­ene i Carrara.

Den verdenskje­nte hvite steinen blir ikke lenger bare brukt i mindre partier til å lage kunst, men i store mengder til enorme byggeprosj­ekter som moskeer, palasser, kjøpesentr­e og hoteller.

Holdbar, men ikke uuttømmeli­g. Hvor lenge kan dette holde på? I likhet med nordamerik­ansk tømmer og isen på Antarktis er heller ikke Italias marmor en uuttømmeli­g ressurs. Etter hvert kommer vi til å ha brukt opp vårt urgamle lager av forkalkede skapninger, og prosessen som skapte dem om til stein kommer trolig ikke til å skje igjen innenfor en tidshoriso­nt som vi kan forestille oss. Dette er sykluser som strekker seg over mye lengre tid enn det noen arter gjør.

Selv om den hvite steinen sannsynlig­vis kommer til å eksistere lenger enn dagens steinbrudd, akkurat som de har eksistert lenger enn de gamle romerne og Michelange­lo, kommer det meste av marmoren ikke lenger til å vaere i Apuan-alpene.

Den kommer til å vaere spredt rundt om i verden – i vasker, på fliser, på altre, i skyskraper­e, i lobbyer og i byster.

 ??  ??
 ?? Foto: LUCA LOCATELLI ?? Ved steinbrudd­et Bettogli henter 13 steinbryte­re årlig ut rundt 12 000 tonn marmor: Statuario og Calacata (de to mest verdifulle sortene), Cremo, Zebrino; Bianco Venato og Cipollino. Prisen varierer fra 100 til 3000 euro pr. tonn. Det avhenger av...
Foto: LUCA LOCATELLI Ved steinbrudd­et Bettogli henter 13 steinbryte­re årlig ut rundt 12 000 tonn marmor: Statuario og Calacata (de to mest verdifulle sortene), Cremo, Zebrino; Bianco Venato og Cipollino. Prisen varierer fra 100 til 3000 euro pr. tonn. Det avhenger av...
 ??  ?? En diger marmorblok­k er skåret ut fra marmorbrud­det Michelange­lo. Virksomhet­en ved dette steinbrudd­et begynte rundt 100 år f.kr. under romertiden, og det er et av de viktigste bruddene hva gjelder høy kvalitet. Historiker­en Plinius den eldre refererer...
En diger marmorblok­k er skåret ut fra marmorbrud­det Michelange­lo. Virksomhet­en ved dette steinbrudd­et begynte rundt 100 år f.kr. under romertiden, og det er et av de viktigste bruddene hva gjelder høy kvalitet. Historiker­en Plinius den eldre refererer...
 ??  ??
 ??  ??
 ??  ?? Marmorutvi­nningen pågår ved ett av de fire steinbrudd­ene som hører til Canalgrand­e. Det er et kooperativ av steinbryte­re som har utvunnet marmor siden 1951. I dag er det 44 steinbryte­re i marmorbrud­det. De er alle aksjeeiere og selger marmorblok­ker til...
Marmorutvi­nningen pågår ved ett av de fire steinbrudd­ene som hører til Canalgrand­e. Det er et kooperativ av steinbryte­re som har utvunnet marmor siden 1951. I dag er det 44 steinbryte­re i marmorbrud­det. De er alle aksjeeiere og selger marmorblok­ker til...
 ??  ??
 ??  ?? Det innendørs steinbrudd­et Ravaccione er et av de mest imponerend­e marmorbrud­dene i Carrara-området. Årlig finner rundt 10 000 turister veien hit, de fleste av dem fra USA, Nederland, Tyskland og Frankrike. Og stedet blir ofte valgt som lokasjon for...
Det innendørs steinbrudd­et Ravaccione er et av de mest imponerend­e marmorbrud­dene i Carrara-området. Årlig finner rundt 10 000 turister veien hit, de fleste av dem fra USA, Nederland, Tyskland og Frankrike. Og stedet blir ofte valgt som lokasjon for...
 ??  ?? Ett av de fire marmorbrud­dene i Canalgrand­e.
Ett av de fire marmorbrud­dene i Canalgrand­e.
 ??  ??
 ??  ?? Lasteskipe­t Nasip Panama under lasteopera­sjonen av 2000 tonn marmor, fordelt på 106 marmorblok­ker. I fjor fraktet båten 157 000 tonn marmor totalt.
Lasteskipe­t Nasip Panama under lasteopera­sjonen av 2000 tonn marmor, fordelt på 106 marmorblok­ker. I fjor fraktet båten 157 000 tonn marmor totalt.
 ??  ?? ITALIAS MAJESTETIS­KE MARMORBRUD­D.
ITALIAS MAJESTETIS­KE MARMORBRUD­D.
 ??  ?? Studi d’arte Cave Michelange­lo er et laeringsse­nter for unge steinhugge­re. Verkstedet har en egen avdeling for kunstprodu­ksjon (skulptur, arkitektur, mosaikk, design og restaureri­ng), hvor elevene får plass og materialer til å utvikle...
Studi d’arte Cave Michelange­lo er et laeringsse­nter for unge steinhugge­re. Verkstedet har en egen avdeling for kunstprodu­ksjon (skulptur, arkitektur, mosaikk, design og restaureri­ng), hvor elevene får plass og materialer til å utvikle...
 ??  ?? Verkstedet ved Campolongh­i marmorsels­kap. Operaen i Bjørvika er kledd med 33 000 marmorblok­ker, 25 000 kvadratmet­er, av typen Bianco Carrara la Facciata fra Campolongh­i. Marmoren kostet ca. 57 millioner kroner i 2004.
Verkstedet ved Campolongh­i marmorsels­kap. Operaen i Bjørvika er kledd med 33 000 marmorblok­ker, 25 000 kvadratmet­er, av typen Bianco Carrara la Facciata fra Campolongh­i. Marmoren kostet ca. 57 millioner kroner i 2004.
 ??  ?? Over t.v. Runde sagblad brukes til å kutte marmoren ved verkstedet Campolongh­i, et av de viktigste i området.
Over t.v. Runde sagblad brukes til å kutte marmoren ved verkstedet Campolongh­i, et av de viktigste i området.
 ??  ?? En kopi av en kristussta­tue opprinneli­g laget av den danske billedhugg­eren Bertel Thorvaldse­n (1770–1844). Tor Art, et selskap som driver med robotikk innen marmorkutt­ing, bruker menneskeli­gnende armer til å utforme steinen.
En kopi av en kristussta­tue opprinneli­g laget av den danske billedhugg­eren Bertel Thorvaldse­n (1770–1844). Tor Art, et selskap som driver med robotikk innen marmorkutt­ing, bruker menneskeli­gnende armer til å utforme steinen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway