Den amerikanske virkeligheten.
Det er rundt 41 millioner fattige i USA. Mange sliter med bunnløs gjeld og helseproblemer. Fotograf Joakim Eskildsen reiste USA på kryss og tvers for å dokumentere situasjonen.
,,Fattigdommen i vårt århundre er helt forskjellig fra tidligere tider. Den er ikke et resultat av naturlig knapphet, slik fattigdom var før, men et resultat av en rekke prioriteringer som de rike pålegger resten av verden. De fattige i dag får derfor ikke medlidenhet, snarere blir de avskrevet som søppel. Forbrukerøkonomien i det 20. århundret har skapt den første kulturen der en tigger ikke er en påminnelse om noe som helst. Forfatter John Berger
På oppdrag fra Time Magazine om å lage en fotodokumentar om den økende fattigdommen i USA, reiste fotograf Joakim Eskildsen sammen med reporteren Natasha del Toro til delstatene New York, California, Louisiana, South Dakota og Georgia for å besøke de områdene som, ifølge folketallet, har det høyeste antallet fattige pr. innbygger.
2011 representerte bunnåret for fattigdom i moderne tid i USA, da rundt 50 millioner fattige amerikanere var del av den sammensatte gruppen av mennesker som levde under fattigdomsgrensen – alle med ulike bakgrunner. I dag er antallet naer 41 millioner, eller 12,7 prosent. Noen er nylig blitt fattige, andre er immigranter som kommer fra trange kår og som drømmer om nye muligheter. Barn utgjør én av tre fattige, og USA har den høyeste andelen fattige unge, av alle industrialiserte land.
Amerikansk fattigdom skiller seg selvsagt fra fattigdom i utviklingsland. Folk som lever under fattigdomsgrensen i USA, har ofte materielle eiendeler og til og med jobb – men de sitter likevel i bunnløs gjeld. Mange hjem er pantsatte, og svaert ofte betyr det å vaere fattig at man må ty til den billigste, mest usunne og risikable livsstilen. Enhver uforutsett hendelse kan skade det skjøre økosystemet og potensielt bety at folk blir kastet ut fra hjemmet sitt og havner på gaten.
Dersom du lever under fattigdomsgrensen i USA, bor du mest sannsynlig i et nabolag med mye kriminalitet. Husene fotografen besøkte var ofte fullstendig barrikaderte, og vinduene var teipet igjen av sikkerhetshensyn. Foreldrene i områdene var engstelige for å la barna sine gå ut. Inne i husene, som ofte er bygget av materialer av lav kvalitet, sto luftavkjølingsanlegg og Tv-er på til enhver tid. Innflytelsen fra massemediene er enorm. Mange ser på seg selv som tapere fordi de ikke kan leve opp til idealene de ser på TV.
Minstelønnen i USA er så lav at folk ofte er nødt til å ha flere jobber for å kunne ha råd til bolig, mat og bil. Fordi infrastrukturen i USA forutsetter bilkjøring, og offentlig transport er svaert begrenset, er folk helt avhengige av å ha en bil. Og dersom bilen skulle bli ødelagt eller man ikke har råd til å kjøpe drivstoff, kan det fort bety at man mister jobben eller til og med hjemmet sitt.
I nabolagene fotografen besøkte var det ikke noe alternativ til lavkvalitetsmaten de ble tilbudt for en billig penge i butikkene og på fast food-restaurantene. Fersk mat og grønnsaker, om det i det hele tatt var tilgjengelig, var altfor dyrt for mange av dem, så de spiste usunn mat hver dag. Mange har utviklet sykdommer som et resultat av den usunne maten, og dersom du ikke har helseforsikring, kan selv de minste helseproblemene sette familiens økonomi på spill. Flere hadde mistet hjemmet sitt på grunn av sykehusopphold.
Fortiden er et åpent sår, og mange fattige lider av både mentale og fysiske lidelser.
Det Eskildsen opplevde som svaert positivt, var alle de små organisasjonene som frivillig og på eget initiativ hjelper fattige og hjemløse på en beundringsverdig måte.
Forestillingen om den amerikanske drømmen er dypt forankret hos amerikanere, og folk virket desillusjonert over at det er så vanskelig å få hjulene til å gå rundt i dagens USA. De sa at den amerikanske drømmen ikke lenger eksisterer.
Dette, sa de, er den amerikanske virkeligheten.