Pro­fe­ter & pro­fitt.

Løf­ter om vel­stand og hel­bre­del­se har gjort pas­to­rer i Gha­na til noen av de ri­kes­te og mek­tigs­te i lan­det. Re­li­gion er big bu­si­ness.

Aftenposten Innsikt - - AFRIKA - TOMASO CLAVARINO

Accra, Gha­na.

Mens det kom­mer sta­dig faer­re men­nes­ker til kir­ke­ne i rike land i nord, så øker kir­kens po­si­sjon i fat­ti­ge land i sør – spe­si­elt i Afri­ka. I Gha­na vokser evan­ge­li­ka­le* me­nig­he­ter, ka­ris­ma­tis­ke me­nig­he­ter og pinse­me­nig­he­ter med 4 pro­sent i året.

Afri­kans­ke kirke­le­de­re er mek­ti­ge. De­res ord når langt og er ikke be­gren­set til guds­tje­nes­ter søn­dag for­mid­dag og en gang midt i uken. De for­mid­les gjen­nom egne Tv-ka­na­ler, ra­dio­sta­sjo­ner og in­ter­na­sjo­na­le for­gre­nin­ger som når et bredt pub­li­kum – langt uten­for de­res egne me­nig­he­ter.

Pas­to­rer, pro­fe­ter og apost­ler er blitt noen av de ri­kes­te og mek­tigs­te men­nes­ke­ne i Gha­na og i and­re land som Ni­ge­ria, Ugan­da, Ke­nya og Sør-afri­ka, og de kon­trol­le­rer sto­re vel­ger­mas­ser. Kir­ke­ne for­mer i sak­te tem­po ikke bare land­ska­pet, men også sam­fun­net, og bi­drar på uli­ke må­ter til å på­vir­ke po­li­tik­ken i lan­det: Homo­fo­bi­en i Gha­na na­eres av re­to­rik­ken til uli­ke re­li­giø­se fun­da­men­ta­lis­ter.

Med løf­ter om rik­dom og helse har pas­to­re­ne fylt sine lomme­bø­ker med pen­ger do­nert fra noen av ver­dens fat­tigs­te tro­en­de. Pas­to­rer lo­ver å hel­bre­de fat­ti­ge men­nes­ker for hiv, he­pa­titt og barn­løs­het, å vel­sig­ne dem med evig hell og å gjø­re dem rike.

Man­ge av dis­se kir­ke­ne er en­kelt­manns­fore­tak, og de be­ta­ler ikke skatt av det de tje­ner på kol­lekt, mi­rak­ler, hea­ling, tien­de med mer.

I Gha­na fin­ner man re­li­gion og spi­ri­tua­li­tet ove­r­alt, dypt for­ank­ret i sam­fun­net. Men re­li­gio­nen er også blitt big bu­si­ness. den­ne fo­to­do­ku­men­ta­ren ut­fors­ker vi­su­elt på­virk­nin­gen fra dis­se kri­ke­ne og mot­set­nin­ge­ne dem imel­lom, slik det nå ar­ter og sprer seg i sam­fun­net i Gha­na.

Dans rundt gull­kal­ven.

Kir­ken er full. 3000 men­nes­ker, kan­skje fle­re, syn­ger, dan­ser og ber. Ved al­te­ret, stå­en­de med hen­de­ne bak ryg­gen, brys­tet frem og ha­ken opp, ser «An­gel» Obi­nim ut­over sitt tro­fas­te folk. Upå­kla­ge­lig an­truk­ket nik­ker han mens noen men­nes­ker fra me­nig­he­ten rei­ser seg og kom­mer mot ham og kas­ter sed­ler ved føt­te­ne hans. Han kal­ler seg

«An­gel», for tit­te­len bis­kop var for verds­lig og ube­ty­de­lig.

Da­ni­el Obi­nim er en av de mest kon­tro­ver­si­el­le fi­gu­re­ne i Gha­na. Han var bare 40 år da han skap­te det som kan kal­les et vir­ke­lig im­pe­ri­um, med sin me­nig­het God’s Way

Church In­ter­na­tio­nal. Og im­pe­ri­et vi­ser han of­fent­lig frem uten skrup­ler. I et ny­lig in­ter­vju hev­det han at Je­sus har skjen­ket ham mer enn 20 hus, åt­te Ran­ge Rove­re, fire SUV-ER og tre Chrys­le­re. Hans tro­fas­te føl­ge­re har egne bus­ser som kjø­rer dem til kir­ken, og han har byg­get tre av de størs­te kir­ke­ne i Gha­na, hen­holds­vis i Accra, Ku­ma­si og Tema. Han er blitt ar­res­tert mer enn én gang: for å for­na­er­me og slå en jour­na­list som vå­get å kri­ti­se­re ham, og for å pis­ke to unge gut­ter i kir­ken, foran tu­sen­vis av men­nes­ker, for­di de to had­de et for­hold.

Men til tross for det­te ser Obi­nim kir­ke­ne sine bli fylt hver uke, tre gan­ger i uken. Kirke­gjen­ger­ne gir rau­se of­fer­ga­ver, kjø­per flas­ker med mi­ra­kel­vann og er vit­ner til de mi­rak­le­ne «An­gel» selv ut­fø­rer: Han gjen­opp­li­ver dø­en­de men­nes­ker, hel­bre­der og kom­mer med pro­fe­ti­er.

Vokser «inn i him­me­len».

Obi­nim er helt klart en av de mest om­tal­te fi­gu­re­ne i den re­li­giø­se ver­de­nen i Gha­na, men han er ikke den enes­te. Han er hel­ler ikke den enes­te som har an­sam­let seg enorm rik­dom tak­ket va­ere re­li­gio­nen, og han er ikke den enes­te som har tu­sen­vis av til­hen­ge­re som fyl­ler opp kir­ke­ne hans. Re­li­gion gjen­nom­sy­rer fak­tisk alle sam­funns­lag i Gha­na, et av man­ge land i Afri­ka hvor kris­ten­dom­men vokser sta­dig ras­ke­re.

Det ser ut til at hjer­tet av ver­dens kris­ten­dom har flyt­tet seg sør­over, og på det afri­kans­ke kon­ti­nen­tet er det evan­ge­li­ka­le, ka­ris­ma­tis­ke og pinse­me­nig­he­ter som til­trek­ker seg størst an­tall tro­en­de. I Gha­na er det langs ga­ten og i hvert kryss over­strødd av skilt og an­non­ser for uli­ke me­nig­he­ter. Man­ge av dem er grunn­lagt og ope­rert av kun én per­son, en pro­fet el­ler pastor, og det er umu­lig å få over­sikt over alle.

Iføl­ge Pew Cen­ter i Washing­ton var det i år 2000 bare i Gha­na rundt 3 mil­lio­ner evan­ge­li­ka­le krist­ne, og i 2015 var an­tal­let økt til 5,5 mil­lio­ner. Med­lem­me­ne i pinse­be­ve­gel­sen og ka­ris­ma­tis­ke me­nig­he­ter tal­te i år 2000 rundt 6,5 mil­lio­ner til­sam­men, og i 2015 var de mer enn 10 mil­lio­ner. Og tal­le­ne øker sta­dig.

«Dis­se kir­ke­ne opp­le­ver en vekst for­di de sva­rer på fol­kets ma­te­ri­el­le be­hov», me­ner

Ako­sua Ado­ma­ko Ampofo, pro­fes­sor ved Afri­can Stu­dies Insti­tute ved Uni­ver­sity of Gha­na i Accra. «Folk, spe­si­elt fra fat­ti­ge by­de­ler, le­ter etter løs­nin­ger på sine dag­li­ge be­hov, og der­for til­trek­kes de av løf­ter om rik­dom kom­bi­nert med mi­ra­ku­lø­se hel­bre­del­ser».

For­kyn­ner «vel­stands­evan­ge­li­et».

Kjent som «vel­stands­evan­ge­li­et» er det­te en form for pinse­tro som me­ner at tro på Gud kan føre med seg vel­stand og for­de­ler, samt en for­bed­ring av ens liv gjen­nom do­na­sjo­ner og bønn. Så det er ikke til­fel­dig at pas­to­re­ne og pro­fe­te­ne i dis­se me­nig­he­te­ne skry­ter av sin rik­dom og vel­stand, og av sam­me grunn er de tro­en­de ofte ikke bare vil­li­ge til å do­ne­re pen­ger i form av kol­lekt un­der guds­tje­nes­te­ne, men de bi­drar ofte med tien­de året rundt, det vil si at de do­ne­rer en tiende­del av inn­tek­ten sin til me­nig­he­ten.

«For­skjel­le­ne mel­lom de uli­ke kirke­sam­fun­ne­ne er nes­ten umer­ke­li­ge», sier pro­fes­sor Ado­ma­ko. «Og det er der­for det er vans­ke­lig, om ikke umu­lig, å ka­te­go­ri­se­re dem i evan­ge­li­ka­le, ka­ris­ma­tis­ke el­ler pinse­me­nig­he­ter. Det er let­te­re å skis­se­re noen fel­les­trekk: en bok­stav­tro tolk­ning av Bi­be­len, vekt­leg­ging av vel­stand og helse, et sterkt en­ga­sje­ment i å spre evan­ge­li­et, tro på at en gud­dom­me­lig makt kan ku­re­re syk­dom og ska­der, og en tro på mi­rak­ler, ak­ku­rat som i bi­belsk tid.»

Dis­se me­nig­he­te­nes ak­ti­vi­te­ter er ikke be­gren­set til ukent­li­ge guds­tje­nes­ter: Alle er sva­ert ak­ti­ve på so­sia­le medi­er, og noen av dem har gjen­nom åre­ne star­tet uni­ver­si­te­ter, syke­hus og sko­ler som vokser eks­po­nen­ti­elt og langt på vei er­stat­ter sta­ten der dens til­stede­va­er­el­se er fra­va­eren­de.

Afri­ka sør for Sa­ha­ra er blitt et av ver­dens størs­te vekst­om­rå­der for krist­ne uni­ver­si­te­ter, noe som pres­ses frem på grunn av den sto­re etter­spør­se­len etter til­gang til høy­ere ut­dan­ning, og me­nig­he­te­ne øns­ker å in­sti­tu­sjo­na­li­se­re sin po­si­sjon i afri­kans­ke sam­funn. Kir­ker som Ac­tion Chapel, In­ter­na­tio­nal Cen­tral Gospel Church, Church of Pentecost – sist­nevn­te har mer enn 15 000 av­de­lin­ger bare i Gha­na – har i til­legg til å grunn­leg­ge uni­ver­si­te­ter og sko­ler også star­tet egne Tv-ka­na­ler, ra­dio­sta­sjo­ner og for­lags­hus. Dis­se er blant dem som har en mer or­ga­ni­sert struk­tur, selv om de bare har én mann på top­pen som sty­rer alt, og som ikke nød­ven­dig­vis har så god kon­troll på de enor­me meng­de­ne pen­ger som kom­mer inn.

«Spred­nin­gen av kris­ten­dom­men i Gha­na og i Afri­ka ge­ne­relt har dess­ver­re også noen ne­ga­ti­ve si­der», sier apos­tel Opo­ku Onyinah, den øvers­te le­der i Church of Pentecost. «For ek­sem­pel er det man­ge som har sett kir­ken som en rask vei til vel­stand, så men­nes­ker uten teo­lo­gisk og kul­tu­rell bak­grunn har hatt mu­lig­he­ten til å grunn­leg­ge per­son­li­ge kir­ker og bli rike gjen­nom det­te. Det har brakt man­ge sjar­la­ta­ner inn i kris­ten­dom­men.»

Det er blitt et for­ret­nings­om­rå­de – som dess­uten er skatte­fritt.

Afri­ka sør for Sa­ha­ra er blitt et av ver­dens størs­te vekst­om­rå­der for krist­ne uni­ver­si­te­ter, pres­set frem av etter­spør­se­len etter til­gang på høy­ere ut­dan­ning.

«Det er man­ge som har sett kir­ken som en rask vei til vel­stand, så men­nes­ker uten teo­lo­gisk og kul­tu­rell bak­grunn har hatt mu­lig­he­ten til å grunn­leg­ge per­son­li­ge kir­ker og bli rike gjen­nom det­te. Det har brakt man­ge sjar­la­ta­ner inn i kris­ten­dom­men.» Apos­tel Opo­ku Onyinah, øvers­te le­der i Church of Pentecost.

Det er ikke man­ge av pre­di­kan­te­ne som har bak­grunn fra vir­ke­li­ge teo­lo­gis­ke stu­di­er, men man­ge av dem til­trek­ker seg føl­ge­re ved å snak­ke om mi­ra­ku­løs hel­bre­del­se av syk­dom og dø­de­li­ge in­fek­sjo­ner som he­pa­titt og hiv.

På gyn­gen­de me­di­sinsk grunn.

Det er ikke man­ge av pre­di­kan­te­ne som har bak­grunn fra vir­ke­li­ge teo­lo­gis­ke stu­di­er, men det er man­ge av dem som til­trek­ker seg føl­ge­re ved å snak­ke om mi­ra­ku­løs hel­bre­del­se av syk­dom­mer og dø­de­li­ge in­fek­sjo­ner som he­pa­titt og hiv.

En av dem er Ni­gel Gai­sie som grunn­la True Word Prop­he­tic Fire Mi­ni­s­try Church i Accra i 2010. Klok­ken 04 om mor­ge­nen sit­ter Ni­gel Gai­sie bak mik­ro­fo­nen i Ra­dio Vi­sion One FM, og med noen med­hjel­pe­re snak­ker han om Bi­be­len, pen­ger, mi­rak­ler og syk­dom. Uten jå­le­te ord hev­der han at han er i stand til å ku­re­re men­nes­ker som har he­pa­titt og hiv. Han gjen­tar sam­me bud­skap om kvel­den og når han hver fre­dag, hele kvel­den lang foran rundt tu­sen føl­ge­re, ro­per ut at han kan nøy­tra­li­se­re en­hver syk­dom.

«Dis­se dok­tri­ne­ne har en di­rek­te på­virk­ning på helse­ve­se­net i Gha­na, på folks liv og på kul­tu­ren», for­kla­rer Ro­slyn Mould (33) som er fe­mi­nis­tisk ak­ti­vist. «Spe­si­elt i om­rå­der med fat­ti­ge lands­byer hvor fa­mi­lie­ne tar de syke med til kir­ken i ste­det for til syke­hu­set – og det hen­der dis­se val­ge­ne får en tra­gisk slutt.»

Me­nig­he­te­ne og pro­fe­te­nes inn­fly­tel­se på sam­fun­ne­ne av til­hen­ge­re er sva­ert sterk, ster­ke­re enn be­ret­nin­ge­ne om døde men­nes­ker som be­stem­te seg for ikke å dra på syke­hus el­ler for å stop­pe en be­hand­ling, og på den må­ten la li­vet sitt i tro­ens hen­der.

Po­li­tis­ke ak­tø­rer som nø­rer opp un­der homo­fobi.

Det er på grunn av de­res rol­le i sam­fun­net at dis­se pro­fe­te­ne og me­nig­he­te­ne også blir ak­tø­rer på den po­li­tis­ke sce­nen i Gha­na og Afri­ka ge­ne­relt. «Om ikke i første­per­son, så blir pro­fe­te­ne og de­res tro­fas­te me­nig­he­ter uunn­gåe­lig en valg­krets for po­li­ti­ke­re som øns­ker å sit­te på frems­te rad un­der guds­tje­nes­te­ne, som er kla­re til å gi opp­sikts­vek­ken­de do­na­sjo­ner og til å bli fo­to­gra­fert sam­men med kirke­le­der­ne», for­kla­rer Michael Osei-as­si­bey i Hu­man Fe­dera­tion of Gha­na.

Det er spe­si­elt når det gjel­der sa­ker som bor­ger­ret­tig­he­ter og LHBT, mo­der­skap og abort, at pro­fe­te­nes rol­le blir po­li­tisk. Hvis det er noen for­skjell mel­lom evan­ge­li­ka­le, ka­ris­ma­tis­ke og pinse­me­nig­he­ter, er det en ting de alle er eni­ge i: Det fin­nes ikke rom for hver­ken å nev­ne el­ler å for­sø­ke å dis­ku­te­re Lhbt-ret­tig­he­ter.

Det fin­nes de som me­ner det hand­ler om opp­dra­gel­se, som pastor Pr­in­ce Manu, grunn­leg­ger av Streams of Pow­er Chapel, som er­k­la­erer at i Gha­na kan ikke «ho­mo­fi­le og les­bis­ke ak­sep­te­res, ikke av re­li­giø­se grun­ner, men hel­ler ikke av kul­tu­rel­le grun­ner, men jeg er klar for å øns­ke dem vel­kom­men til min kir­ke så jeg kan hel­bre­de dem.»

Og på and­re si­den er det sli­ke som Ni­gel Gai­sie som ikke en­gang for­sø­ker å skju­le homo­fo­bi­en: «homo­sek­su­ali­tet er Guds styg­ge­dom, en for­na­er­mel­se mot Gud, og jeg vil ald­ri slip­pe en ho­mo­fil per­son inn i kir­ken min. Ikke en­gang hun­der av sam­me kjønn pa­rer seg. Lhbt-sa­ken er en vest­lig greie. Det er de euro­pe­is­ke lan­de­ne som vil at vi skal ak­sep­te­re noe som ikke hø­rer til her, med et mål om å for­uren­se sam­fun­net vårt.»

Det­te tanke­set­tet er ikke langt fra Mike Oquayes syns­punkt. Han er for­mann i Gha­nas par­la­ment, og pastor, og har star­tet en kam­pan­je for å end­re lan­dets lo­ver for å kri­mi­na­li­se­re homo­sek­su­ali­tet. For øye­blik­ket er ikke homo­sek­su­ali­tet for­budt i Gha­na, men vold og an­grep ret­tet mot les­bis­ke og ho­mo­fi­le ser ikke ut til å ta slutt – mye på grunn av pre­ke­ne­ne som hol­des hver uke i tu­sen­vis av me­nig­he­ter over hele lan­det.

Og det­te er grun­nen til at men­nes­ker som Michael (40) fort­set­ter å leve i skjul, liv­red­de for å komme ut, i frykt for vold og an­grep, tvun­get til å leve med stig­ma­ti­se­rin­gen som hjem­sø­ker dem – til og med i de­res egen fa­mi­lie.

«Le­der­ne for dis­se kir­ke­ne an­gri­per Lhb­tsam­fun­net hver uke, foran tu­sen­vis av men­nes­ker», sier Michael.

«Det er der­for folk i nes­te om­gang or­ga­ni­se­rer pa­trul­jer for å jak­te på ho­mo­fi­le, ved å ban­ke på alle dø­re­ne. Det har skjedd mer enn én gang, og po­li­ti­et gri­per ikke inn. De bi­drar sna­re­re til å yd­my­ke oss. De slår oss, pis­ker oss, ra­ner oss. All vol­den de bru­ker mot oss, er et re­sul­tat av ha­tet som kom­mer fra me­nig­he­te­ne – de me­nig­he­te­ne som sprer seg sta­dig ras­ke­re og len­ger ut­over og tvin­ger po­li­ti­ke­re til å sur­fe på bøl­gen av den mest øde­leg­gen­de av alle folks fø­lel­ser.»

Det er spe­si­elt når det gjel­der sa­ker som bor­ger­ret­tig­he­ter og LHBT, mo­der­skap og abort, at pro­fe­te­nes rol­le blir po­li­tisk.

Un­der hver guds­tje­nes­te gir tu­sen­vis av tro­en­de do­na­sjo­ner til kir­ke­ne. Og det er ikke uvan­lig at kir­ke­ne kre­ver inn tien­de, en tiende­del av de tro­en­des inn­tek­ter.

En ung mann vas­ker en av de dyre bi­le­ne til «An­gel» Obi­nim. Han har et ti­tall sto­re, eks­klu­si­ve bi­ler, samt fle­re vil­la­er og sto­re ei­en­dom­mer.

Pastor «An­gel» Obi­nim sit­ter på sin «tro­ne» mens kirke­gjen­ge­re do­ne­rer pen­ger ved føt­te­ne hans. Obi­nim er en av de mest kon­tro­ver­si­el­le pas­to­re­ne i Gha­na og er blitt ar­res­tert to gan­ger for vold mot et ungt ho­mo­filt par og mot en jour­na­list.

Per­son­lig­hets­kul­ten er vik­tig for pas­to­re­ne og pro­fe­te­ne i Gha­na. Her ba­erer en mann et hals­kje­de med bil­de av «An­gel» Obi­nim.

«An­gel» Obi­nim og hans me­nig­het har byg­get nye gi­gan­tis­ke kir­ker i Accra, Tema og Ku­ma­si, som det­te bil­det er fra.

Sto­re kris­tus­fi­gu­rer pry­der inn­gjer­din­gen rundt den pran­gen­de vil­la­en til pastor «An­gel» Obi­nim i Accra.

«An­gel» Obi­nim har en dan­dy kles­stil og er vi­ser mer enn gjer­ne frem sin per­son­li­ge rik­dom.

Hoved­byg­nin­gen til Ac­tion Chapel i Accra, et av de størs­te og mek­tigs­te kirke­sam­fun­ne­ne i Gha­na.

Utrop, sang og dans er en del av re­li­gions­ut­øvel­sen i Gha­na.

Ko­ris­ter del­tar un­der søn­dags­guds­tje­nes­ten i kir­ken Streams of Pow­er i Accra.

Pastor Pr­in­ce Manu i kir­ken Streams of Pow­er i Accra hol­der søn­dags­guds­tje­nes­te.

In­ter­na­tio­nal God's Way Church sel­ger flas­ker med «mi­ra­kel­vann» dob­belt så dyrt som van­lig vann. Van­lig­vis opp­munt­res de tro­en­de til å kjø­pe to flas­ker hver.

Fle­re kirke­sam­funn har be­gynt å byg­ge egne uni­ver­si­te­ter. Her er det en stu­dent som slap­per av un­der en fore­les­ning ved Pentecost Uni­ver­sity.

Det har vokst frem sto­re for­ret­nings­om­rå­der rundt kirke­sam­fun­ne­ne i Gha­na. Her er et skilt til en bu­tikk som sel­ger sto­re led-tv-er og skjer­mer til kir­ker.

De ele­gan­te stil­letthaele­ne sklir av når den­ne kirke­gjen­ge­ren kne­ler til bønn i Harvest Chapel i Ku­ma­si.

Det er like før en li­ve­sen­ding i OB Tv-stu­dio, som er en del av nett­ver­ket In­ter­na­tio­nal God's Way Church.

Man­ge kirke­gjen­ge­re tar med seg sine syke slekt­nin­ger til kir­ken frem­for å dra til syke­hus. Her har en mann tatt med seg sin syke kone til pastor «An­gel» Obi­ni­ms kir­ke i håp om pas­to­rens opp­merk­som­het – og hel­bre­del­se.

Pasto­ren som hol­der søn­dags­guds­tjens­te, kal­ler seg pro­fe­ten «Coura­ge A. Hea­vens» og er sva­ert ak­tiv på so­sia­le medi­er. Me­nig­he­ten hans Coura­ge Hea­vens Apo­sto­lic Mi­ni­s­try hol­der til i Accra.

Kir­ken Qodesh, her sett fra ut­si­den, er en av de størs­te ka­ris­ma­tis­ke kir­ke­ne i Gha­na.

Re­klame­pla­ka­ter for uli­ke kirke­sam­funn pry­der gate­bil­det i Accra.

Michael som er en del av Lhbt-mil­jø­et i Gha­na, er redd for å vise an­sik­tet of­fent­lig. Men­nes­ker med en an­nen sek­su­ell leg­ning opp­le­ver vold og stig­ma­ti­se­ring i Gha­na, og pas­to­rer og pro­fe­ter bi­drar til økt homo­fobi.

Ni­gel Gai­sie grunn­la og er pastor i True Word Pro­fe­tic Fire Mi­ni­s­try Church i Accra. Han nek­ter ho­mo­fi­le ad­gang til kir­ken sin og me­ner Lhb­tsa­ken er en «vest­lig greie».

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.