– Jeg be­gyn­ner all­tid å grå­te

Aftenposten Junior - - Spør Oss! -

Hei, Ve­ra Når jeg skal ha ut­vik­lings­sam­ta­le med la­ere­ren min, be­gyn­ner jeg all­tid å grå­te. Jeg har ikke lyst til å grå­te, men det bare kom­mer. Jeg har det helt fint på sko­len, og la­ere­ren er vel­dig grei. Har du noen råd? Hil­sen jen­te (12) Kja­ere deg Det­te kjen­ner jeg godt igjen. Da jeg var yng­re, gråt jeg nes­ten all­tid når jeg måt­te snak­ke om meg selv. Fort­satt er det sånn at hvis jeg skal snak­ke om ting som er vans­ke­lig, kan jeg be­gyn­ne å grå­te. Det gjør in­gen­ting, men det går an å øve og få bed­re kon­troll på fø­lel­se­ne.

Helt van­lig

Når vi snak­ker om oss selv, be­tyr det mye for oss. Det tren­ger ikke va­ere tris­te ting. Det kan va­ere helt van­li­ge ting. Li­ke­vel kan vi bli ful­le av fø­lel­ser, og da kom­mer fort tå­re­ne. Det kan ofte skje når vi snak­ker med noen som be­tyr noe for oss. Som for ek­sem­pel la­ere­ren. Det er ikke noe å skam­me seg over. Man­ge har det nem­lig sånn.

Pust!

Det som hjel­per, er å pus­te. Før du skal sva­re, trek­ker du pus­ten dypt. Det gjør ikke noe om la­ere­ren må ven­te litt. Pust og tenk igjen­nom det du vil si. Så kan du sva­re. Hvis tå­re­ne kom­mer, pus­ter du bare ro­lig igjen.

Øv!

Det hjel­per også å øve hjem­me. Be en venn el­ler for­el­der om å late som de er la­ere­ren din. Lek at dere har ut­vik­lings­sam­ta­le. Svar det du tror du kom­mer til å sva­re. Selv om du ikke vet helt hva dere kom­mer til å snak­ke om, hjel­per det å ha øvd på for­hånd. Da har du for­be­redt krop­pen på det som skal skje.

Bare gråt

Hvis du li­ke­vel grå­ter, tenk at det bare er et tegn på at du bryr deg. For vi grå­ter når noe er vik­tig for oss. Det er i grun­nen gans­ke fint.

Lyk­ke til!

Klem fra Ve­ra

Pust og tenk igjen­nom det du vil si. Så kan du sva­re.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.