– Jeg begynner alltid å gråte

Hei, Vera Når jeg skal ha utviklingssamtale med laereren min, begynner jeg alltid å gråte. Jeg har ikke lyst til å gråte, men det bare kommer. Jeg har det helt fint på skolen, og laereren er veldig grei. Har du noen råd? Hilsen jente (12) Kjaere deg Dette kjenner jeg godt igjen. Da jeg var yngre, gråt jeg nesten alltid når jeg måtte snakke om meg selv. Fortsatt er det sånn at hvis jeg skal snakke om ting som er vanskelig, kan jeg begynne å gråte. Det gjør ingenting, men det går an å øve og få bedre kontroll på følelsene.

Helt vanlig

Når vi snakker om oss selv, betyr det mye for oss. Det trenger ikke vaere triste ting. Det kan vaere helt vanlige ting. Likevel kan vi bli fulle av følelser, og da kommer fort tårene. Det kan ofte skje når vi snakker med noen som betyr noe for oss. Som for eksempel laereren. Det er ikke noe å skamme seg over. Mange har det nemlig sånn.

Pust!

Det som hjelper, er å puste. Før du skal svare, trekker du pusten dypt. Det gjør ikke noe om laereren må vente litt. Pust og tenk igjennom det du vil si. Så kan du svare. Hvis tårene kommer, puster du bare rolig igjen.

Øv!

Det hjelper også å øve hjemme. Be en venn eller forelder om å late som de er laereren din. Lek at dere har utviklingssamtale. Svar det du tror du kommer til å svare. Selv om du ikke vet helt hva dere kommer til å snakke om, hjelper det å ha øvd på forhånd. Da har du forberedt kroppen på det som skal skje.

Bare gråt

Hvis du likevel gråter, tenk at det bare er et tegn på at du bryr deg. For vi gråter når noe er viktig for oss. Det er i grunnen ganske fint.

Lykke til!

Klem fra Vera

Pust og tenk igjennom det du vil si. Så kan du svare.