– Noen unngår å skrive romaner av frykt for å bli skutt
22. juli, radikalisering, religion, seksualitet og myten om snille nordmenn er temaer som behandles med varsomhet i norske bøker, mener forfattere.
«Den frie litteraturen er truet», skriver Lars Saabye Christensen på Forlagsliv.no. Teksten, som har vaert mye delt og diskutert i sosiale medier de siste dagene, er også publisert i Aftenposten.
Saabye Christensen skriver at kunsten og litteraturen i dag er styrt av en kraft som skal forsikre at ingen blir krenket eller ille berørt.
– Saabye Christensen har helt rett når han skriver at det dypest sett finnes en frykt for å bli skutt for noe man har skrevet. Det finnes norske forfattere som unngår å skrive romaner av nettopp den grunn. Det er en ganske stor berøringsangst der ute, sier forfatter Birger Emanuelsen.
Berøringsangst for 22. juli
I 2011 var han med å gi ut Flemming Roses bok Taushetes Tyranni på Cappelen Damm, en bok som inneholdt Muhammed-karikaturer. Han engasjerte seg også i etterkant av angrepene på Charlie Hebdo
– Hvilke temaer har forfattere berøringsangst for?
– Det er vanskelig å slå fast på vegne av andre, og det er mer komplisert enn at man frykter vold. Selv har jeg berøringsangst knyttet til noen av de nasjonale fortellingene om 22. juli. Det er viktig at en så anerkjent forfatter som Saabye Christensen gir rene ord for pengene, selv om jeg nok er blitt mer optimistisk for Norges del de siste årene, sier Emanuelsen.
– Hvordan da?
– Kulturen har vist sterk motstandskraft. Diskusjonsvilligheten er større enn før. Spørsmål om ytringsfriheten er åpnet opp. Makabert nok fordi vi har sett brutaliteten i angrepene på ytringsfriheten så mange ganger. Volden har tvunget folk til å tenke seg om, sier Emanuelsen.
Religion og seksualitet
I 2002 ga Steffen Sørum ut Fundamentalt nå. Romanen, som handlet om en innvandrerfamilie, førte til at forfatteren mottok en trussel. Sørum lovte seg selv aldri igjen å skrive noe som kunne provosere så lenge han hadde barn i huset.
– Mange forfattere kvier seg for å ta opp enkelte temaer. Jeg vet om flere som er forsiktige når det gjelder radikalisering, religion og seksualitet. Man frykter at folk skal bli brydd. Vi blir krenket på vegne av andre hele tiden, sier Sørum.
Posisjon er svekket
Sørum vil riktignok ikke svartmale ytringsfrihetens kår helt.
– I boken skriver Yuval Noah Harari at ting aldri har vaert så bra som nå. Det gjelder også litteraturen, den har aldri vaert så trygg som i dette århundret. Det er ikke farligere å vaere forfatter nå enn det var på 1960-tallet eller 1930-tallet, sier Sørum.
Samtidig mener han litteraturens posisjon i samfunnet er svekket siden årtusenskiftet. Grunnen er at stadig faerre bruker tiden sin på å lese bøker.
– Det er lenge siden forfattere dominerte verdidebatter. Derfor er det få som ville stått på barrikadene for forfatteres frihet og sikkerhet. Hvis en kjent norsk forfatter blir drept for noe de har
skrevet, tror jeg det ville vaert en tankevekker, sier Sørum.
Mer forsiktige
Poet Joanna Rzadkowska er stort sett enig med Lars Saabye Christensen.
– Litteraturen er blitt et sted hvor man får bekreftet sine forestillinger. Jeg mener den heller må utfordre leseren. Forfattere må ikke bli redde for å krenke leseren. Hvis alt blir lett fordøyelig, blir litteraturen uviktig, sier Rzadkowska.
– Hvilke temaer tror du norske forfattere ikke tør å ta i?
– Myten om den snille nordmannen som er medlem i fagforening og aldri går glipp av en dugnad er noe få pirker i.
Nordmenn er delaktige i diskriminering, sosial dumping og hvitsnippkriminalitet. Dessuten er mange fullstendig ignorante når det gjelder klimaendringer og fulle av fordommer mot innvandrere.
– Hvilke hendelser har ført til den situasjonen som Saabye Christensen beskriver?
– Da Åsne Seierstad tapte den første rettssaken i forbindelse med Bokhandleren i Kabul, kunne de krenkede slå tilbake. Etterpå tror jeg forfattere ble mer forsiktige, sier Rzadkowska.