Bønder som ikke vil forhandle, tar sjanser

BØNDENES organisasjoner har brutt forhandlingene med staten om jordbruksavtalen.

Dermed vil jordbruksavtalen bli fastsatt av Stortinget, uten forhandlinger med bøndene.

Det er dristig av Bondelaget og Småbrukarlaget. Bondeorganisasjonene bryter på tross av at det ser ut til at Regjeringen var beredt til å akseptere at bøndene får høyere inntektsvekst enn rammen for lønnsoppgjørene på snaut 2,5 prosent.

Bøndenes inntekter fra gården har dessuten økt betydelig når vi ser hele stortingsperioden under ett.

OPPSLUTNINGEN OM jordbruket er stor.

I motsetning til andre naeringsdrivende har bøndene gjennom sine organisasjoner en vel innarbeidet rett til å forhandle hvert år med Regjeringen om rammevilkår og statlige tilskudd.

I år har bøndenes organisasjoner kommet til at dette ikke er nok.

I slike situasjoner er vanlig praksis at Stortinget fastsetter at statens åpningstilbud skal gjelde som jordbruksavtale. Slik er det for å avskjaere mulighetene for at bøndene skal få en slags dobbelt forhandlingsrett, først med Regjeringen og så med Stortinget.

Nå appellerer bondeorganisasjonene til Stortinget om å overprøve Regjeringen.

I år er det valgår. Dessuten er Senterpartiet i siget. Begge deler øker sjansen for at bondeorganisasjonenes taktikk kan føre frem.

Denne gevinsten vil i så fall ha sin pris.

Oppslutningen om bøndenes spesielle forhandlingsrett kan svekkes hvis deres organisasjoner også skal ha adgang til bedrive et politisk spill overfor Stortinget.

BONDELAGET argumenterer med at bønder lever av kroner og ikke prosenter. De vil ha like store kronetillegg som «andre».

Det er ikke enkelt å sammenligne naeringsdrivende og lønnstagere. For mange bønder kommer dessuten det meste av inntekten fra virksomhet utenom gården.

I jordbruksoppgjøret forhandles det om regnestykker hvor en forsøker å se isolert på inntekten fra gården.

Men det er neppe noe problem å finne andre grupper, saerlig blant lavtlønte, med lavere kronetillegg. Disse vil bøndene neppe sammenlignes med. Sakens kjerne er at med høyere prosentvise tillegg blir den relative forskjellen opp til høytlønte mindre.

Dette er den målestokken som resten av norsk arbeidsliv forholder seg til. Det er slik inntektsutjevning skjer i praksis.

Det finnes neppe andre organisasjonsledere som ikke ville skryte hvis de for sine medlemmer hadde greid å forhandle frem klart større prosenttillegg enn andre.

Dette er en matematikk som også bondeorganisasjonene bør forholde seg til.

Oppslutningen om bøndenes spesielle forhandlingsrett kan svekkes hvis de også skal ha adgang til bedrive et politisk spill