Kampen om åpenhet
Er Forsvaret på vei inn i en åpenhetens blindsone?
Det foregår en dragkamp om fagbladet F – Forsvarets forum. Nå har den nådd Stortinget i form av et skarpt brev fra Sps Liv Signe Navarsete til forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide. For sterke krefter i både Forsvarets ledelse og Forsvarsdepartementet vil legge ned dette forsvarsfaglige vannhullet i vårt medielandskap.
Begrunnelsene varierer. Fra økonomi – via at man ikke lenger ser seg tjent med bladet – til at det er prinsipielt galt å holde seg med et slikt forum. Etter drøyt tre tiår er år man nå begynt å interessere seg for prinsipper. Og det for å finne grunner til å gravlegge bladet.
Forsvarets forum gir ikke bare helt avgjørende bidrag til den åpne og opplyste samtalen om Forsvaret – uansett hvor høyt opp den står på vår nasjonale dagsorden. Slik har Forsvarets forum representert et uhyre viktig bidrag til å vedlikeholde både kunnskap og interesse på et avgjørende samfunnsfelt.
Problematisk frihet
Da Thorvald Stoltenberg som forsvarsminister etablerte Forsvarets forum, var det med en visjon om å skape mer åpenhet og øke folks kunnskap om det norske forsvaret. Samtidig ble det gjort en pionérinnsats ved at bladet både skulle forplikte seg på Redaktørplakaten og Vaer varsom-plakaten.
Den gang var dette helt spesielt. Nå gjelder det mange av de fagmediene som har offentlige etater som utgivere. Men nå virker det som om man plutselig har funnet ut at dette er et problem.
Det er det selvsagt ikke. Snarere er det nok Forsvarets forums frie stilling som defineres som problematisk. Den strømlinjeformede informasjonen er blitt vår tids departementale melodi. Da oppleves nok uavhengighet som dissonans.
Forsvarets forum blir lest. Derfor er protestene mot nedleggingstrusselen kraftige fra alt fra forsvarsansatte til soldattillitsvalgte. Norsk Presseforbund slutter seg til og advarer mot at en nedleggelse vil skape en blindsone i samfunnet som ikke dekkes godt nok.
Befalets Fellesorganisasjon stiller spørsmål ved om hensikten med nedleggelsen er å «kneble den frie journalistikken».
Overmannet statsråd
Ine Marie Eriksen Søreide har plassert seg selv i en underlig posisjon. Som fersk forsvarsminister erklaerte hun at åpenhet var viktig for henne: «Og da mener jeg ikke åpenhet som et honnørord, men reell åpenhet.»
Det er ingen grunn til å tro hun ikke mente dette. Praksis har imidlertid vist seg å snuble i intensjonene. Blant flere eksempler er det verste den høyaktuelle saken der Forsvarsdepartementet misbruker sikkerhetsloven for å hindre en åpen stortingsdebatt om Riksrevisjonens kritikk.
Hvis Ine Marie Eriksen Søreide nå blir statsråden som tvinger Forsvarets forum til taushet, ja, da blir dette historien om en politiker som lot seg overmanne av et miljø som ikke akkurat dyrker åpenhet som ideal.
Slikt er alltid et like trist som alvorlig syn.
Den russiske Krim-invasjonen plasserte igjen Forsvaret i sentrum av nasjonal politikk. Der vil man befinne seg en god stund fremover. Da er det et paradoks at det jobbes for å legge ned landets viktigste medium for nettopp forsvar og forsvarspolitikk. Paradokset blir enda større hvis det ender med at det er forsvarsministeren selv som velsigner gravleggingen av landets eneste åpne forsvarsstemme.
Forstå det den som kan.
Hvis Ine Marie Eriksen Søreide nå blir statsråden som tvinger Forsvarets forum til taushet, ja, da blir dette historien om en politiker som lot seg overmanne av et miljø som ikke akkurat dyrker åpenhet som ideal.