Vil sende deg i «rørpost» til København – raskt, grønt og billig
Hyperloop skal gjøre det mulig å reise 50 mil på en halvtime til en femtedel av prisen for å fly. MDG mener Norge bør sitte i førersetet.
– Rørpost mellom storbyer, det er det som er greia. Dette kan bli et område hvor Norge kan bruke eksisterende kunnskap for å utvikle høyteknologi for det 21. århundre, sier Per Espen Stoknes.
Han er fagansvarlig og forsker innenfor grønn innovasjon og grønn vekst på Handelshøyskolen BI og annenkandidat for Miljøpartiet De Grønne i Oslo.
Partiet, som har landsmøte denne helgen, skal behandle følgende forslag fra fylkeslaget i Østfold:
«I neste stortingsperiode utrede en hyperloopbane Oslo-København som kan dekke godstrafikken og persontrafikken.»
Partiets sentralstyre støtter forslaget.
Toppfart: 1200 km i timen
Begrepet «hyperloop» dukket første gang opp i 2012, da Tesla-gründer Elon Musk lanserte ideen om å sende folk i en slags rørpost mellom Los Angeles og San Francisco på USAs vestkyst.
Den omtrent 560 km lange turen, som i dag tar naermere seks timer i bil, skulle kunne gjøres unna på 35 minutter, ifølge Musk. Det forutsetter en gjennomsnittshastighet på 970 km i timen og en toppfart på 1200 km i timen.
Budsjettet på 7,5 milliarder dollar tilsvarte 45 milliarder kroner med davaerende kronekurs.
Mener Norge har kunnskapen
– Hyperloop-teknologien er under utvikling. Første sted i verden hvor dette kommer i drift over en viss distanse, blir trolig Dubai. Det jobbes hardt med å sikre finansiering til å bygge ut mellom San Francisco og Los Angeles. I tillegg tas det også initiativ til blant annet HelsingforsStockholm, sier Stoknes.
Han presiserer at MDG-forslaget dreier seg om å utrede, tenke trasévalg og se på økonomien.
– Dermed, når teknologien er modnet i pilotprosjekter i Dubai, USA og eventuelt Helsingfors-Stockholm, kan Norge vaere med å dra i gang en ny naering i det 21. århundret, sier han.
– Og da må myndighetene vaere med?
– Ja, det er ingen bedrifter som kommer til å dra dette i gang, siden det krever en veldig stor investorkostnad til forskning og utvikling. Myndighetene må med de første ti årene. Men kostnader til drift og vedlikehold antas å vaere veldig små, rundt 20 prosent av det flyselskapene har. Omtrent det eneste man bruker energi på, er å pumpe luft ut fra rørtunnelene for å komme naer vakuum.
Anslår 20 år før det er på plass
Avstanden mellom Oslo og Kø- benhavn, langs E6 via Malmö og over Øresundsbroen, er cirka 600 km. Men det er ikke gitt at traseen må gå på landjorden.
– Alternativene for hyperloop som krysser vann, er undersjøisk tunnel eller et rør senket ned i vannet. Er det noe vi i Norge kan, er det å drille i berg. I tillegg har vi en norsk subseanaering som eventuelt kan få rørene til å ligge stabilt i vann, mener han.
Stoknes tror ikke sikkerheten er noe problem.
– Når vil du anslå at dette kan vaere i drift fra Oslo?
– Det er vanskelig å si. Men det tar 10–15 år å bygge ut et oljefelt i Nordsjøen. Legg på fem til ti år til, så skriver vi 2037. Det er ikke saerlig lenge i et historisk verdensperspektiv, sier Stoknes.
Regjeringen: vei, bane og buss
Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) viser til at Regjeringen i Nasjonal transportplan (NTP) skisserer «et bredt og omfattende arbeid med å utvikle og ta i bruk ny teknologi.»
Statsråden mener hyperloop er en spennende teknologi som kan vise seg å ha livets rett, men:
– Det gjenstår samtidig å se om dette er billig og fungerer godt på de reisene hvor man i dag har størst utfordringer – hverdagsreisene til og fra arbeid. Vi kommer derfor fortsatt til å satse de største pengene på utbygging av vei, jernbane og gode bussløsninger , skriver Solvik-Olsen i en e-post til Aftenposten.