NRK knyttet alle pengeoverføringer til Romania til «bakmenn»

Dokumentaren om de kriminelle bakmennene i tiggernettverket i Bergen har fått mye kritikk.

NRK-dokumentaren forteller at de rumenske bakmennene tjener millioner på tigging, prostitusjon og narkotikahandel. De overfører penger til Romania via byråer som er «utenfor banksystemet». Deretter blir det opplyst at 100 millioner kroner er overført fra Bergen til Romania og over 700 millioner fra Norge til Romania de siste fem årene.

Skatteetatens valutaregister er NRKs kilde.

Tallene dekker totalen

Tallene i registeret dekker totale overføringer fra Norge og Bergen til Romania, både lovlig tjente penger og penger tjent på kriminalitet.

Registeret dekker overføringer gjort gjennom internasjonale pengebyråer som Western Union, MoneyGram og Ria. Overføringer gjennom bank er ikke inkludert.

– Hva forteller disse totaltallene om bakmennenes overføringer til Romania?

– Det vi vet, er at det er store overføringer fra bakmenn til Romania, og at dette for en stor del stammer fra kriminalitet, hovedsakelig prostitusjon, sier redaktør Odd Isungset i NRK Brennpunkt til Aftenposten.

– Hvorfor bruker dere tall som omfatter totale overføringer fra Norge?

– Vi har ikke grunnlag for å si hvor mye av dette som stammer fra organisert kriminalitet. Vi påstår heller ikke at de gjør det. Dette er de tallene vi kan finne i valutaregisteret, sier han.

Isungset fortsetter:

– Omtalen av tallene utgjorde omtrent ett minutt i dokumentaren, og vi har mange kilder som bekrefter at det nettverket vi omtaler, overfører penger på denne måten. Vi har dessuten en rekke dommer fra flere byer som viser at store pengebeløp fra tiggernettverk overføres gjennom dette systemet.

NRK Brennpunkt har tidligere fått kritikk for at flere av bildene de antatte bakmennene har lagt ut på nettet ikke har tilknytning til saken.

Konsesjon fra hjemlandet

De store internasjonale pengebyråene har konsesjon i sine hjemland, og tilsynet ligger der. Konsesjonen gir dem etter EØS-avtalen mulighet til å drive også i Norge uten saerskilt konsesjon her. De står for det aller meste av overføringene ut av Norge.

De har store agentnettverk som typisk er kiosker, dagligvarebutikker og internettkafeer. Der kan pengeoverføringene gjennomføres.

I fjor overførte privatpersoner 170 millioner kroner fra Norge til Romania via pengebyråene. I de to årene før lå beløpene noe lavere.

Pengebyråene konkurrerer med bankene fordi de ofte har store nettverk av agenter naer folk både i avsenderlandet og i mottagerlandet. Overføringen skjer ofte svaert raskt.

11.000 rumenere i jobb

Mange rumenere jobber i Norge. Statistisk sentralbyrås tall er slik for 2016:

11.126 jobbet i Norge, som bosatte her eller på korttidsopphold.

Det var 13.380 rumenske innvandrere, regnet eksklusive barn født av innvandrerforeldre.

I Bergen var det siste kvartal i fjor 1053 rumenere registrert i Folkeregisteret. Av disse var 689 i jobb.

– I lys av antall rumenere i Norge, hvordan vurderer du da tallene fra valutaregisteret?

– Vi er klar av at det er en god del rumenere i ordinaert arbeid i Norge. Det er ikke lett å få ordinaert arbeid uten bankkonto. Vi antar at mange av disse bruker banken for å overføre penger til Romania, og at de dermed ikke er omfattet av tallene i valutaregisteret. Pengebyråene er dessuten mye dyrere enn å bruke banken, sier Brennpunkt-redaktør Isungset.

Langtidsferie Spania