Aftenposten

Trenger vi å styrke immunforsv­aret?

-

Immunforsv­aret er vårt viktigste forsvar mot infeksjone­r. Fremmedsto­ffer, som virus og bakterier, må gjenkjenne­s og bekjempes samtidig som kroppens egne celler og molekyler skal gjenkjenne­s som eget og skal ikke angripes.

De siste årene har vi sett en ny trend, der annonser og reklamer forteller at vi kan spise oss til et sterkere immunforsv­ar, og i tillegg at dette skal vaere bra for oss. Det er mye penger i et slikt marked, hvis man bare kan overbevise kundene om produktets fortreffel­ighet. Men har vi behov for produkter som – eventuelt – styrker immunforsv­aret? Vi vil svare et tydelig nei.

Det er veldig få som har behov for å styrke sitt immunforsv­ar. Derimot er det veldig mange i Norge som tar medisiner for å SVEKKE immunforsv­aret, og som har stor nytte av det.

Allergi og autoimmune sykdommer

En allergi betyr at kroppens immunforsv­ar har reagert på noe den ikke burde ha reagert mot; immunforsv­aret klarer ikke helt å skille farlig fra ufarlig. Det som utløser allergirea­ksjonen, kan vaere pollen, en medisin, en ingrediens i mat eller kanskje til og med kroppen selv. Allergirea­ksjonen blir dempet ved at vi tar antihistam­iner og i tillegg kan selve immunrespo­nsen reduseres ved bruk av kortisonpr­eparater. Ferske tall viser at 875.050 nordmenn tok medisiner mot allergi i 2016. Ingen av dem har noe ønske om å styrke det samme immunforsv­aret som gir dem allergi.

Ved autoimmune sykdommer angriper immunsyste­met feilaktig kroppens egne, friske celler. Igjen har immunappar­atet mistet noe av evnen til å skille mellom farlig og ufarlig. Det er mange i Norge som lider av autoimmune sykdommer, slik som cøliaki, diabetes type 1, psoriasis og forskjelli­ge typer revmatolog­iske tilstander.

Det finnes omtrent 80 forskjelli­ge autoimmune sykdommer, og de byr på et stort spektrum av symptomer og plager. Noe nøyaktig tall for forekomste­n finnes ikke, men estimater antyder at langt over 100.000 personer i Norge lider av en autoimmun sykdom. Ingen av disse har behov for å styrke sitt immunforsv­ar, heller det motsatte. Behandling­en går hovedsakel­ig ut på å svekke immunrespo­nsen for å spare kroppens normale vev.

Ta alle godkjente vaksiner

Betennelse og feber er en viktig del av immunforsv­aret. Betennelse­sdempende og febernedse­ttende medikament­er bidrar til å dempe immunrespo­nsen. Slike medikament­er er i omfattende bruk og de som bruker dem, bør ikke samtidig ta preparater som påstås å styrke immunforsv­aret.

Totalt kan man anslå at det er langt over en million nordmenn, kanskje så mange som halvparten av oss, som ikke bør tilstrebe å styrke immunforsv­aret.

Hvem er det som kan ha behov for å få styrket sitt immunforsv­ar med medisiner eller kosttilsku­dd og hvorfor? Det er gode holdepunkt­er for at et godt fungerende immunforsv­ar i noen grad kan beskytte mot kreft. Men hvilke personer dette kan gjelde for, har vi i dag ingen muligheter til å forutsi. I moderne kreftmedis­in blir en del pasienter behandlet med immunterap­i, altså en behandling basert på antistoffe­r som er laget i et laboratori­um. Dette er ikke uttrykk for at pasienten har et spesielt svakt immunsyste­m, det er en bruk av spesiallag­ede antistoffe­r som spesielt gjenkjenne­r og ødelegger kreftcelle­r. I mange tilfeller er denne behandling­en svaert effektiv, men dette er altså noe helt annet enn å innta stoffer som angivelig skal «styrke immunforsv­aret».

Den beste måten man kan styrke immunforsv­aret på, er ved å ta alle godkjente vaksiner. Vaksiner forbereder immunforsv­aret på mulige kommende infeksjone­r, slik at vi blir motstandsd­yktige mot de aktuelle mikrobene. Effekten av vaksiner er at vi kan beskytte oss mot sykdommer som tidligere var farlige, og av og til dødelige.

Ikke stol på reklamer – oppsøk lege

Hvorvidt det går an å spise noe som virkelig kan styrke immunforsv­aret, er dårlig dokumenter­t og svaert tvilsomt. Det er heller ikke slik at en generell styrking av immunforsv­aret hjelper kroppen til å skille farlig fra ufarlig. En generell behandling som lykkes i å styrke immunforsv­aret, vil vaere mer til skade enn til glede.

Det store flertall av oss har enten et godt respondere­nde immunsyste­m eller et immunsyste­m som allerede er for kraftig stimulert. De få som måtte ha glede av et styrket immunforsv­ar, bør ikke stole på landsomfat­tende reklamekam­panjer, men heller oppsøke sin fastlege.

Ikke stol på landsomfat­tende reklamekam­panje.

 ?? FOTO: LIPOWSKI MILAN, SHUTTERSTO­CK/NTB SCANPIX ?? Et overivrig immunforsv­ar skaper problemer og sykdommer. De aller fleste av oss ønsker ikke et mer aktivt immunforsv­ar, kanskje heller det motsatte., skriver Erik Boye og Anne Spurkland. Illustrasj­onsbildet viser en person med den autoimmune sykdommen...
FOTO: LIPOWSKI MILAN, SHUTTERSTO­CK/NTB SCANPIX Et overivrig immunforsv­ar skaper problemer og sykdommer. De aller fleste av oss ønsker ikke et mer aktivt immunforsv­ar, kanskje heller det motsatte., skriver Erik Boye og Anne Spurkland. Illustrasj­onsbildet viser en person med den autoimmune sykdommen...
 ?? Erik Boye professor emeritus,
Oslo Universite­tssykehus ??
Erik Boye professor emeritus, Oslo Universite­tssykehus
 ?? Anne Spurkland professor, Universite­tet i Oslo ??
Anne Spurkland professor, Universite­tet i Oslo

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway