Åndsverkloven – et effektivt verktøy for kunstnerne
La det vaere helt klart: Det er kunstnerne som eier rettighetene og bestemmer hvordan det de lager skal brukes. Forslaget til ny åndsverklov styrker på flere punkter kunstnernes stilling. Jeg er derfor uenig med Synne Skouen når hun hevder det motsatte i avisen søndag 14. mai.
Lovforslaget styrker skapende og utøvende kunstneres posisjon, blant annet med forbud mot strømming av ulovlig innhold, en ufravikelig rett til rimelig vederlag og med styrking av håndhevingsreglene.
Den teknologiske utviklingen skaper utfordringer, men også muligheter. Samtidig som Regjeringen vil sørge for en fortsatt sterk satsing på kulturbudsjettet, vil vi bidra til at den kunsten som i større grad kan baere seg selv, kan få gjøre nettopp det. Det er ikke et enten-eller, men et både-og.
Et lovfestet krav til rimelig vederlag er viktig for å sikre inntekter på nye plattformer. Dette dreier seg også om forhandlinger som må løses mellom opphavsorganisasjonene og deres avtaleparter. Dersom det er som Skouen skriver, at strømming av en konsert på aftenposten.no ikke gir TONO-vederlag, er dette noe TONO må svare på. For loven er klar: slik fremføring er underlagt kunstnerens enerett.
Gjengivelsen av «klasseromsbestemmelsen» bygger på en rekke misforståelser. Den er en videreføring av gjeldende rett, og at den omfatter kopiering, er feil. Slik bruk skal klareres.
Den nye åndsverkloven er et balansert, teknologinøytralt, effektivt verktøy ment for å løse komplekse, digitale problemstillinger. Og den er utformet for nettopp å ivareta og sikre grunnlaget for skapende virksomhet. Men lovverk løser ikke kulturlivets utfordringer alene. Regjeringen vil legge til rette for gode rammevilkår. Men det er bransjen og kunstnerne som må utvikle baerekraftige inntektsmodeller i et marked som endrer seg svaert raskt. I et innlegg i Aftenposten gir barnehageeier Jørgen Kjørven uttrykk for at han føler seg angrepet av politikere som vil velferdsprofitørene til livs. Det er synd at Kjørven opplever det slik, for etter det jeg kan forstå, så er han ingen profitør.
Gjennom store offentlige investeringer og egeninnsats fra private barnehageeiere lyktes den rødgrønne regjeringen med å sikre full barnehagedekning. Barnehageloven skulle dessuten sikre at skattebetalernes penger kom barna i barnehagen til gode – og at private barnehager kunne ha «et rimelig årsregnskap», for ikke å tape egeninvesterte midler.
Siden den gang har barnehagesektoren vaert i stor endring. Oppkjøp og salg av barnehager er blitt big-business, og medieoppslag viser at noen barnehageeiere bygger seg opp store private formuer. Det er grunn til å spørre seg om barnehageloven godt nok sikrer at offentlige tilskudd blir brukt til det de skal. SV er åpen for å diskutere ulike løsninger. Men da må vi komme opp av skyttergravene og tørre å diskutere de utfordringene barnehagesektoren nå står overfor.